Bulimi i koronaens tid

[AnonymBruker]

hei. egentlig vært 'frisk' en del år nå, men har en tendens til å få tilbakefall i tider jeg er veldig stressa/usikker på hva som kommer til å skje/lite oversikt over dagene(/rutiner?). Prøver så godt jeg kan å holde på rutiner, men faller fort i fella med å spisespisespise og det som følger etter. Ikke sååå lett heller da jeg har mindre konkrete gjøremål fordi jeg nettopp har droppa ut av studiet og skulle begynne å jobbe nå (som såklart ikke skjer..).

Noen med tips? er så redd for å bli fanget i dette igjen. vil samtidig ikke belaste helsevesenet noe ekstra i disse tider fordi jeg er lat og har null impulskontroll

Anonymkode: 6b1b2...468

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Har det på samme måte, egentlig vært relativ bra i nesten et år, men har nå fått tilbakefall. Og på grunn av situasjonen med corona er det sikkert ingen vits å ta kontakt med fastlegen. 

 

 

Anonymkode: 9f5e8...529

[AnonymBruker]

Jeg har også psykisk sykdom, og skulle egentlig starte i et gruppetilbud, men blir jo fint lite av det... Så det går nå sin gang med, ja, skal ikke si hva for da blir tråden stengt. Men jeg kan foreslå SOS chat og 7 cups of tea som noen alternativer å hjepe seg litt med.

Anonymkode: bf760...b81

[AnonymBruker]

Bulimi er en sykdom og er ikke «lat og null impulskontroll». 

Det som har hjulpet for meg for å bli bedre fra spiseforstyrrelse (kombinert type) har vært å kjenne igjen hva som trigger anfall. Dette er en lang prosess (brukte ett år hos psykolog). Så er det for meg syv steg fra normal til anfall. Om man klarer å kjenne igjen at man er på vei til å få et anfall, så kan man prøve bremse det. Her er det ulike mestringsstrategier og man må finne hva som hjelper for deg.
 

For meg er også en fast måltidsrytme viktig for å forhindre overspising. 

Noen strategier kan være: Ta en dusj. Lakke neglene. Ringe en venn (enten for å prate vanlig, eller en venn som vet om situasjonen og du kan betro deg til om det hjelper deg (for noen er det igjen en ny trigger). Gå en rolig tur. Yoga. Legge deg under dyna og se en film. Rydde i klesskapet. Håndarbeid - holde henda opptatt med noe, gjerne kombinert med musikk/podcast/lydbok eller en lett tv serie. Håndarbeid kan være strikking, hekling, brodering, maling, tegning, perling osv.  Ordne håret og sminke seg. Lese en bok. Lage en god kopp kaffe/te og sitte på verandaen, høre på radio. Eller helt andre ting, du må finne hva som funker for deg. Lykke til 💛

 

 

Anonymkode: 4f13b...5bc

[followURdreams]

Har det på samme måte, begynte å få litt mer kontroll på trening (x2/uke) og måltidsrytme, og behandling to ganger i uka på dps. Nå er jeg tilbake i gamle spor, og det er så vanskelig. «Fint» å høre at jeg ikke er alene om dette i denne tide . Hvis noen har gode råd, så setter jeg umåtelig stor pris på det 🙏 God bedring TS og alle andre som sliter med det samme ❤️

[AnonymBruker]

Jeg også har fått tilbakefall av bulimi pga denne forbanna isolasjonen!

Hadde regjeringen sagt at isolasjonen varer i 4 uker, så kunne jeg (og alle andre sikkert) sikkert slappet av. Men det at det er så uvisst, masse skremsel på nettet, og hører at dette kan vare i både 1 måned og kanskje 1 år, gjør at jeg blir så stresset og syk at bulimi er eneste måte for meg å kontrollere/overdøve følelsene på når DPS er stengt!

Anonymkode: a11d2...e74

[_popcorn_]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, mod