Er det helt merkelig at jeg føler en ro innvendig nå?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med en slags angst om hva folk tenker om meg, og jeg grubler veldig mye og har en slags selvforakt til meg selv. Har alle symptomer på adhd også og skulle egentlig startet utredning nå.. men nå etter at dette koronaviruset kom så er det akkurat som om jeg har blitt mer tilfreds i egen tilværelse og sinn. Føler en slags "zen" følelse. Vanskelig å beskrive, men akkurat som at jeg føler at fokuset på meg er borte og jeg føler meg mer anonym nå selvom det sikkert aldri har vært noe spesielt fokus på meg og jeg har sikkert vær like anonym før dette skjedde. 

Altså... veldig vanskelig å sette ord på dette, men prøver. Jeg må også si at jeg samtidig håper for guds skyld at dette viruset forsvinner fort som faen og syns ikke det i seg selv er noe kult, men det er kanskje bare meg selv som fokuserer på noe annet enn meg selv, og at det er det jeg føler på? Jeg tenker jo egentlig bare på dette viruset og hygiene hele tiden og ikke så mye på mine egene personlige problemer. 

Er det flere som føler det sånn? At du er roligere i hodet nå om dagen? 

Anonymkode: b3bda...e22

[AnonymBruker]

Helt greit å føle det sånn, og du er ikke den eneste. 

Ikke at vi ikke er bekymret for helse og økonomi, men det går samtidig an å føle at livet har blitt... enklere? At mye av det som ellers er kjipt og vanskelig, er skrelt bort? Man sitter plutselig igjen med det som virkelig betyr noe. Dine nærmeste, eller om du er enslig, trivselen i eget selskap. Muligheten til å lese, lytte til musikk, gå en sakte kveldstur.

Vanligvis så blir vi jo fortalt at vi hele tiden må yte mer, oppnå mer, bli bedre, bli vakrere, vi får aldri ro til å hvile. Bestandig noe som krever oppmerksomheten vår og får oss til å føle oss inadekvate. Så skjer det en krise, og man merker så tydelig at alt presset bare er noe samfunnet har konstruert. Vi piskes av gårde for å være mer produktive og for å kjøpe flere ting, mens egentlig er jo livet det som skjer her og nå. 

Selv har jeg ikke brukt sminke på over en uke nå, og kan se at huden min gløder i speilet. Har også hatt tid til å lage skikkelig næringsrike måltider. Det er sånt man får mulighet til, når man ikke er der ute og presterer og stresser hele tiden. Ikke har jeg shoppet eller blitt utsatt for noe særlig reklame denne uka. Jeg kjenner en ro, selv om framtiden aldri har vært mer usikker.

Anonymkode: 0f2b1...816

[AnonymBruker]

Jeg føler på litt av det samme. At de problemene jeg har hatt i livet til nå virker litt mindre, at jeg nesten har overfokusert litt på det og nå ser det i en større sammenheng. Om det gir mening. 

Anonymkode: 6d241...ea5

[AnonymBruker]

Har faktisk merket dette, jeg også. Alt annet tar liksom fokus. 

Anonymkode: acd1f...aaf

[AnonymBruker]

Nettopp derfor jeg elsket å jobbe. Konstant unntakstilstand og kunne aldri tenke på meg selv. 

Anonymkode: fdac4...561

[AnonymBruker]

Synes ikke det er merkelig. 

Jeg unner deg det virkelig! Det er viktig med fred, også i katastrofer. Jeg tror til og med at det er en helende effekt for mange mennesker og jord at noen er zen oppi dette. 

 

Takk for at du skriver om det og minner oss om det merker at det er en god påminnelse!

Anonymkode: cc17a...d69

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler på litt av det samme. At de problemene jeg har hatt i livet til nå virker litt mindre, at jeg nesten har overfokusert litt på det og nå ser det i en større sammenheng. Om det gir mening. 

Anonymkode: 6d241...ea5

For meg gir det mening ihvertfall, føler at dette har lært meg noe, at det finnes viktigere ting å tenke på her i verden enn måten jeg dreit meg ut på byen forige helg f.eks. eller den litt ubetenkte tingen jeg sa til en kollega, som ikke var ment sånn... osv... for meg er dette en befrielse og jeg føler meg også viktigere nå som helsepersonell og føler at jeg er nyttig. Rett og slett fått bedre selvfølelse av hele koronan og grubler ikke på noe særlig annet enn at jeg må passe på å ikke smitte andre. Hjemme har jeg det helt fantastisk, ingen planer, ingen "må finne noe å ha på meg til bursdagen til ***" "må møte til den og den avtalen, før jeg skal ditt og datt også må jeg rekke å lage middag før det og det" det er jobbing på jobb (jobber natt alene🤩) også er det ingen planer og gjøremål når jeg kommer hjem, og ingenting jeg går glipp av fordi ingen gjør noe gøy uansett. Jeg trener styrke hjemme, går og jogger turer ute i sola, nesten ingen folk å se, lager goood mat, ser på netflix, kjører turer med høy musikk, telefonsamtaler med venner og vet med 100% sikkerhet at jeg ikke skal noen ting før jeg skal på jobb igjen. Og ingen tenker over den "teite" meg fordi alle har nok å tenke på for tiden. Føler liksom at alle måkene som har sittet å kakka i hodet mitt har flydd sin vei. 

Anonymkode: b3bda...e22

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt greit å føle det sånn, og du er ikke den eneste. 

Ikke at vi ikke er bekymret for helse og økonomi, men det går samtidig an å føle at livet har blitt... enklere? At mye av det som ellers er kjipt og vanskelig, er skrelt bort? Man sitter plutselig igjen med det som virkelig betyr noe. Dine nærmeste, eller om du er enslig, trivselen i eget selskap. Muligheten til å lese, lytte til musikk, gå en sakte kveldstur.

Vanligvis så blir vi jo fortalt at vi hele tiden må yte mer, oppnå mer, bli bedre, bli vakrere, vi får aldri ro til å hvile. Bestandig noe som krever oppmerksomheten vår og får oss til å føle oss inadekvate. Så skjer det en krise, og man merker så tydelig at alt presset bare er noe samfunnet har konstruert. Vi piskes av gårde for å være mer produktive og for å kjøpe flere ting, mens egentlig er jo livet det som skjer her og nå. 

Selv har jeg ikke brukt sminke på over en uke nå, og kan se at huden min gløder i speilet. Har også hatt tid til å lage skikkelig næringsrike måltider. Det er sånt man får mulighet til, når man ikke er der ute og presterer og stresser hele tiden. Ikke har jeg shoppet eller blitt utsatt for noe særlig reklame denne uka. Jeg kjenner en ro, selv om framtiden aldri har vært mer usikker.

Anonymkode: 0f2b1...816

Ja det er sant, nå får vi tid til å komme tilbake til dem vi virkelig er, få helet oss selv. Det er deilig. Jeg sover myyyyye bedre også. Har endelig fått en god rytme på søvnen min, sikkert pga at mye av tankespinnet har forduftet. Føler meg klarere, renere og friere i kropp og sinn. Litt rart da vi egentlig er ganske fanget fortiden. Ja, fremtiden er usikker, men det gjelde liksom alle og ikke bare meg, så tenker ikke noe på det, ikke noe jeg alene får gjort med det uansett. 

Anonymkode: b3bda...e22

[AnonymBruker]

Alle følelser er legitime. Jeg har det helt motsatt og har aldri vært mer urolig enn det jeg er nå. Altfor mye tid i mitt eget hode, alt for mange bekymringer. 

Anonymkode: 4a2fb...9d0

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke det er merkelig. 

Jeg unner deg det virkelig! Det er viktig med fred, også i katastrofer. Jeg tror til og med at det er en helende effekt for mange mennesker og jord at noen er zen oppi dette. 

 

Takk for at du skriver om det og minner oss om det merker at det er en god påminnelse!

Anonymkode: cc17a...d69

Det er fint at det kan være en påminnelse for noen

Anonymkode: b3bda...e22

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Alle følelser er legitime. Jeg har det helt motsatt og har aldri vært mer urolig enn det jeg er nå. Altfor mye tid i mitt eget hode, alt for mange bekymringer. 

Anonymkode: 4a2fb...9d0

Hva bruker du dagene dine på da? Hva med å gå noen lange turer om dagen i fin natur og frisk luft, prøve å pleie deg selv litt? Les deg opp om noe og lær deg noe nytt og nyttig? Øv deg på å bake eller lage mat? Rydd, sorter, vask.. 

Anonymkode: b3bda...e22

[AnonymBruker]

Shit så rart, føler det nesten likt. Vanskelig å sette ord på, men det var akkurat som at noe av angsten slapp taket forrige helg. Jeg lever i konstant beredskap ellers pga angst diagnose, og plutselig nå er det jeg som er den rolige, og som støtter andre. Blir litt høy på meg selv. Veldig uvant.

Neida. Men det er helt rart. Er såklart fortsatt bekymret, men hva kan man gjøre, må bare ta en dag av gangen nå.

Klem til deg TS  

Anonymkode: ad132...e6d

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik. Var godt å lese at andre også har det slik. En merkelig rolig tilstand når alt er kaos. Trodde jeg var litt smårar jeg nå

Anonymkode: 8fd17...f42

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg var mange år utenfor samfunnet fra tenårene av, men har vært yrkesaktiv og levd det "vanlige, hektiske" småbarnslivet de siste årene nå. Jeg har følt meg tilfreds med livet og likt hvor jeg har vært. 

Men nå får jeg plutselig sove nok, jeg får sitte i ro og spise, jeg får lage næringsrik mat som tar lang tid å lage, jeg får brukt masse tid med barnet mitt og virkelig blitt kjent med henne på en ny måte.  Har alltid vært flink til å bruke mye tid med henne i de helgene hun ikke er hos faren, men i en vanlig hverdag er det rett og slett veldig lite tid.  

Jeg er stresset og redd angående fremtiden. Er permitert og aner ikke hva som vil skje, om vi kan bli boende her vi bor nå eller ikke. 

Men akkurat nå kan jeg være her og nå og bar3 ta det litt som det kommer. I tillegg har jeg veldig liten kontroll over det meste som skjer nå mens jeg er vant til å ha kontroll på alt og fikse alt. Så det er litt lettende på en måte. Når det er sagt så gleder jeg meg til hverdagen er tilbake på plass! Gleder meg spesielt til å kunne være sosial igjen.

Anonymkode: e0cf9...922

[AnonymBruker]

Jeg føler også på en indre ro. Har veldig lav stressterskel, og i hverdagene går jeg konstant med kroppen i helspenn. Blir så vanvittig sliten av å omgåes så mange mennesker hele tiden. Tennene gnisser også visst, tannlegen kommenterer det. Søvnen som har vært helt ute av kontroll har plutselig normalisert seg. Nå kan jeg stå opp i åtte tiden. Slipper reisevei til jobb, og får vært uten en time eller to og trene på ettermiddagen. Skulle ønske kroppen kunne fungere slik til daglig. Er jo nesten et tegn på at noe må endres. 

Anonymkode: 089dc...4c4

[Rosatoast]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid slitt med en slags angst om hva folk tenker om meg, og jeg grubler veldig mye og har en slags selvforakt til meg selv. Har alle symptomer på adhd også og skulle egentlig startet utredning nå.. men nå etter at dette koronaviruset kom så er det akkurat som om jeg har blitt mer tilfreds i egen tilværelse og sinn. Føler en slags "zen" følelse. Vanskelig å beskrive, men akkurat som at jeg føler at fokuset på meg er borte og jeg føler meg mer anonym nå selvom det sikkert aldri har vært noe spesielt fokus på meg og jeg har sikkert vær like anonym før dette skjedde. 

Altså... veldig vanskelig å sette ord på dette, men prøver. Jeg må også si at jeg samtidig håper for guds skyld at dette viruset forsvinner fort som faen og syns ikke det i seg selv er noe kult, men det er kanskje bare meg selv som fokuserer på noe annet enn meg selv, og at det er det jeg føler på? Jeg tenker jo egentlig bare på dette viruset og hygiene hele tiden og ikke så mye på mine egene personlige problemer. 

Er det flere som føler det sånn? At du er roligere i hodet nå om dagen? 

Anonymkode: b3bda...e22

Kanskje du føler deg roligere, fordi du "blir bedt" om å gjøre noe?
Du kan ikke gå ut etc slik som tidligere, dermed roer tankene og følelsene seg deretter.
Fordi du holder deg mer i ro og for deg selv. Det er bare sunt og alle burde oppleve den roen du beskriver  
Har den roen ofte og har lært meg å "fremkalle" den, det er herlig og det får deg til å leve her-og-nå.

[AnonymBruker]

Så fint å se at jeg ikke er alene om å føle det sånn, har ikke turt å si det høyt til noen, men tror folk merker på meg at jeg kanskje er gladere og roligere🤷‍♀️ uten at noen har nevnt det. Ikke at jeg har møtt noen andre enn kollegaer i vaktskifte, men snakker jo mye med venner på tlf. 

Jeg trodde ikke at jeg skulle få sånne svar som det her faktisk! Jeg var forberedt på å få masse dritt kommentarer som at jeg f.eks virker psycho eller noe.. men tydelig at dette er noe mange føler på! Og som en over sa er det tydelig at det er mye som må endres i samfunnet når man føler at verden er normal når den rakner og føles ut som at den rakner når den er normal. 🤷‍♀️ det er jo noe som ikke stemmer da altså. 

Anonymkode: b3bda...e22

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt så lite angst som dette på så lenge jeg kan huske. 

Anonymkode: f751f...4d9

[AnonymBruker]

Dette minte meg om denne artikkelen: https://www.vice.com/en_us/article/9kp5p8/when-bad-circumstances-make-anxiety-vanish

Anonymkode: 80072...5fc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid slitt med en slags angst om hva folk tenker om meg, og jeg grubler veldig mye og har en slags selvforakt til meg selv. Har alle symptomer på adhd også og skulle egentlig startet utredning nå.. men nå etter at dette koronaviruset kom så er det akkurat som om jeg har blitt mer tilfreds i egen tilværelse og sinn. Føler en slags "zen" følelse. Vanskelig å beskrive, men akkurat som at jeg føler at fokuset på meg er borte og jeg føler meg mer anonym nå selvom det sikkert aldri har vært noe spesielt fokus på meg og jeg har sikkert vær like anonym før dette skjedde. 

Altså... veldig vanskelig å sette ord på dette, men prøver. Jeg må også si at jeg samtidig håper for guds skyld at dette viruset forsvinner fort som faen og syns ikke det i seg selv er noe kult, men det er kanskje bare meg selv som fokuserer på noe annet enn meg selv, og at det er det jeg føler på? Jeg tenker jo egentlig bare på dette viruset og hygiene hele tiden og ikke så mye på mine egene personlige problemer. 

Er det flere som føler det sånn? At du er roligere i hodet nå om dagen? 

Anonymkode: b3bda...e22

Det du vil frem til er at det føltes før som om du var den eneste passasjeren på et fly som holder på å styrte. Nå som hele samfunnet lider, så er det "alle er i samme båt", og "alle styrter sammen". Det kan gi en slags ro. 

Kan sammenlignes med det jeg hørte fra en fyr. Han sa at det å være fattig er verre i et rikt land, siden man blir sett med forakt av de rike. Men er du fattig i et fattig land, så er det normaltilstanden (det er dette som er stikkordet, da man ikke skiller seg negativt ut). 

Anonymkode: 0a8e4...74c