Noen spørsmål om en doktorgrad.

[AnonymBruker]

Her kommer noen spørsmål om en doktorgrad:

Spørsmål 1: Hvor mye bør en doktorgradsstudent forvente å jobbe i uka for å

klare å fullføre en doktorgrad innenfor normert tid?

Spørsmål 2: Hvilke andre ting bør en person tenke igjennom før h*n søker på en doktorgrad?

Jeg er klar over at man bør tenke over hvilke jobbmuligheter og om man har interesse nok. I mitt spørsmål nummer 2 spør jeg altså

om hvilke andre ting som man også bør tenke på før man tar en doktorgrad.

Anonymkode: 32d7b...c94

[AnonymBruker]

1) Kommer helt an på. Noen jobber veldig mye. Jeg jobbet vanlig arbeidstid og var ferdig til normert tid. 
2) At du virkelig har tatt inn over deg at det er en forskerutdanning. Særegenhetene ved akademia. Publiseringspress. Om du er strukturert nok. Og at du kommer til å gå på en smell eller tre underveis, det er en del av prosessen. 

Anonymkode: 67948...41c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

1) Kommer helt an på. Noen jobber veldig mye. Jeg jobbet vanlig arbeidstid og var ferdig til normert tid. 
2) At du virkelig har tatt inn over deg at det er en forskerutdanning. Særegenhetene ved akademia. Publiseringspress. Om du er strukturert nok. Og at du kommer til å gå på en smell eller tre underveis, det er en del av prosessen. 

Anonymkode: 67948...41c

Takk for gode innspill.

Anonymkode: 32d7b...c94

[AnonymBruker]

1) Kommer an på. Jeg jobbet normaldag + ca. 2 timer på det jevne, samt en del i helger. Noe av "overtiden" skyldtes riktignok tilgan på labfasiliteter. Men flere av mine medstuderende klarte seg fint med noenlunde normaldag.

2) Om du er villig til å legge inn det som trengs av arbeid. Selv er jeg ikke supersmart så jeg måtte jobbe for det, andre som er mer intelligente enn jeg klarte seg med færre timer. Er ellers enig i at du må tenke over at det er en forskerutdannelse. Jeg tok med meg utdannelsen ut i næringslivet og har på ingen måte fått betalt for den, verken i lønn eller oppgaver. Men på den annen side så angrer jeg ikke på de årene. Det var morsomt og interessant og problemløsningssystematikken jeg vente meg til har jeg fått mye bruk for siden. 

Anonymkode: 8d05f...04a

[AnonymBruker]

1) Det kommer an på. Selv jobbet jeg overtid hele tiden, men klarte ikke å fullføre på normert tid. Det kan være mange grunner til det, men for min del handlet det litt om at jeg måtte jobbe hardt for det, og litt om at livet av og til kom i veien. Jeg opplevde ikke de verste tingene i privatlivet, men det skal ikke så mye til når man fra før har tynnslitte nerver pga. jobben man har.

2) Som jeg hintet til over, ville jeg vært forberedt på at det for noen er beinhardt å komme seg gjennom dette. Det tærer på psyken. For å bruke en klisjemetafor: Det er mange motbakker, og hver gang du kommer opp en motbakke, oppdager du en ny og ofte brattere motbakke. Dette går over flere år. Man blir vurdert hele tiden, og i akademia er det sjelden ros å få. Man kan ende opp med å gå rundt å føle seg (for) dum hele tiden.

Det kan hende du vil føle deg ensom, skikkelig mutters alene, med et altfor stort og umulig prosjekt. Det kan hende at du daglig lurer på om du bare skal slutte. Et liv i en sliten hytte uten innlagt vann, men også uten akademiske forpliktelser, kan virke som himmelen.

Mange sier det er fint å kombinere stipendiatlivet med barn og samliv, men det er også vanskelig: Man kan lett ende opp som den som oftest er hjemme med syke barn, for det er ingen møter man må være på, og fristen er to år fram i tid. Men det er ingen som gjør jobben for deg mens du er borte, og tiden flyr og flyr og flyr. Man kan få dårlig samvittighet fordi man er på jobb når man kunne vært hjemme med barn og familie, samtidig som man får dårlig samvittighet for at man ikke er på jobb når man er hjemme med barn og familie.

Når alt det er sagt: Det var helt fantastisk å klare det! Den følelsen ville jeg aldri vært foruten. Med andre ord: Alt i alt var det helt klart verdt det, både for selvfølelelsen og for karrieren.

 

Anonymkode: 2d7eb...5e7

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. Det er forståelig at det kan være mange motbakker underveis for å få fullført doktorgraden. Jeg er klar for å møte disse motbakkene og å mestre de.

Anonymkode: 32d7b...c94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode svar. Det er forståelig at det kan være mange motbakker underveis for å få fullført doktorgraden. Jeg er klar for å møte disse motbakkene og å mestre de.

Anonymkode: 32d7b...c94

Det spørs hva PhD er i. Flere PhD retninger lønner seg ikke i det hele tatt fordi Norge er lite og har ikke den type store forskninssentre som andre land har. Så med mindre PhD-en er innen medisinske eller teknologiske felt, så vil det være betydelig fare for at PhD-en vil by på problemer om den er innenfor retninger som humaniora eller samfunnsvitenskap.

Mange PhD-kandidater avslutter heller ikke sin PhD og de dropper ut. Drop-out prosenten er litt høyere blant PhD enn blant videregående skoleelever.

https://www.aftenposten.no/norge/i/RO8W/mange-fullfoerer-ikke-doktorgraden

F eks, PhD i et humanistisk felt ved UiO. Hele 50% fullfører ikke i det hele tatt.

Det jeg har lagt merke til de siste årene er at mange utenlandske søkere tar PhD i Norge. Mest sannsynlig fordi det er ingen skolepenger her i tillegg til at de får rikelig betalt som stipendiat i forhold til landet de kommer ifra. Men er man norsk statsborger, så er ikke regnestykket like lønnsomt  spesielt for retninger jeg har nevnt over.  

Nesten halvparten av de som tar PhD i Norge er utenlandske og de har en tendens til å ta mer teknologiske PhD-er, slik at norske statsborgere har en tendens til å klynge seg rundt humaniora og samfunnsvitenskap - og det er typisk kvinner som har fått for seg at dette er "noe de bare må gjøre", uten å forstå at det lønner seg veldig lite.

https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2019/11/22/Like-mange-utlendinger-som-nordmenn-tar-doktorgrad-p%C3%A5-NTNU-20388662.ece

https://www.universitetsavisa.no/forskning/2019/09/02/10-ganger-flere-utlendinger-tar-PhD-i-Norge-enn-hva-norske-tar-i-utlandet-19817740.ece

En ting til som er viktig å få med seg er at en del potensielle PhD-kandidater har fortsatt en naiv forestilling om at de skal få en professor stilling omtrent dagen etter at de er ferdige med sin PhD. Sånn er det ikke lenger, og det spiller strengt tatt ikke noe rolle om det var slik for noen i la oss si 2010 eller 2012. For nå er året 2020 og det jeg sier vil gjelde i minst like stor grad i 2025, nemlig at det er altfor få akademiske stillinger ledig i forhold til antallet PhD-er Norge "produserer". 

 

Anonymkode: ca7a1...ba6

[AnonymBruker]

Det stemmer. Før var doktorgrad nesten ensbetydende med karriere innen akademia. Sånn er det ikke lenger, så mange får jobber innenfor næringslivet eller i stillinger i det offentlige utenfor akademia. Det er ikke stillinger i akademia til alle - ikke så rart, siden antallet doktorgrader har økt betydelig. Jeg tenker også det er positivt at folk har innsett at kompetansen ikke kun er relevant for akademia.
Men det er klart at fagområdet man tar doktorgrad innen har betydning for hvor attraktiv man er på jobbmarkedet utenfor akademia. 

Anonymkode: 67948...41c

[AnonymBruker]

Noe som også er verdt å tenke på, er at de som går rett ut i jobb etter mastergrad, kan få et yrkesmessig fortrinn framfor de som tar en doktorgrad. Mens doktorgradsstipendiaten bruker tiden på å gjøre ferdig graden sin, opparbeider de som går ut i arbeid etter master flere års yrkeserfaring og knytter kontakter i bransjen. I flere tilfeller vil en slik kandidat være å foretrekke for arbeidsgiver. En med doktorgrad blir på den andre siden veldig spesialisert på en mindre felt, og dermed mindre allsidig på andre fagområder. 

Anonymkode: db4b5...238

[AnonymBruker]

Jeg tenker at arbeidsmarkedet innen akademia er såpass usikkert at ingen bør ta doktorgrad om de ikke er fornøyde med doktorgraden som et mål i seg selv. Altså, om du trives med selvstendig arbeid og forskning, lønna som stipendiat er tilstrekkelig, du er inneforstått med at det er høyst usannsynlig at du får jobb i akademia, men du fremdeles syns det ville være verdt det for deg personlig, kjør på. 

Vanskelig å svare på arbeidstimer -- jeg kjenner stipendiater som er småbarnsforeldre og kanskje jobber knapt fulltid i timeantall, men som er rivende effektive når de er på jobb, og andre som sikkert tilbringer mye lengre tid på kontoret/laben, men får mye mindre gjort. Det er greit å tenke på at en doktorgrad innebærer mye selvstendig arbeid med lange tidsrammer og ofte uklare oppgaver underveis, så det er viktig å være strukturert (og det utgjør nok en større forskjell enn antallet timer en jobber i uka i det lange løp). 

Nå vet jeg ikke hvilket fagfelt du tenker på, men selv jobber jeg innenfor realfag, og en av tingene som få stipendiater her har tenkt på når de begynner er hvor mye en doktorgrad krever av kommunikasjonsferdigheter. Du kan være så flink du vil til selve forsknings- og analysedelen, men du må faktisk også klare å formidle resultatene i form av artikler du publiserer, og om du hater å skrive (eller sliter med teknisk engelsk) kan det bli en stor utfordring. Samme med å formidle resultater gjennom f.eks. foredrag på konferanser. De færreste søker seg til en doktorgrad i fysikk fordi de elsker å skrive og snakke i store forsamlinger, men de som klarer seg best og fullfører til normert tid er stort sett de som også mestrer og trives med denne biten. 

Angående arbeidsmarked: akademia er internasjonalt, som betyr at du konkurrerer med kandidater fra hele verden når du søker universitetsstillinger etterpå. Om du bare kan tenke deg å bo/jobbe i Norge, smalner det mulige arbeidsmarkedet av faste stillinger til nærmest ingenting innenfor akademia (med mindre det er et særnorsk fagfelt, kanskje). Det er derimot mange typer jobber du kan få bruk for en doktorgrad (og ikke minst det du lærer), selv om det ikke er et formelt krav - men derfor jeg ville tenkt gjennom om doktorgraden er nok av et mål i seg selv, ikke kun et middel fordi du har en romantisk ide om å jobbe som professor, eller fordi du tror du kommer til å bli veldig attraktiv på det generelle arbeidsmarkedet.

Anonymkode: a192a...399

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noe som også er verdt å tenke på, er at de som går rett ut i jobb etter mastergrad, kan få et yrkesmessig fortrinn framfor de som tar en doktorgrad. Mens doktorgradsstipendiaten bruker tiden på å gjøre ferdig graden sin, opparbeider de som går ut i arbeid etter master flere års yrkeserfaring og knytter kontakter i bransjen. I flere tilfeller vil en slik kandidat være å foretrekke for arbeidsgiver. En med doktorgrad blir på den andre siden veldig spesialisert på en mindre felt, og dermed mindre allsidig på andre fagområder. 

Anonymkode: db4b5...238

Akkurat selve avhandlingen er jo spesialisert på et mindre felt, men litt av poenget er at det er en forskerutdanning, og det er overhode ikke smalt. De ferdighetene kan overføres til mange fagområder - for eksempel å finne litteratur og vurdere den kritisk, sette seg inn i komplekse problemstillinger, metode, formidling, ydmykhet...
Det første året som stipendiat trodde jeg det var smalt med doktorgrad. Så oppdaget jeg at det var det stikk motsatte. Men da må man løfte blikket fra akkurat avhandlingen. 
 

Men jeg er enig i at det du beskriver KAN være en utfordring. Det spørs jo hva arbeidsgiver er ute etter. 

Anonymkode: 67948...41c

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå vet jeg ikke hvilket fagfelt du tenker på, men selv jobber jeg innenfor realfag, og en av tingene som få stipendiater her har tenkt på når de begynner er hvor mye en doktorgrad krever av kommunikasjonsferdigheter. Du kan være så flink du vil til selve forsknings- og analysedelen, men du må faktisk også klare å formidle resultatene i form av artikler du publiserer, og om du hater å skrive (eller sliter med teknisk engelsk) kan det bli en stor utfordring.

Anonymkode: a192a...399

Jeg vurderer å ta en doktorgrad i økonomi.

Takk for gode innspill folkens.

Anonymkode: 32d7b...c94

[AnonymBruker]

Jeg lurte også på hva man definerer en doktorgrad i økonomi som?

Kan man for eksempel si at man tar en doktorgrad i økonomi dersom man egentlig tar en doktorgrad innenfor  eiendomsmegling ved bruk av økonomiske data og verktøy?

Her var eiendomsmegling bare brukt som et eksempel på et fagfelt som er tett relatert til økonomi.

Anonymkode: 32d7b...c94

[AnonymBruker]

Du må være flytende i engelsk. 

1) Det er 24/7 jobbing.

2) Det er stor konkurranse om stillingene om du skal jobbe i akademia. 

Anonymkode: 5d35a...3c7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurte også på hva man definerer en doktorgrad i økonomi som?

Kan man for eksempel si at man tar en doktorgrad i økonomi dersom man egentlig tar en doktorgrad innenfor  eiendomsmegling ved bruk av økonomiske data og verktøy?

Her var eiendomsmegling bare brukt som et eksempel på et fagfelt som er tett relatert til økonomi.

Anonymkode: 32d7b...c94

Man blir tatt opp på et doktorgradsprogram som heter et eller annet («PhD i x»), og det er det du tar doktorgrad i. Du kan se på de ulike universitetene hva doktorgradsprogrammene de har heter. På NTNU heter det for eksempel «økonomi og ledelse». https://www.ntnu.no/studier/alle?studyLevels=980&admissions=1

Men det er også ganske vanlig å (mer uformelt) si at man tar en doktorgrad i det mer spesifikke emnet/retningen man skriver om/innen.  

Anonymkode: 67948...41c

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man blir tatt opp på et doktorgradsprogram som heter et eller annet («PhD i x»), og det er det du tar doktorgrad i. Du kan se på de ulike universitetene hva doktorgradsprogrammene de har heter. På NTNU heter det for eksempel «økonomi og ledelse». https://www.ntnu.no/studier/alle?studyLevels=980&admissions=1

Men det er også ganske vanlig å (mer uformelt) si at man tar en doktorgrad i det mer spesifikke emnet/retningen man skriver om/innen.  

Anonymkode: 67948...41c

Takk for svar.

Anonymkode: 32d7b...c94

[AnonymBruker]

På 21.3.2020 den 12.50, AnonymBruker skrev:

Jeg lurte også på hva man definerer en doktorgrad i økonomi som?

Kan man for eksempel si at man tar en doktorgrad i økonomi dersom man egentlig tar en doktorgrad innenfor  eiendomsmegling ved bruk av økonomiske data og verktøy?

Her var eiendomsmegling bare brukt som et eksempel på et fagfelt som er tett relatert til økonomi.

Anonymkode: 32d7b...c94

Hvilke flere tanker har dere om dette?

Anonymkode: 32d7b...c94