Unaturlig med venner av motsatt kjønn?

[Litt Lost]

For å ikke ødelegge Waco sin tråd, starter jeg en ny her. Et utsagn som virkelig fikk meg til å reagere, men også kanskje til å forstå en del ting...

Det ble sagt at når man blir eldre forstår man at det er untaurlig med venner av motsatt kjønn.

Mulig jeg ikke er gammel nok enda. Men jeg skjønner ikke at det kan være unaturlig. Jeg trives best blant mannlige kamerater, sånn har det vært for det meste opp gjennom årene.

Men nå kan jeg forstå hvorfor mine (eldre) kollegaer reagerer på at jeg stifter nye bekjentskaper med mannlige personer. Eller hvorfor de reagerer på at jeg bruker fritiden min til å være med mannlige kollegaer som jeg i jobben har en god tone med. De mener disse mennene har noen behov de får dekket ved å tilbringe tid med meg. De mener det er merkelig at man sender e-post og sms både i arbeidstid og på fritid. E-post som er de mest uskyldige som kan tenkes.

Er det virkelig sånn at det skal være unaturlig å ha venner av det motsatte kjønn? Skal jeg fortsatt møte undring hos mine kvinnelige venner?

:klø:

[Gjest Bellatrix]

Synes ikke det er unaturlig, nei. Men hvis begge er single kan det fort utvikle seg følelser hos den ene eller andre parten. Jeg har guttevenner. De er veldig gode å ha og mannen min synes også det er greit.

[Litt Lost]

De fleste av mine mannlige venner er gift - og det er det som gjør at mine kvinnelige venner reagerer sånn, fordi de hadde ikke godtatt at deres menn hadde hatt kvinnelige venner

Mens jeg på min side føler meg desto mer trygg på dem som venner når de er godt opptatt.

[Nabodama]

Synes ikke det er unaturlig, nei. Men hvis begge er single kan det fort utvikle seg følelser hos den ene eller andre parten. Jeg har guttevenner. De er veldig gode å ha og mannen min synes også det er greit.

Hvorfor bare hvis begge er single?

Jeg tror også det forekommer at det utvikler seg følelser hos de som begge/en av dem har partnere.

Det har jo med kjemi og tiltrekning å gjøre....og kjemien er jo allerede der ettersom de er venner.

[Marianne]

Jeg har mange mannlige venner og syns ikke det er rart overhode. Jeg drar på besøk til de både med og uten mannen min.

[Gjest Moonshadow]

Har flest mannlige venner jeg. Trives bedre med gutter enn jenter.

[Gjest Gjesta]

Jeg har flest jentevenner. Jeg har vært i et forhold da jeg følte det var nok å ha bare han...men nå må jeg kanskej ut og finne noen guttevenner også

[Gjest Bellatrix]

Ja, men jeg tror det er lettere å "bare" være venner om man har kjæreste.

[Lestat]

Jeg synes det er vanskeligere når begge er single. Hvis damen ikke er singel og en god venn, ville jeg nok ikke ha prøvd å ødelegge en stabil tilværelse for henne. Ville ikke vært særlig vennskapelig gjort i grunn. Sjansen for at jeg hadde blitt kjent med typen er vel til stedet også, og det utelukker det jo enda mer.

Hvis begge er single så er det vel fort gjort at man kan bli litt betatt, siden kjemien sannsynligvis er der allerede, som Nabodama sier. Har skjedd meg et par ganger i alle fall. Strengt tatt krever jo bare det en liten avklaring. Trenger ikke å bety sluttet på et vennskap det. Har også hatt flere kvinnelige venner uten at det har vært noe problem i det hele tatt, hverken ene eller andre veien.

At kjæresten ikke tillater en å bli kjent med/bli venn med nye mennesker av motsatt kjønn, synes jeg virker mildt sagt litt urimelig.

[Gjest hj]

Jepp, unaturlig, og et tegn på at forholdet man har neppe gir en alt en trenger om en også har behov for masse venner av det motsatte kjønni tillegg til kjæresten.

Det er dømt til¨å bli komplikasjoner, følelser, tenning osv.

[Gjest Guttejente]

Nei, ser ikke problemet. både jeg og typen min har venner av det motsatte kjønn, og særlig typen min har mange jentevenner som går langt tilbake. Jeg er ikke av den sjalu typen, og har ikke ofret det en tanke. På den annen side vil jeg ha samme aksept for at jeg har mine guttevenner. eg setter stor pris på mine kompiser, ting er veldig ukomplisert med dem.Jeg har heller aldri opplevd komplikasjoner i form av følelser ene eller andre veien i forhold til mine guttevenner.

[Gjest Moonshadow]

Jepp, unaturlig, og et tegn på at forholdet man har neppe gir en alt en trenger om en også har behov for masse venner av det motsatte kjønni tillegg til kjæresten.

Det er dømt til¨å bli komplikasjoner, følelser, tenning osv.

Om man er silngel da? Og fortsatt har venner av motsatt kjønn, som faktisk kun er venner, ikke noe mer?

[Gjest Jambala]

Ok, jeg er singel, jente, og har masse venner av motsatt kjønn, både pga jobb og fritid. Har kjent mange av dem i åresivs.Hvis jeg treffer en kar og vi blir kjærester, skal jeg liksom bare droppe alle vennene mine da?

[Gjest Moonshadow]

Ok' date=' jeg er singel, jente, og har masse venner av motsatt kjønn, både pga jobb og fritid. Har kjent mange av dem i åresivs.Hvis jeg treffer en kar og vi blir kjærester, skal jeg liksom bare droppe alle vennene mine da? [/quote']

Akkurat det der tenkte jeg også å spørre om..

[Gjest Ikke innlogget Anki]

Har lurt på det samme selv. Jeg har ingen problemer med at min sambo skulle hatt kvinnelige venner, men han har ingen.

Men jeg har forstått at jeg ikke kan ha mannlige venner, og jeg blir faktisk litt irritert på det. Til og med gamle kompiser som jeg aldri i verden ville funnet på å føle meg tiltrukket av er ikke godkjent.

Tror jeg enten må dumpe sambo eller velge et liv uten mannlige venner. Tror jeg beholder sambo.

[Gjest Moonshadow]

Har lurt på det samme selv. Jeg har ingen problemer med at min sambo skulle hatt kvinnelige venner, men han har ingen.

Men jeg har forstått at jeg ikke kan ha mannlige venner, og jeg blir faktisk litt irritert på det. Til og med gamle kompiser som jeg aldri i verden ville funnet på å føle meg tiltrukket av er ikke godkjent.

Tror jeg enten må dumpe sambo eller velge et liv uten mannlige venner. Tror jeg beholder sambo.

Da hadde jeg faktisk dumpet sambo jeg.. Men meg om det

[Gjest Jambala]

Flere tanker etter mitt forrige innlegg.. for meg er det ikke unaturlig å ha venner av motsatt kjønn, og ser heller ikke på det som unaturlig at min fremtidige partner kan ha det. Men - det ville vært veldig feil å bli bedt om å "velge" - det hadde for meg vært tegn på sjalusi, kontrollerende og eiersyk - og det hadde ikke vært en partner jeg hadde holdt ut lenge med Å si at dersom en har venner av motsatt kjønn kan indikere at det er noe galt med forholdet er pisspreik. Alle trenger stimulans fra ulike mennesker som har ulike roller i ens liv. Skal en klamre seg til partneren resten av livet, og unngå all kontakt med motsatt kjønn? Jeg tror ikke det er særlig sunt.

[Gjest store og små jenter]

En annen ting er at når man blir voksen, og får barn, så vil det ikke føles helt greit å snakke om bleieskift og amming med en mann... selv en mann man har vært venn med siden barndommen har begrenset interesse av å høre om gulp og hemorider. Så dette med venner av motsatt kjønn tror jeg er litt aldersbetinget.

Og så har jeg opplevd hundre og ti ganger, at jenter som sier at de har det såååå mye bedre med sine mannlige venner enn med jenter. De bruker den kameratslige greia til å komme innpå menn!! Istedet for push up og sminke. Mange av gutta jeg har spurt om akkurat det sier nøyaktig det samme. De forsøker å bli kompis og få en eller fler menn til å like seg, ved å bevisst spille på mannens område. Bil, fotball, liker ikke sminke og dill. osv.

[Gjest Anki]

Jeg har også en sambo som ikke er helt begeistret for at jeg skal ha mannlige kamerater. Det er litt vanskelig synes jeg. Lett å si at jeg får bytte ut samboer, men så er det alt det med hus og barn osv osv. Skal jeg virkelig ødelegge alt dette fordi jeg vil ha mer kontakt med mine mannlige kamerater?...

Jeg burde jo kanskje skjønt litt tidligere at han hadde problemer med det, men akkurat når jeg ble sammen med han kom det liksom aldri opp. Har kommet frem gjennom det siste året egentlig.

[Gjest Cyan]

Jepp, unaturlig, og et tegn på at forholdet man har neppe gir en alt en trenger om en også har behov for masse venner av det motsatte kjønni tillegg til kjæresten.

Det er dømt til¨å bli komplikasjoner, følelser, tenning osv.

Dersom det er slik at man automatisk vil falle for en venn av motsatt kjønn, hva med de bifile? Må vel gå venneløs resten av livet da de risikerer og bli foreslket uansett?