Konfrontert med apokalypsen føles jobben min fullstendig meningsløst

[AnonymBruker]

Pandemien gjør noe med meg og måten jeg ser verden og livet på. Det er fint å være mye sammen med familien og vi blir liksom litt bedre kjent med hverandre igjen etter at ungene har vokst litt fra oss en stund.

Men så er det jobben min - alt jeg gjør virker fullstendig meningsløst og ubetydelig sett ut fra den pågående krisen. Det betyr bare ingenting.

Samtidig tjener jeg mer enn de viktige yrkene - helse og omsorg, utdannelse og skole, transport- og infrastrukturyrker. Jeg kunne heller aldri tenkt meg å jobbe slikt; blod, gørr, avløp og strøm, slitsom hverdag og et reelt ansvar. Gjør du feil, er det krise.

Dét bidrar heller ikke til å sette meg i et godt lys; for meg selv eller for andre. Arg! Blir så nedfor av dette. Kan den vanlige hverdagen med ordinære bekymringer komme tilbake og bli "normal" igjen etter dette?

Anonymkode: 5eeb9...9f8

[AnonymBruker]

Ja det blir den

Anonymkode: d8087...e5c

[AnonymBruker]

Det er ikke en akolalypse

Anonymkode: f273a...242

[AnonymBruker]

Det er en økonomisk apokalypse, og også en apokalypse for menneskerettigheter og personlig frihet. Politistat og depresjon, her kommer vi.

Anonymkode: d675a...f3f

[AnonymBruker]

Åh, KG, først en "mamma-tar-ikke-den-praten-slutt-nå-da"-respons, så en som ikke forstår en euforisme, og, endelig, en natt senere, noen som fatter poenget.

Anonymkode: 5eeb9...9f8

[AnonymBruker]

den som kan skje med disse over hypede krisene er at vi endelig får skilt klinten fra hveten hvem som duger som politikere.

Anonymkode: 64dfd...ac6

[Knirke]

Det er et influensavirus, ikke Svartedauden.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Knirke skrev:

Det er et influensavirus, ikke Svartedauden.

Det stemmer, men når alt avvikles, så blir det ragnarok. Vi risikerer anarki etter dette, det blir ikke hyggelig. 

Anonymkode: 2777c...b8b

[Gjest Cammomillo]

Synes dette var litt vakkert å lese på en måte. Perspektiv og å se seg selv utenfra i denne merkelige tiden, er en berikelse! Tankene om jobben tar du med deg til krisen er over, så gjør du endringer deretter❤️

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er en økonomisk apokalypse, og også en apokalypse for menneskerettigheter og personlig frihet. Politistat og depresjon, her kommer vi.

Anonymkode: d675a...f3f

Man vet ikke hva depresjon er før man har gått arbeidsledig i 2+ år, sliter med å ikke huske, bedriver selvskading og har tanker om selvmord. Før det - hold kjeften! 

Anonymkode: 9d157...277

[AnonymBruker]

Jeg jobber innen helse og omsorg. Jeg har føler det samme om jobben min. Min jobb er å prøve å bistå motvillige ungdommer med å få livet på rett kjøl - bli selvstendig, bo for seg selv, finne en jobb, ha en meningsfylt fritid. Ingen av de jeg forsøker å hjelpe er motivert, og ingen av dem gjør så mye mer enn å sitte på ræva og motta ytelser fra nav, mens alle utfordringer i livet fikses av pårørende eller meg. Jeg skulle ønske jeg utdannet meg til sykepleier isteden så jeg faktisk kunne utgjøre en forskjell for noen. 

Anonymkode: 85c89...bab

[Hattivatti]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man vet ikke hva depresjon er før man har gått arbeidsledig i 2+ år, sliter med å ikke huske, bedriver selvskading og har tanker om selvmord. Før det - hold kjeften! 

Anonymkode: 9d157...277

Det finnes flere grader av depresjon. "Vi" som er periodevis så tungt depremert som du beskriver har ikke enerett på diagnosen depresjon. Det beste for alle må jo være å få tatt tak i depresjonen før den blir så tung som du beskriver. Da hjelper det ikke at du prøver å guilt trippe å si at de ikke har rett på å kalle det depresjon. 

Endret 19. mars 2020 av Ryuk

[AnonymBruker]

Det er nok mange som filosoferer eller får en eksistensiell krise nå om dagen.  Jeg sitter også her og prøver å ha hjemmekontor, i en jobb som overhodet ikke betyr noe for hvordan andre mennesker har det her i verden.  

Anonymkode: a4f92...aac

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber innen helse og omsorg. Jeg har føler det samme om jobben min. Min jobb er å prøve å bistå motvillige ungdommer med å få livet på rett kjøl - bli selvstendig, bo for seg selv, finne en jobb, ha en meningsfylt fritid. Ingen av de jeg forsøker å hjelpe er motivert, og ingen av dem gjør så mye mer enn å sitte på ræva og motta ytelser fra nav, mens alle utfordringer i livet fikses av pårørende eller meg. Jeg skulle ønske jeg utdannet meg til sykepleier isteden så jeg faktisk kunne utgjøre en forskjell for noen. 

Anonymkode: 85c89...bab

Off, det er leit å høre - du må vel ha noen lyspunkter? Hva er det som feiler disse ungdommene at de ikke klarer å få noe gjort? Du har jo allikevel en meningsfull jobb i og med at poenget er å hjelpe andre. For hver ungdom du "redder" har du jo kanskje fått et helt liv på kjøl.

Anonymkode: 5eeb9...9f8

[Viktualia]

Det blir feil å kalle det viktige og uviktige yrker syns jeg. Men man har definert noen samfunnskritiske funksjoner, og disse må vernes om nå. 

Det er mange andre funksjoner jeg tenker på som både veldig viktige og til og med samfunnskritiske, men på lang sikt og i en større sammenheng. Forfattere for eksempel. 

Også er det yrker jeg personlig ikke ser på som viktig, som øyevippestylist eller noe sånt, men som selv sikkert kan finne veldig mye mening og glede i sin egen jobb og som garantert har kunder som tenker at de utgjør en positiv forskjell i deres liv.

Vi trenger ikke alle være samfunnskritiske, det hadde blitt litt slitsomt. Men det betyr ikke at vi ikke har en viktig rolle i samfunnet, alle som en. 

[AnonymBruker]

Du sier ikke hvilket yrke du har, men jeg skjønner tanken. Jeg har et av de samfunnskritiske yrkene, men den jobben gir meg lite. Hverdagen føles ikke meningsfull, selv om jeg er med på å holde hjulene igang. Men jeg er takknemlig for at jeg har en jobb å gå til, selvfølgelig. Ting settes i perspektiv.

Jeg tenker at det er flere grupper som ikke skrytes så mye av i media nå. De som hjelper oss å holde styr på økonomien, de som holder orden på lov og rett, de som er med på å kringkaste informasjonen vi får osv. Selv om vi ikke dør om de ikke er på jobb, gjør de noe viktig for å holde samfunnet i gang. Vi skal jo få alt på rett kjøl igjen! Og du er kanskje en av disse? Eller en av de som skal gi oss glede når ting normaliseres? 

 

Anonymkode: c3618...46b

[AnonymBruker]

Jeg kan relatere meg til dette, jeg er glad jeg sa opp jobben for 1 uke siden. Eneste som betyr noe nå er å levere masteren. Ikke for jobb sin del, men for min egen. Det er babyen min. 

Anonymkode: 3bc06...fd2

[Gjest Omy]

Jeg synes jeg ser mange tegn på at mange mennesker mykner opp i kantene og begynner å forstå hva som er relle verdier, og det helt uten å male fanden på veggen.

Vi kunne faktisk benyttet sjansen til å bevege oss i en grønnere og mer medmenneskelig retning. Men det krever at man begynner å tenke mer på fellesskapet enn seg selv og sitt, og at man senker kravene til materiell standard.

[AnonymBruker]

Jeg er helsepersonell, og selv om jeg har en såkalt samfunnskritisk oppgave så sliter jeg likevel med å finne så mye mening i det jeg gjør. Jeg er glad i dem jeg jobber med altså, men det er vel heller rammeverket rundt som gjør at jeg ikke føler meg spesielt kritisk viktig, jeg føler meg heller ofret. Jeg tjener allerede dårlig nok til at jeg må pendle til og fra jobb for jeg har ikke råd til å bo nærmere. Og med bil ville dette tatt 15 minutter, i stedet bruker jeg 50 minutter med buss. Utbruddet har knapt startet og likevel har jeg døgnet på jobb ved 3 anledninger allerede, alene, fordi vi var nedbemannet til beinet fra før. Arbeidsmiljøloven brytes over en lav sko, virus eller ikke virus. Gikk tilogmed uten medisinene mine fordi jeg ikke kunne forlate jobben etter endt vakt likevel(og jeg MÅ ha dem). Så nå har jeg en ekstra boks på jobb i medisinskapet. Jeg blødde gjennom da jeg hadde mensen for jeg gikk tom for bind da jeg var 24t på jobb i strekk når jeg egentlig bare skulle ha en dagvakt, og måtte plent stjele meg et bleieinnlegg. Jeg vil ut av dette yrket, og det bestemte jeg meg for lenge før det var snakk om noe korona virus...

Anonymkode: 9cc3f...a8d

[ajarRun]

Jeg føler det motsatte. Jeg er ikke en sånn person som duller med folk som bare ligger å klager på at de er sjuke (kan dem ikke ta seg en pinex eller to og greie seg selv?). Min jobb er fundamentalt viktig for at samfunnet skal fungere.

Men meg har de jo bare tvunget til å ikke arbeide. Det er så fjottete, mye mindre viktige ting de kunne stengt.