På feil veg i livet? Karrierevalg ...

[AnonymBruker]

Hei 😊

Jeg er i 20-årene og allerede flau over flere feil jeg har gjort karrieremessig. Det var mobbing på videregående som gjorde at jeg mistet bakkekontakt og gjorde meg forvirret over hvem jeg var. På grunn av mobbingen skulle jeg begynne å bevise så mye, så jeg tok karrierevalg som ikke sto i stil med meg. Jeg var den skoleflinke på videregående, men jeg hadde en gruppe med mobbere som mente jeg ikke var god nok og stilte meg spørsmål som fikk meg til å tvile på hvem jeg var/ forkaste den jeg trodde jeg hadde blitt. Jeg var ingenting, og jeg trodde livet mitt måtte omstilles. Grunnen til mobbingen vet jeg i dag var sjalusi. Jeg har alltid vært en jordnær jente, ganske stille av meg, altså ikke oppmerksomhetssyk av noe slag (hvis det kan settes i sammenheng). 

Jeg har studert to ganger tidligere, ikke fordi jeg ikke fikk det til, men fordi jeg ikke passet til det jeg hadde forvillet meg inn i. Det var en svært vanskelig situasjon, og jeg vet ikke om jeg fremdeles bærer på tankegangen fra mobbingen. Jeg hatet begge studiene, de passet meg ikke i det hele tatt, og jeg er redd jeg kommer opp i samme situasjon neste gang. Hvordan kan jeg vite? Hvordan kan jeg bli trygg på meg selv igjen? Jeg savner den jenta jeg en gang var, med drømmer, håp, ambisjoner og livsglede. Nå er jeg forvillet.

Likevel, og omsider, har jeg funnet to studier som jeg vet hadde passet meg. Dette er studier jeg vurderte før mobbingen startet. Dessverre foreligger det fremdeles problemer:

• Dersom jeg velger det ene studiet MÅ jeg ha tatt opp et fag før sommeren. På grunn av omstendighetene rundt convid-19 ser jeg for meg at privatisteksamener blir avlyst eller at snittet kommer til å øke. Jeg kommer da akkurat ikke inn på studiet dersom jeg ikke får avlagt eksamen. Slik som mine personlige omstendigheter er, MÅ jeg begynne på et studie etter høsten. Jeg kan ikke vente lenger, ettersom jeg nå må få fotfeste i livet. 
  Om jeg kommer inn vil jeg ha trygge rammer, hvorav trygg inntekt, med høy sikkerhet for å få jobb, jeg kommer til å få erfaringer jeg kan vokse av og at jeg i tillegg har interesser innen feltet. Dessverre har jeg ikke tidligere erfaringer som gjør at jeg vet om jeg passer til studiet, noe som gjør at jeg er redd for å igjen velge feil studium. Dessuten er jeg redd for at jeg fremdeles legger press på meg selv. Hvordan kan jeg vite om jeg har et godt nok fotfeste? Om jeg tar et sikkert valg? 
• Det andre studiet står hjertet mitt nært. Dette var en barndomsdrøm for meg, men jeg forkastet det etter videregående ettersom studiet har hatt dårlige tider ( i tillegg til at jeg la press på meg selv) og at det gir endel lavere inntekt (ikke hovedgrunn). Studiet vil nok ikke utfordre meg nok, og dette var noe psykologen min også mente. Jeg kan også i høyere grad bedrive faget på fritiden, eller parallelt med andre studier. Derfor har jeg i stor grad mistet motivasjonen. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal med innlegget, men jeg er rådvill. Det føles ut som at årene bare går, at mobbingen vinner over meg. Skal jeg ta opp privatist-faget (om mulig) og begynne på et sikkert studium (om mulig), men som jeg vet blir tøft, samtidig som jeg ikke vet nok om det. Eller skal jeg begynne på et studium som alltid har vært drømmen min, men som ikke gir meg mange muligheter? 

Finnes det noen som har opplevd noe liknende, som har solskinnshistorier eller råd å dele? Hva bør jeg tenke i situasjonen min? 

 

Jeg vil også tilføye at jeg har pratet med både karriereveileder og psykolog.

Anonymkode: 5d685...f65

[AnonymBruker]

Hørtes veldig ut som min egen historie, og jeg har også tatt en bachelor i noe jeg egentlig ikke ville. Har jobbet med div innenfor dette i noen år nå, har fortsatt en ide og en liten drøm om å gjøre noe annet, men ser også at selv om man tok en annen vei enn man tenkte så kan en ende opp med å få det ganske fint allikevel. Mange veier til målet. Men så lenge det faktisk finnes jobber innenfor det du ønsker og du ikke har noen forpliktelser som vanskeliggjør det, hvorfor ikke satse?

Anonymkode: 25b10...302

[AnonymBruker]

Du må nesten være litt mer konkret på hvilke studier du vurderer, og hva du har forkastet og hvorfor. Dette blir jo altfor vagt

Anonymkode: bc231...c4a

[Knirke]

Det blir forferdelig svevende når du hverken vil si hva du har studert før eller hva du ønsker å studere.

Av og til er elimineringsmetoden den eneste tilgjengelige metoden, dvs prøve og feile. Ihvertfall når du allerede har vært hos både veileder og psykolog.

[AnonymBruker]

TS her.

Det er forståelig, men jeg ønsket egentlig å fokusere mer på om noen her har vært i liknende situasjon.
Jeg hadde ikke så lyst til å nevne studieretninger, men det handler om rettsvitenskap vs. journalistikk. Journalistikk var barndomsdrømmen. 

Anonymkode: 5d685...f65

[AnonymBruker]

TS her.

Og tusen takk for svar og at erfaringer deles, det settes pris på.
Jeg vurderer litt å satse på journalistikk, som det blir nevnt over her, ettersom jeg ikke har noen forpliktelser. Dessverre er jeg redd det blir et for svevende studie, hvor jeg ikke får fotfeste og derfor etter hvert likevel må studere noe annet. Jeg kan ikke havne i den situasjonen.

Anonymkode: 5d685...f65

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en barndomsdrøm om å bli journalist, men forkastet den etter videregående, også pga mobbing. Hvis jeg hadde vært der jeg er i dag, da jeg var 18, hadde jeg blitt journalist, det er jeg helt sikker på.

Jeg studerte litt av og på, begynte på ulike studier som jeg ikke fullførte pga manglende interesse. Men når jeg var 25 tenkte jeg at det var nå eller aldri og gikk grundigere til verks enn jeg hadde gjort før.

Det er ikke sikkert det vil fungere for deg, men det jeg gjorde for å finne ut av hva jeg skulle studere var:

1. Finne ut hva slags arbeidsdag og arbeidsforhold jeg ønsket meg:
- hva slags arbeidsdag rent konkret ville jeg trives med? Feks. om jeg ville ha en sosial arbeidsdag eller ikke - og om det sosiale skulle være gruppearbeid med kollegaer eller kundekontakt, jobbe inne foran PC eller jobbe ute i felt, rutinearbeid vs varierte oppgaver osv.

- hvor viktig er lønn for meg? Igjen konkret: hvis jeg tjener 300 000 har jeg råd til sånn og sånn - er det nok for meg, hvis jeg elsker jobben? Eller blir jeg ikke fornøyd med mindre jeg har råd til dette og dette - som krever at jeg tjener 500 000?

- hvor viktig er det å ha fast ansettelse og stabil hverdag? Igjen konkret: er det mye arbeidsledighet innen feltet, er det mye kontraktbasert eller frilansbasert, eller er man fast ansatt, og hvor lett er det å få jobb?

2. Prøvde å finne ut hvorfor det var journalistikk jeg hadde drømt om som liten. Igjen konkret: er det skriving? Er det å intervjue folk? Er det å innhente kunnskap? Er det å gjøre noe samfunnsnyttig? osv.

Deretter så jeg på ulike utdanninger og yrker, med tanke på det over, dvs:

1.  Se på hvordan arbeidsdagen er rent konkret (samarbeid vs jobbing alene, rutinearbeid vs mye variasjon, sitte på kontor vs være ute osv.) - det er selvfølgelig umulig å få hele bildet, men mener det var mange intervjuer på utdanning.no el. nettside, og hvis du drømmer om å bli journalist, har du kanskje en teft for research - og matche det opp mot arbeidsdagen jeg kunne se for meg. Feks. var medisin var en av retningen jeg vurderte, fordi det virker som et spennende felt, men arbeidsdagen til en lege er langt fra min «idealarbeidsdag», så det ble raskt strøket fra listen.

2. Lønnsforhold og arbeidsledighetstall - og matchet det opp mot det jeg hadde funnet ut var viktig for meg.

3. Har dette yrket noen av de sidene ved journalistikk som dro meg mot det? Det finnes feks. andre yrker hvor man intervjuer folk, bla. sosialantropologi.

3. Selve studiet og hvilke emner man skulle ha (du er sikkert klar over det, men på de fleste universiteter og høyskoler ligger det ute detaljerte emnebeskrivelser av hvert emne man skal ta) - for å se om jeg var interessert i fagfeltet.

Til sammen brukte jeg dette til å ta en avgjørelse. Jeg vurderte, som deg, journalistik, men valgte det bort fordi jeg fant et annet yrke som totalt sett virket som en bedre match - og heldigvis hadde jeg rett.

Håper noe av dette hjelper, lykke til!

Mht til privatistfaget: er du lettet eller skuffet for at du kanskje ikke kan ta det? Dette vil også gi en indikasjon på om det studiet er noe du virkelig vil.

Anonymkode: ed7e6...dae

[AnonymBruker]

TS her. 

Beklager et veldig sent svar fra meg. 
Tusen takk for et utrolig godt tips. Jeg har skrevet en slik liste selv og har reflektert endel. Faktisk ser det ut som dette har hjulpet meg veldig, og jeg tror jeg vet hva jeg skal gå for nå.

Tusen takk, jeg setter veldig stor pris på det! ☺️

Anonymkode: 5d685...f65

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke begge deler? 

Anonymkode: b270b...52e

[AnonymBruker]

hei ts, jeg leste en tidligere tråd om desse to fagene/valgene. jeg vil fortelle deg om hvordan mitt drømmestudie utviklet seg for meg. jeg har alltid lest mye; jeg slukte skjønnlitteratur fra ung alder, og drømte om et yrke som skribent. jeg følte meg ikke nok samfunnsengasjert, så journalist studie ble ikke. i stedet for studerte jeg litteratur i to år, før jeg sluttet. det var to fæle år. jeg hverken likte eller forsto diktanalyse; alt var svevende. det var ikke et konkret svar på noe. følte meg mislykket, og hadde ikke noen jobb i sikte. noen år senere tok jeg meg i nakken og tok en BA innenfor et konkret yrke. jeg stortrivdes under studiene, i dag har jeg en trygg jobb(bortsett fra coronastresset da).

har aldri angret et sekund på at jeg «kom ned på landjorden». tror også jeg tjener det dobbelte av hva jeg ville gjort innen det andre faget. så, hva betyr en trygg stabil hverdag for deg? eller kanskje vil du ha livet uforutsigbart? det kan også være spennende; jeg har ingen fasit. ønsket bare å fortelle deg hvordan min drøm ble gruset-jeg hadde ikke de evnene jeg trodde.

Anonymkode: fb9be...fa6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hei ts, jeg leste en tidligere tråd om desse to fagene/valgene. jeg vil fortelle deg om hvordan mitt drømmestudie utviklet seg for meg. jeg har alltid lest mye; jeg slukte skjønnlitteratur fra ung alder, og drømte om et yrke som skribent. jeg følte meg ikke nok samfunnsengasjert, så journalist studie ble ikke. i stedet for studerte jeg litteratur i to år, før jeg sluttet. det var to fæle år. jeg hverken likte eller forsto diktanalyse; alt var svevende. det var ikke et konkret svar på noe. følte meg mislykket, og hadde ikke noen jobb i sikte. noen år senere tok jeg meg i nakken og tok en BA innenfor et konkret yrke. jeg stortrivdes under studiene, i dag har jeg en trygg jobb(bortsett fra coronastresset da).

har aldri angret et sekund på at jeg «kom ned på landjorden». tror også jeg tjener det dobbelte av hva jeg ville gjort innen det andre faget. så, hva betyr en trygg stabil hverdag for deg? eller kanskje vil du ha livet uforutsigbart? det kan også være spennende; jeg har ingen fasit. ønsket bare å fortelle deg hvordan min drøm ble gruset-jeg hadde ikke de evnene jeg trodde.

Anonymkode: fb9be...fa6

Hva endte du opp med å studere? Kjenner megigjen 😅

Anonymkode: bc231...c4a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva endte du opp med å studere? Kjenner megigjen 😅

Anonymkode: bc231...c4a

jeg tok øk.adm, med blant annet forretningsjuss som valgfag; jeg liker også juss😁

Anonymkode: fb9be...fa6