Nybakt stemor

[AnonymBruker]

Hei,

Trodde ikke jeg skulle lage meg en konto her og be om "hjelp" rundt dette, men nå er det nå blitt slik etter utallige timer med Google, mye uro og graving rundt i forum.

Men jeg trenger noen andres synspunkter for jeg føler jeg i mitt eget hode høres ut som en psycho. Selvom jeg vet jeg ikke er det. Men jeg har møtt en herlig fyr og vi elsker hverandre. Han har et barn fra tidligere og jeg har ingen. Og jeg syntes det er stor stas og tilbringe tid med dem begge to, men den tanken som plager meg er det at i mitt hode så vil jeg alltid være nummer to for han, mens han for meg vil alltid være nummer en, (hvertfall frem til vi skulle fått barn sammen, da vil nok dynamikken endre seg, har jeg hørt andre si) men jeg VET jo at det er riktig sånn, et barn vil og skal være nummer en i en forelder sine øyne, så hvorfor plager denne tanken meg så mye? Det driver meg litt til vanvidd, For jeg har jo INGEN forventning eller noe ØNSKE om at han som er en utrolig god far skal stille meg høyere enn sitt eget barn, det ville vært helt absurd. Men føler jeg ikke kan ta opp dette med han, da han sikkert må tro jeg er helt tullerusk.

Han har sagt jeg gjør en god jobb, i samvær med barnet, og syntes vi fungerer godt sammen. Men han tar sjeldent eller aldri initiativ til samtaler rundt hvordan jeg har det i denne situasjonen,  hvilke tanker jeg har om fremtiden og ja, sånn generelt rundt alt som har med forholdet å gjøre, det blir lite kommunikasjon rundt de store tingene som betyr noe & jeg føler meg veldig alene med tingene som jeg syntes kan være utfordrende i en slik ny situasjon.

Jeg ber om saklige innspill og synspunkter, helst fra folk som har erfaring med dette fra tidligere, da mitt største ønske er å få dette forholdet til å funke med mitt hode på riktig sted.

På forhånd takk! :)

Anonymkode: 83df8...d12

[Jessic_a]

Har ingen råd til deg, men vil bare gi deg ros for å forsøke 😊 Du virker å være reflektert og snill. Det er det stebarn trenger 

[Gjest Katarina441]

Men så lenge han sier du gjør en god jobb så skjønner ikke denne fyren at du har disse tankene du har, må du sitte på gjerdet og vente på at han skal tenke dine tanker? Kan ikke du selv ta initiativet til å dele tankene dine med han? 

[AnonymBruker]

Følelsene dine er helt normale og vanlige. Du er forelsket og føler at han er alt for deg og du ønsker at du er det samme for han. Du må bare gi det tid og tenke mer rasjonelle tanker når de såre følelsene kommer. Tenk at du er så pass spesiell for han at du får være med å skape en relasjon med det mest verdifulle han har. Lykke til. 

Anonymkode: 03cee...5fa

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har barn sammen, ingen av oss har barn fra før. Barnet mitt kommer før mannen for meg også, og jeg er sikker på at han føler likt. Så ingen av oss er nr én for hverandre lenger, men det er jo helt forskjellige følelser. I hjertet mitt er det plass til både mannen og barnet og et barn til(hvis vi får). 

Gi det tid, lang tid. Min eks hadde barn fra før, og det var ikke dét som var grunnen til at det ble slutt. 

Anonymkode: 5f659...917