Gjest Miriann Skrevet 10. september 2002 #1 Skrevet 10. september 2002 Til alle der ute! Jeg er en jente på 18år som sliter med negative tanker om livet. Jeg har veldig lyst til å snakke med noen om dette,men ikke med noen som vet hvem jeg er. Jeg vil være anonym. Er det noen som kjenner til f.eks internettsider der jeg kan maile og få svar av en proffesjonell psykiater eller psykolog? Trenger virkelig dette. Jeg har nemlig snakket med to av mine beste venner,og de blir"helt på tuppa",og sier at de vil ringe til foreldrene mine. Det er veldig viktig for meg å "ordne opp" i dette selv, uten at de blir innblandet. Håper det er noen som er så snille å svare meg!! Dette er veldig viktig for meg.
Gjest Starya Skrevet 10. september 2002 #2 Skrevet 10. september 2002 Hva med doktoronline? Det er det eneste jeg vet om.. http://forum.doktoronline.no/forum/bin/ind...ex.wa?ForumId=5
Gjest Anonymous Skrevet 10. september 2002 #3 Skrevet 10. september 2002 Kjære deg. For å være ærlig. Nettdoktorn er ikke det du trenger, ikke noen annen internetside. Du trenger et levende menneske som hører på hva du sier, og hjelper deg til å snu tankene dine fra negativt til positiv. Dette må du gjøre før tankene griper deg helt. Ta kontakt med fastlegen din. Helst imorgen. Fortell ham hva du tenker og hvordan du har det. Han kan hjelpe deg videre. Sannsynligvis vil han sende deg videre til psykolog til utredning. Dette kan virke litt skummelt, men jeg kan love deg at du vil føle deg bedre etterpå. Du skriver at du er 18. Hvis du fremdeles går på VGS kan du og kontakte en du stoler på på skolen, men jeg anbefaler deg å gå rett til fastlegen. Lykke til!
Gjest Miriann Skrevet 11. september 2002 #4 Skrevet 11. september 2002 Takk for svar! Jeg har vært inne på DokorOnline,men fant ikke noe sted hvor jeg kunne skrive "brev" som ikke var tilgjengelig for andre lesere. Jeg vil ha hjelp,men det er bare det at jeg vil ikke at foreldrene mine skal få vite om dette. Får ikke de vite det hvis jeg forteller det til fastlege? Jo,jeg går på vgs,men jeg stoler ikke helt på verken rådgiver eller helsesøster der. Jeg har hørt så mye rart om dem. Selv om jeg her skriver at jeg vil ha hjelp,kan jeg ikke si at jeg mener det fullt og helt. Det er jo netopp det som er problemet..jeg VIL ikke ha noen framtid.
Olivia Skrevet 11. september 2002 #5 Skrevet 11. september 2002 åå..jeg var borti noe på nettet en gang..hvor man kunne sende mail angående sånne ting. Og få svar tilbake. Helt anonym..men husker ikke adressa..kanskje du kan finne hvis du søker? Du kan også ringe anonym telefon..men husker ikke nummeret dit heller. Du sier at du ikke vil foreldrene dine skal vite om det, og det kan jeg godt forstå, men tro meg, alt ting blir mye enklere for deg hvis de vet
Tusenfryd Skrevet 11. september 2002 #6 Skrevet 11. september 2002 Prøv Mental Helse du. http://www.mentalhelse.no/
Gjest care Skrevet 11. september 2002 #7 Skrevet 11. september 2002 Hei Kjære deg. Du trenger absolutt noen å snakke med. Jeg kan anbefale deg kirken sos. http://www.kirkens-sos.no/ Du trenger ikke være kristen for å ringe eller være i akutt krise. Du får heller ikke noen påpaktninger om kristendommen. Her er de fordomsfrie og vil lytte på det du har å si. Jeg har vært på kurs i forbindelse med dette telefonkurset og har gode erfaringer med kirkens sos. Ta for all del en titt på web-siden dere, kanskje du prøver deg. :blunke:
Gjest Anonymous Skrevet 11. september 2002 #8 Skrevet 11. september 2002 Heisann Du er åtten år skriver du. Da er du myndig og du kan stort sett gjøre hva du vil uten å informere dine foreldre. Fastlegen din har taushetsplikt. Og du bør gå til ham så snart som mulig. Ta med deg en god venninne hvis du synes det er litt skummelt. Jeg har vært igjennom det samme som deg. Det toppet seg for meg også i 18 års alderen. Likevel tok jeg ikke kontakt med legen min før etter to år, fikk psykolog besøkte ham en gang og utsatte det et år før jeg gikk tilbake igjen. Dette angrer jeg sårt på. Idag kan jeg ikke forstå at jeg ikke gikk til legen med engang. Du er ikke alene hver tredje nordmenn opplever en psykisk krise i løpet av livet. Det er desverre mer og mer vanlig at elever ved den VGS og oppover opplever en eller annen form for depresjon ol. Du kan lese mye om dette på internet, men nok engang det du trenger er et menneske å prate med og kanskje medisiner. Psykisk sykdom er også en psykdom, og kan i noen tilfeller helbredes med medisiner. Ta kontakt med legen din!!!!!!! Det stemmer at Mental Helse og Kirkens SOS har døgnåpne telefoner som du kan ringe til. Sjekk hjemmesidene deres. Bor du i Rogaland kan du også ringe TIPS telefonene, nummeret står i katalogen. Lykke til
Labella Skrevet 11. september 2002 #9 Skrevet 11. september 2002 Hos Psykisk helse: http://www.psykiskhelse.no/ finner du også mye informasjon og linker til ulike instanser som kan hjelpe. Selv om det kan virke trygt å være helt anonym så tror jeg en levende hjelper vil være det aller beste for deg. Fastlegen din kan hjelpe deg med henvisning til psykolog, men mange kommuner tilbyr også samtale/hjelp av psykiatrisk sykepleier. Fastlegen din bør ha oversikt over hvilke slike ordninger som finnes i din kommune. Hvis legen din ikke vet kan du kontakte Helse- og sosialetaten i kommunen - de vet det helt sikkert Lykke til
Gjest Miriann Skrevet 14. september 2002 #10 Skrevet 14. september 2002 Tusen takk for alle svar! Jeg skrev at jeg er 18år. Det er ikke helt riktig..Jeg fyller 18 om 1 måned. Det gjør kanskje situasjonen endel vanskeligere. Jeg kan absolutt ikke fortelle det til mor og far. Det går bare ikke!De vil ikke forstå! Skjønner det høres utrolig barnslig og teit ut,men de vil ikke takle det. Det er så mye som skjer i livene deres for tiden også. Det må være noe feil med meg. Hvorfor skal jeg klage. Ingen vet hvordan jeg har det på innsiden. Alle tror at jeg alltid er i godt humør og alt er bare fryd og gammen i livet mitt. Den eneste som vet om mine tanker er bestevenninnen min. Hun har lest et av diktene jeg har skrevet da ting har vært som verst,og hun begynte å gråte med en gang. Et av diktene er et slags brev til døden. Det er jo mange som har det skikkeli fælt i livet,også skal jeg klage over min situasjon. Er det ingen andre det ute som er i samme situasjon som meg, eller kjenner noen som er/har vært der? Jeg føler meg ensom. Den andre gode venninnen min vet bare at jeg ikke ønsker å leve. Hun sier at jeg er syk og må skjerpe meg. Hvordan kan jeg skjerpe meg? Stresset på skolen tynger situasjonen betraktelig mer. Skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette året. Det går nok ikke,men hvis jeg slutter,vil jevnaldrende få vite om hva som har skjedd med meg. Jeg vil ikke at det skal følge meg videre i livet dersom jeg fortsetter livet. Jaja..jeg skal ikke fortsette å klage her. Prøver internettadressene dere har skrevet ned. Igjen,TUSEN TAKK FOR SVAR;OG AV DERE BRYR DERE!!!
Kid-a Skrevet 14. september 2002 #11 Skrevet 14. september 2002 Hvis du er over seksten år, behøver ikke foreldrene dine å vite noe... gå til legen, han kan ikke si noe såfremt det ikke er fare for ditt liv. Gjør det!! Der finnes det folk som kan hjelpe deg.
Gjest Miriann Skrevet 14. september 2002 #12 Skrevet 14. september 2002 ... han kan ikke si noe såfremt det ikke er fare for ditt liv.
Labella Skrevet 14. september 2002 #13 Skrevet 14. september 2002 Så lenge du er over 16 år har legen din taushetsplikt overfor foreldrene dine. Fortell legen at du ikke vil at han skal fortelle noe så vil han høyst sannsynlig respektere det. Du fyller tross alt snart 18, og det veier tungt. Snakk med legen, du - det er kjempeviktig å få hjelp så fort som mulig! Lykke til!
Gjest gjest Skrevet 14. september 2002 #14 Skrevet 14. september 2002 Du kan føle deg alene men er ikke det. Tusenvis av ungdom føler det på samme måte som deg, og vi er enda flere som har følt det slik. Alle følelser er "lovlige" du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ha vonde følelser. Mitt råd til deg er å gå til legen din på mandag. Si det som det er, jeg kan nesten garantere deg at han ikke sier noe til foreldrene dine uten ditt samtykke. Iallefall ikke på mandag. Lykke til og fortelle oss hvordan det går med deg.
Gjest Duchess Skrevet 14. september 2002 #15 Skrevet 14. september 2002 Gå til legen din, dette er det han som kan hjelpe deg best med videre, han kan henvise deg videre tl en psykolog slik at du får hjelp.
Gjest Miriann Skrevet 19. september 2002 #16 Skrevet 19. september 2002 Hei alle sammen! Takk for all omtanke. Denne uken har jeg vært hos helsesøster og snakket om problemene mine.Hun har sendt meg videre til psykolog,så nå skal flisa snus. Er ganske skeptisk til dette,men kan slutte behandling når jeg føler for det. Det er betryggende. Takk for alt
Gjest care Skrevet 19. september 2002 #17 Skrevet 19. september 2002 Så bra at du tok kontakt med noen. Greit nok å være skeptisk, men vær åpen for hjelp, da går det så mye bedre. Lykke til :blunke:
Gjest Anonymous Skrevet 19. september 2002 #18 Skrevet 19. september 2002 Har du prøvd Barn og unges kontakttelefon? telefon 800 33 321 Åpent mandag til fredag kl 14.00 – 20.00 Det er gratis – Røde Kors betaler tellerskrittene (NB! Gjelder ikke dersom du ringer fra mobiltelefon)
Gjest Miriann Skrevet 19. september 2002 #19 Skrevet 19. september 2002 Jeg har ikke prøvd Barn og unges kontakttelefon.Føler at personen jeg prater med blir så fjernt borte. Psykologen min skal hjelpe meg. De vet nok hva de driver med.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå