Familie med emosjonell pf

[AnonymBruker]

Hele livet har min søster vært ekstrem på mange måter, det brøyt veldig ut i ungdommen. Først nå, halvveis i 20 årene fikk hun diagnosen, det ga mange svar på mye jeg har tenkt lenge. Hun har gitt meg mange problemer på veldig mange måter. Hun har såret meg grovt, ofte! Det er alltid noe drama i hverdagen hennes.

Jeg har mitt å stri med så jeg begrenser all drama for å fungere best mulig selv. Vi har hatt en tøff oppvekst som har gjort at vi har problemer på hver vår måte. Så vi har ikke hatt mye kontakt i fra tenårene og frem til nå. I ny og ne har vi prøvd, men det blir alltid noe drama. Så får jeg en sint telefon med masse beskyldninger også er det stille fra henne i alt fra måneder til et helt år. 

Nå har jeg ordnet opp i mine greier og lever et godt liv med mann og barn. Jeg er veldig usikker på å ta henne inn i livet mitt pga 10 år med kun problemer som har gitt meg masse vondt. Hun har prøvd et halvt års tid og er sint for at jeg ikke stoler på henne ennå. Så får jeg vite om diagnosen som ga meg så mange svar og samtidig en redsel. For hun har sluttet med all behandling det siste halve året også. Skal sies at jeg er like skeptisk til henne før jeg fikk vite at hun har en diagnose altså. 

Jeg vet ikke nok om slikt til å ha det tett på rundt meg og barna, hun har jo et veldig stort sinne problem. 

Ble mye surr her nå  men jeg håper at noen kan gi meg råd. 

Anonymkode: 2428c...1c8

[AnonymBruker]

Din jobb som mamma er å beskytte barna dine mot skadelige forhold, selv om det er familie. 

Så lenge hun er i behandling, ok. Men når hun selv har kuttet det ut, så får hun holde seg unna. 

Anonymkode: 80f8f...837

[n_97]

Som du kanskje allerede har funnet ut, kan personer med diagnosen bli mye bedre ved langvarig behandling. Men for å være helt ærlig, en som har fått liten eller ingen behandling og har en så alvorlig lidelse, ville jeg holdt på avstand. Særlig når vedkommende ikke er i behandling i det hele tatt. Noen spurte psykiateren på doktor online om alvorlighetsgraden i den diagnosen, og han svarte at de mest alvorlige tilfellene er noe av det alvorligste i hele psykiatrien. Håper det beste for både deg og søsteren din. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, n_97 skrev:

Som du kanskje allerede har funnet ut, kan personer med diagnosen bli mye bedre ved langvarig behandling. Men for å være helt ærlig, en som har fått liten eller ingen behandling og har en så alvorlig lidelse, ville jeg holdt på avstand. Særlig når vedkommende ikke er i behandling i det hele tatt. Noen spurte psykiateren på doktor online om alvorlighetsgraden i den diagnosen, og han svarte at de mest alvorlige tilfellene er noe av det alvorligste i hele psykiatrien. Håper det beste for både deg og søsteren din. 

Hun har gått i behandling i 10 år og nylig sluttet. Hun virker intens nå om dagen, på en skremmende måte. 

Anonymkode: 2428c...1c8

[AnonymBruker]

Jeg forholdt meg rolig hele veien på telefonen, selv da hun ble hysterisk, vrei på alt som har blitt sagt de siste måneden og kjeftet på meg for alt mulig. Jeg avsluttet ikke samtalen med henne før hun var helt rolig heller, så ba jeg om litt avstand. Det likte hun ikke i det hele tatt og begynte å prate om å ta livet sitt fordi hun er til bry for alle. Jeg fikk sagt så mye jeg kunne til at hennes liv var verdt alt. Kjenner bare at dette er en sak jeg ikke kan ta på meg, samtidig som jeg er redd for at hun en dag ligger død.  

Anonymkode: 2428c...1c8