Unge, middelaldrede og eldre studenter

[AnonymBruker]

Tradisjonelt har studenter kun vært unge mennesker men det ser ut til å endre seg. Flere middelaldrede (foreldregenerasjonen) trenger tilleggsutdannelse eller ny utdannelse fordi jobber og fagfelt forsvinner. Flere eldre/pensjonister (besteforeldregenerasjonen) er friske og har tid og lyst til å lære noe mer. Hva tenker dere om kombinasjonen av generasjoner faglig og sosialt? Noen som har erfaringer med blanding av generasjoner på høyere studier? Hva med kollokvier: Vil unge kollokvere med middelaldrede eller eldre og motsatt? Hva med det sosiale: Spiser man lunch adskilt etter generasjoner? Har middelaldrede, eldre noe å gjøre på studentfester/fadderuka eller er det forbehold for de unge? 

Anonymkode: f9dca...5c0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Tradisjonelt har studenter kun vært unge mennesker men det ser ut til å endre seg. 

Anonymkode: f9dca...5c0

Det har alltid vært eldre studenter. 

 

Quote

Hva med kollokvier: Vil unge kollokvere med middelaldrede eller eldre og motsatt? 

Ja selvfølgelig.

Quote

Spiser man lunch adskilt etter generasjoner?

Nei, hvilken virkelighet lever du i?

 

Quote

Har middelaldrede, eldre noe å gjøre på studentfester/fadderuka eller er det forbehold for de unge? 

Fadderuka er for alle men tviler på at det er noen middelaldrende som gidder å bli med på studentfester. 

Anonymkode: 3ed2c...dc3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det har alltid vært eldre studenter. 

Anonymkode: 3ed2c...dc3

Studenter har i all hovedsak (95%?) vært under 30 år ofte under 25 år. Ja det har vært noen få pensjonister (en av fem hundre?) men de har virkelig vært i et lite antall, så lite at de gjerne vekker oppmerksomhet. Med flere og sprekere pensjonister vil kanskje de utgjøre 10% etterhvert? Økt behov for videreutdanning og omskolering medfører at flere middelaldrede trenger å gå tilbake til høyskoler og universiteter. Kanskje de vil utgjøre 20-30% etterhvert. Det vil være vesentlig flere enn nå.

Jeg hørte på radioen om en pensjonist som hadde startet på folkehøyskole sammen med bare unge. Jeg synes det var tøft, rimelig spesielt og jeg er nysgjerrig på hva unge og gamle tenker om det.

Hvilken virkelighet jeg lever i? Arbeidslivet utenfor skole og utdanning!

Anonymkode: f9dca...5c0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tradisjonelt har studenter kun vært unge mennesker men det ser ut til å endre seg. Flere middelaldrede (foreldregenerasjonen) trenger tilleggsutdannelse eller ny utdannelse fordi jobber og fagfelt forsvinner. Flere eldre/pensjonister (besteforeldregenerasjonen) er friske og har tid og lyst til å lære noe mer. Hva tenker dere om kombinasjonen av generasjoner faglig og sosialt? Noen som har erfaringer med blanding av generasjoner på høyere studier? Hva med kollokvier: Vil unge kollokvere med middelaldrede eller eldre og motsatt? Hva med det sosiale: Spiser man lunch adskilt etter generasjoner? Har middelaldrede, eldre noe å gjøre på studentfester/fadderuka eller er det forbehold for de unge? 

Anonymkode: f9dca...5c0

Jeg er i "foreldregenerasjonen," og tar ny utdanning nå. Mine observasjoner er at flere og flere i min generasjon trenger å oppdateres daglig, rett og slett fordi verden forandrer seg raskere enn før, og man kan ikke leve på erfaring og et arbeidsforhold som varer til man får gullklokka som man gjorde før i tiden. Arbeidslivet er mer konkurransepreget enn før. Derfor er min antagelse at det vil bli flere og flere eldre studenter. Lånekassen har også lagt opp til ekstra støtte for eldre studenter nå, antagelig av samme grunn. 

Personlig erfaring som voksen student er at det er ensomt. Det er vanskelig å komme inn i grupper sosialt, selv faglige grupper som kollokvier. Jeg tror yngre studenter ikke skjønner at faget er like nytt for en voksen student som de som kommer rett fra vgs. De ser heller ikke fordelen med å ha en person med mye arbeidserfaring med på laget. Jeg skulle også gjerne hørt mer fra de yngre om hvilke erfaringer de har. Jeg hører jo hva det snakkes om i pausene, så litt innblikk får jeg, men de gangene jeg har prøvd å komme inn i samtalen blir jeg ekskludert.

Jeg har hverken barn eller samboer, så sosialt har jeg alle muligheter åpne. Jeg hadde ikke mulighet til å bli med på fadderuken pga jobb (100,% i annen by), og det har ikke blitt invitasjoner i ettertid til å bli med på noe.

Totalt sett er erfaringen at det er fint å være student, faglig. Men sosialt er det veldig ensomt og jeg gleder meg til å bli ferdig.

Anonymkode: 7b2f1...433

[AnonymBruker]

Det er ingen problem, selv om jeg er "bare" 34 år. De fleste tenker jeg er like gamle som dem likevel, så blir de alltid så overrasket når de får vite hvor gammel jeg egentlig er..Det er litt fordel å være litt eldre for man har også levd og erfart flere ting i livet, og synspunktene kan være annerledes enn de meningene de yngre har. Nå har jeg også blitt venner med de yngre studentene og synes ikke det er problem med det, men dette er type folk som ikke trenger å feste og gå ut hele tiden heller. 

Anonymkode: 878c4...1c9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tradisjonelt har studenter kun vært unge mennesker men det ser ut til å endre seg. Flere middelaldrede (foreldregenerasjonen) trenger tilleggsutdannelse eller ny utdannelse fordi jobber og fagfelt forsvinner. Flere eldre/pensjonister (besteforeldregenerasjonen) er friske og har tid og lyst til å lære noe mer. Hva tenker dere om kombinasjonen av generasjoner faglig og sosialt? Noen som har erfaringer med blanding av generasjoner på høyere studier? Hva med kollokvier: Vil unge kollokvere med middelaldrede eller eldre og motsatt? Hva med det sosiale: Spiser man lunch adskilt etter generasjoner? Har middelaldrede, eldre noe å gjøre på studentfester/fadderuka eller er det forbehold for de unge? 

Anonymkode: f9dca...5c0

Flere land som Finland og Norge - for å nevne noen - har tradisjonelt de eldste studentene i Europa.

I Norge er rundt 25% av studentene over 30 år gamle.

https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norske-studenter-blant-de-eldste-i-europa

Og flere skal det bli fremover nå som nye regler fra Lånekassen gjelder fra august 2020. 

Når det gjelder kollokvier (som ikke er forpliktende eller obligatorisk) / lunsj og generell "sosial blanding", så tror jeg dessverre at det vil være fortsatt ren apartheid sosialt sett og det er veldig trist. Vi har virkelig fått en hel disfunksjonell generasjon av unge der det digitale og sosiale er det som gjelder. De tør ikke skille seg ut, og følger alt til punkt og prikke når det gjelder "sosiale forventninger". Man trenger ikke gå langt tilbake enn til 90-tallet, før man kunne erfare at det var mye mer moro å være student siden støtten fra Lånekassen strakk lenger. Det var ingen sosiale medier, og det verste med å "dumme seg ut" som full eller å si en "feil mening" eller whatever var kanskje å dumme seg ut foran noen få personer. Idag kan du bli filmet, så er du på "nettet" resten av livet, hvis du skjønner. 

Så det blir nok sosialt apartheid fremover, dessverre. Som en annen her har vært inne på. Det er ofte, til tross for at ca 25% av studentene er over 30 år, så er det vanskelig å "bryte inn" og "integrere" seg hos en gjeng 20 - 21 åringer, selv om man selv ikke har barn eller er gift. 

Man kan håpe på at det blir betydelig flere eldre studenter nå fremover at det vil være lettere å danne personlige vennskap og ellers faglige bekjentskaper. 

Men samtidig er det mulig for et visst segment av de eldre studentene å falle mellom to stoler sosialt. Om de er i 30 / 40-årene og ikke har vært gjennom ekteskap / fått barn, osv, så kan det fort igjen bli vanskelig å kjenne seg igjen i temaer med de andre eldre studentene. Så man har ikke det "fellespunktet" å snakke med de eldre studentene heller. På samme måte som man kanskje ikke er akkurat interessert i en vill alkoholfest med 20-åringene. De hadde jo beskyldt en for å være en "gammel gris" uansett. 

Så det er veldig vanskelig å være eldre student, uansett hva enkelte her i flere tråder prøver å "glatte over" med at det "går så fint atte". Folk har forskjellige utgangspunkt. Klart det går "så fint atte" om man har en grei familie hjemme og nok av jevnaldrende venner fra før av, slik at man driter langt vei i å bli kjent med de man studerer sammen med. Men hvis man ikke har stort sosialt nettverk, og en del folk har ikke det, så blir det vanskelig å danne et nytt sosialt nettverk i den alderen. Ikke umulig, men likevel, jævlig vanskelig.

Tenk bare i disse MeToo tider, om du er mann i 40-årene og har mange kvinnelige studenter i tidlig 20-årene på studiet ditt. Da er man garantert "outcast" fra første dag. Du kan bare glemme å sitte og drikke kaffe med disse kvinnelige studentene - de vil mene at det "ikke er sosialt akseptabelt" og at de ikke ser poenget i å tape sin tid sammen med "deg" - selv om man skulle diskutert kun faglig diskusjon og ingenting annet, så foretrekker dem å gjøre det sammen med venninneflokken sin, så vi snakker ekstrem sosial kontroll. Med mindre du ser ut som Tom Cruise selvfølgelig eller Brad Pitt, så blir antagelsen om at du er en "gammel gris" som vil "prøve seg på dem". 

 

 

Anonymkode: e4071...bbf