Skulle ønske jeg hadde barn nå! 🥺

[AnonymBruker]

Jeg er student og bor alene i en leilighet i Oslo. Har valgt å ikke dra hjem fordi flere i familien sitter i karantene. 

Føler meg ufattelig ensom og det hadde hjulpet på situasjonen å ha en egen familie eller barn nå.. Da hadde det vært litt "liv i heimen". Flere som sitter alene i disse tider? Hvordan takler du det? 

Anonymkode: dedb8...8c2

[Anonymburker]

Utrolig kjedelig, men man må aktivisere seg selv. Plutselig har jeg begynt å lese bøker! 

[mammahjarte]

❤️

[AnonymBruker]

Ikke helt alene. Katten min bor også her så vi er to. Og jeg har hatt hjemmekontor i snart 1 uke. Foreldrene mine er gamle, og får min far dette så vil han ikke overleve. Snakker med de gamle, med venner, med alle kollegene mine (som også sitter med hjemmekontor nå) og føler meg ikke ensom.

Anonymkode: b55bc...df3

[Gjest Hummel34]

Bruk tiden på nettdating - kanskje du finner en å få familie med 🙂

[AnonymBruker]

Du ønsker deg barn av helt feil årsak.

Anonymkode: b47d5...c3b

[Sermina]

For å være ærlig så skulle jeg ønske jeg ikke hadde barn i denne situasjon (elsker barnet mitt svært høyt altså). Det er så utrolig krevende å være inne hele dagen med en 2 åring hvor eneste avbrekk er en ensom tur på en lekeplass. Jeg ville mye heller vært alene og kunnet slappet av med Netflix/ryddet/dyrket hobby osv... 

Det er ikke tiden og hele dager med barnet mitt som er tungt for vi har nesten ikke benyttet oss av barnehage, det er mangelen på lekevenner, familie og aktiviteter som vi bruker å dra på som gjør situasjonen tung. Jeg bruker nesten hvert eneste minutt på å leke og underholde. Det er langt fra alle barn som klarer å sitte å småpusle med noe på egenhånd. Det er iallefall veldig mye jobb og hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å funnet noe positivt i din situasjon, for gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden. 

Endret 17. mars 2020 av Sermina

[AnonymBruker]

Jeg bor også alene i en studentbolig! Men gjett hva? Jeg er såpass gammel nokk at jeg klarer meg alene i noen dager. 

Anonymkode: 42d6c...de6

[AnonymBruker]

Mens vi med barn tenker at vi har aldri misunna de barnløse mer enn akkurat nå!

Karantene, hjemmekontor hvor vi må produsere noe, hjemmeskole, barnehage, rot, surmuling og rastløse barn, litt sykdom (så vil ikke ta dem med ut lenger enn på terassen) på en gang er meg kaos enn jeg klarer å håndtere. 

Vi ser nok alle mest fordelen med å ha det som vi ikke har selv

Anonymkode: 0db32...79f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sermina said:

For å være ærlig så skulle jeg ønske jeg ikke hadde barn i denne situasjon (elsker barnet mitt svært høyt altså). Det er så utrolig krevende å være inne hele dagen med en 2 åring hvor eneste avbrekk er en ensom tur på en lekeplass. Jeg ville mye heller vært alene og kunnet slappet av med Netflix/ryddet/dyrket hobby osv... 

Det er ikke tiden og hele dager med barnet mitt som er tungt for vi har nesten ikke benyttet oss av barnehage, det er mangelen på lekevenner, familie og aktiviteter som vi bruker å dra på som gjør situasjonen tung. Det er iallefall veldig mye jobb og hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å funnet noe positivt i din situasjon, for gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden. 

sukk, samme her bare jeg har en 1,5 åring. blir lange dager haha

 

Anonymkode: d395e...678

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er student og bor alene i en leilighet i Oslo. Har valgt å ikke dra hjem fordi flere i familien sitter i karantene. 

Føler meg ufattelig ensom og det hadde hjulpet på situasjonen å ha en egen familie eller barn nå.. Da hadde det vært litt "liv i heimen". Flere som sitter alene i disse tider? Hvordan takler du det? 

Anonymkode: dedb8...8c2

Jeg har tre små barn, deriblant en nyfødt, og siden barnehager er stengt er vi alle hjemme. En marerittaktig situasjon. Skulle ønske jeg var alene. Å klare dette over en uke til vet jeg ikke om går, er så redd for at det blir utvidet.

Anonymkode: 6af40...3fe

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn, hvor den yngste er vant til å leke med venner mange timer hver dag, ute, etter skolen. H*n savner vennene sine og friheten så mye og jeg får rett og slett vondt av å se h*n sånn. Det til tross for at vi koser oss med masse turer ute i skogen, bål, kortspill, og diverse. 
hadde vært mye lettere dette om jeg kun hadde meg selv og tenke på  Jeg lider jo ingen nød av dette, men mitt supersosiale barn gjør det. 
eldste er i en alder hvor spilling og chatting med venner over nett er det beste i livet så han har det fint

Anonymkode: acd23...76f

[AnonymBruker]

Hehe, og jeg satt meg akkurat ned i sofaen og tenkte, «jeg angrer ikke på barna mine, men skulle ønske jeg ikke hadde barn akkurat nå». Hadde jeg ikke hatt barn i denne situasjonen kunne jeg ligget på sofaen og sett på Netflix hele dagen, i steden har jeg drevet «hjemmeskole» noe som har forvandlet meg til en kvinnelig versjon av Hitler, samtidig som jeg har prøvd å underholde en på 3 som får raseriutbrudd fordi hun ikke får gå i barnehagen annenhver time😅 

Det er stas med barn altså, men ikke nå. 

Anonymkode: acd5c...2cb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sermina said:

For å være ærlig så skulle jeg ønske jeg ikke hadde barn i denne situasjon (elsker barnet mitt svært høyt altså). Det er så utrolig krevende å være inne hele dagen med en 2 åring hvor eneste avbrekk er en ensom tur på en lekeplass. Jeg ville mye heller vært alene og kunnet slappet av med Netflix/ryddet/dyrket hobby osv... 

Det er ikke tiden og hele dager med barnet mitt som er tungt for vi har nesten ikke benyttet oss av barnehage, det er mangelen på lekevenner, familie og aktiviteter som vi bruker å dra på som gjør situasjonen tung. Jeg bruker nesten hvert eneste minutt på å leke og underholde. Det er langt fra alle barn som klarer å sitte å småpusle med noe på egenhånd. Det er iallefall veldig mye jobb og hadde jeg vært deg ville jeg prøvd å funnet noe positivt i din situasjon, for gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden. 

Pluss ekstrem dårlig samvitiighet for at barnet må gå igjennom slike tider med risiko for at vi faller fra. Hvertfall hva jeg tenker selv.

Anonymkode: b47d5...c3b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ønsker deg barn av helt feil årsak.

Anonymkode: b47d5...c3b

Det gjør hun vel ikke. Dette er jo en av de mange grunnene til at man får barn. 

Anonymkode: 23f6a...795

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Jeg er veldig glad i barnet mitt og at vi har hverandre😊 Aldri en kjedelig dag liksom😅 Men man har også alltid noen å prate med, spille Ludo med og spise med😊

Anonymkode: 66ee5...c25

[AnonymBruker]

Da tror jeg du har naive idéer om hvordan det er å ha barn! Det finnes ikke et bedre eksempel på hvor slitsomt det er å ha barn enn akkurat nå.

Alle barn skal hjemmeundervises i disse dager. Mange foreldre får en seig introduksjon til læreryrket i disse dager, og jeg vedder på at mange gir opp halvveis og lar det flyte. Jeg har vært lærer i barneskolen, og har aldri vært mer sliten enn jeg var da. 

Barn får brakkesyke om de er inne for lenge. De trenger stimulering, de trenger å være sosiale og de trenger å være ute. Hvis ikke blir det regelrett kaos i heimen. Nå er vi i en situasjon der det rett og slett ikke er noe de kan gjøre. Ingen lekeplass, ingen kino, ingen museer, ingen playdates, ingen fritidsaktiviteter. Har du enebarn har barnet ingen å være sammen med, har du søsken kan de være sammen med hverandre - men DET blir de lei av. På toppen av det hele har du hundre spørsmål om hva som skjer akkurat nå, som er vanskelig å besvare uten enten å gjøre dem rastløse og sure, eller altfor redde. 

Jeg er sammen med en mann med barn fra før, og de er søte og oppegående barn, men akkurat nå er jeg sjeleglad vi ikke bor sammen. Vil du bare ha kos og samvær, kjøp en hund eller en katt.

Anonymkode: 161ee...8e0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre små barn, deriblant en nyfødt, og siden barnehager er stengt er vi alle hjemme. En marerittaktig situasjon. Skulle ønske jeg var alene. Å klare dette over en uke til vet jeg ikke om går, er så redd for at det blir utvidet.

Anonymkode: 6af40...3fe

Hvordan skulle du greid deg på 50-tallet, da damene var hjemme med barna HVER DAG, HVER UKE, HVERT ÅR?
Har vi ikke lenger ork til å ta vare på egne barn?

Anonymkode: 9ca9b...788

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg kjempegodt. Jeg er alenemor til ett barn, men for ett år tilbake kunne det ha vært meg som skrev HI. Jeg var singel og bodde i studentbolig, hadde det da vært Corona-krise på den tiden så tror jeg jeg hadde gått på veggen av å bare være hjemme hele tiden.

Anonymkode: 653ec...58f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvordan skulle du greid deg på 50-tallet, da damene var hjemme med barna HVER DAG, HVER UKE, HVERT ÅR?
Har vi ikke lenger ork til å ta vare på egne barn?

Anonymkode: 9ca9b...788

De satt ikke hjemme ISOLERT- som nå 🙄 

Anonymkode: 653ec...58f