Usynlig på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Jeg er godt over 30 år. Jeg tar liten plass og uttaler meg kun om jeg har noe å si. Har god referanse fra tidligere arbeidsgiver. Der hadde jeg full kontroll og ble alltid tatt med på møter osv for å uttale meg.

I min nåværende jobb blir jeg aldri spurt om å uttale meg. Det er de to eldre mennene som alltid blir spurt, selv om jeg sitter i samme møtet! Vi har akkurat samme stilling, men naturligvis ikke like lang erfaring.

Jeg blir bare sittende å lytte. Gjort det i flere år. Jeg har prøvd flere innfallsvinkler. Prøvde å gi alt og vise at jeg kunne mestre mye, men førte ikke med seg noe. Jeg bidrar bare med enkle oppgaver og har bare resignert. Jeg leser, ordner opp i privat økonomi osv for å gjøre noe " nyttig" i løpet av dagen.

Er det noen som kan sette ord på dette? Er dette en "felle" jeg må ut av? Er dette et skritt før jeg får sparken? Hvorfor ble jeg ansatt? Jeg skjønner ikke noe av dette. Gjør jeg en dårlig jobb? 

Anonymkode: 81ac2...d0c

[AnonymBruker]

Ikke sikkert du syntes de gjør en dårlig jobb, men det kan hende de ønsker å ha deg der du er. Faktis, om de syntes du gjør en god jobb med det du har i dag, så kan det faktisk være vanskelig å kommer seg videre i noen tilfeller, siden de da må bruke tid/krefter på å lære opp noen nye som tar over det du har i dag, og som kanskje ikke fungerer like godt. Eller det kan hende du tar for liten plass, man må bare lære seg å si det man mener iblant.

Når denne krisen er over forhåpentligvis, så ville jeg nok sette etter ny jobb hvis det ikke har bedret seg på en stund. Ofte er det lettere å få andre oppgaver hos en ny arbeidsgiver enn en som ikke nødvendigvis er villig til å la deg utvikle deg. 

Anonymkode: d8731...122