Jeg har forandret meg...

[AnonymBruker]

Har to bestevenninner som begge er psykologer og jeg jobber også med dette. Vi begynte å jobbe for ca fem år siden og har snakket utrolig mye på telefon om psykologi, mennesker og jobbhverdagen. Noen dager har det vært fem timer om dagen. Jeg har fått masse ut av disse samtalene, men kjenner nå at jeg har fått nok. Jeg orker ikke disse samtalene mer. Vi har alle tre fått barn det siste året, men dette har ikke ført vennskapet til ett annet nivå.

Jeg har møtt flere nye venninner i permisjonen som jeg liker bedre å bruke tid på. Dette er "lettere" vennskap, hvor vi tilbringer tid sammen og med barna uten å snakke så intenst om ting. Dette gir meg mye mer nå. Men jeg kjenner på dårlig samvittighet over mine tidligere bestevenninner som ringer og ringer, og vil at alt skal være som før. De har jo ikke gjort noe galt, men jeg har de allikevel helt opp i halsen. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: ce123...4a5

[visp]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har to bestevenninner som begge er psykologer og jeg jobber også med dette. Vi begynte å jobbe for ca fem år siden og har snakket utrolig mye på telefon om psykologi, mennesker og jobbhverdagen. Noen dager har det vært fem timer om dagen. Jeg har fått masse ut av disse samtalene, men kjenner nå at jeg har fått nok. Jeg orker ikke disse samtalene mer. Vi har alle tre fått barn det siste året, men dette har ikke ført vennskapet til ett annet nivå.

Jeg har møtt flere nye venninner i permisjonen som jeg liker bedre å bruke tid på. Dette er "lettere" vennskap, hvor vi tilbringer tid sammen og med barna uten å snakke så intenst om ting. Dette gir meg mye mer nå. Men jeg kjenner på dårlig samvittighet over mine tidligere bestevenninner som ringer og ringer, og vil at alt skal være som før. De har jo ikke gjort noe galt, men jeg har de allikevel helt opp i halsen. Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: ce123...4a5

Jeg tror jeg hadde lett etter en bro å hoppe fra! Du er psykolog; da skjønner du vel at dette ikke er sunt? Tilbring tid med mennesker som gir deg energi. Det over der tapper deg jo helt for det.

[SoWhat?]

Bortsett fra at du har fått de opp i halsen, så kan du vel si at du er litt mettet på intense samtaler? At du er litt lei og ønsker annet å prate om? Ser ikke at det blir feil å si det? Eller du kan begynne å prate om annet? Se hvordan de tar det og om de følger opp... det KAN jo hende en av de eller begge føler som deg? 

[AnonymBruker]

Du får gjøre som andre som nettopp har fått barn, snakke om barnet ditt på inn-og utpust. Og i tillegg bli avbrutt fordi babyen trenger mat, babyen vræler osv. Det finnes knapt noe verre enn å snakke på tlf med folk med barn. Så det ordner seg etterhvert!

Anonymkode: 9194c...8c6

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet dette selv, ikke helt de samme yrkene osv da men det med barn. Etter jeg fikk barn liker jeg å snakke mer «lysbetont» om ting, ikke grave så dypt i sjelen for å finne ut av blablabla.... det gir meg ingenting å skulle rundsnakke temaer slik jeg gjorde før. Føler med deg ts!

Anonymkode: 5da99...691

[AnonymBruker]

Usj, kjenner meg igjen. Har en venninne som liker å snakke dypt og mye, helst i timesvis. Jeg merker jeg blir sliten når vi har vært sammen. Helt greit i perioder, men når det blir hver eneste gang merker jeg at jeg selv føler meg mørkere til sinns etterpå. Jeg har prøvd å trekke meg litt unna, som ikke er så lett, men jeg er i alle fall bevisst på at jeg må verne litt om meg selv.

Anonymkode: 3da7d...6e5