Mannen og ansvarsfraskrivelse

[AnonymBruker]

Hei

Mannen har begynt i ny jobb, han jobber kvelder og har fri en gang i uken av egen vilje. Han kunne hatt to, men han har valgt det bort. 

Barnet vårt på tre ser kun pappaen sin en time på morgenen, og på fridagen hans velger han å sove til langt utpå dag og ta igjen bil/garasje/snekring ute.. 

Nå som det i tilegg er barnehagestengt, blir hun sittende med meg hele dagen. Vi koser oss, men jeg ser at hun savner pappaen sin.. 

Igår gjorde han ingenting med henne, valgte heller andre aktiviteter, og den timen de hadde sammen tidligere sa han "vil du se på tv".. "skal mamma gi deg mat", "rop på mamma så kommer hun og dusjer deg". Ansvarsfraskrivelse på høyeste nivå. 

Jeg har tatt det opp en gang tidligere og han ble skikkelig forbanna og mente jeg beskyldte han for å ikke bry seg, men alt jeg ser er snarveier og utveier, og det sårer meg.. Dattera vår er verken krevende eller vanskelig, og hun maser aldri.. Jeg skjønner ikke hvordan han ikke kan utnytte den lille tiden de har sammen? 

Hva f... Skal jeg gjøre?? Jeg får lyst til å gå fra ham og nekte ham samvær, men det blir jo barnet det går utover. 

Anonymkode: aaedc...91d

[AnonymBruker]

Ingen råd :)? 

Anonymkode: aaedc...91d

[solmåneogstjerner]

Hva gjør han på dagtid når han skal jobbe kveld da? 

Du må jo rett og slett si til ham at han mister kontakten med henne og at det betyr at hun ikke vil anse ham som far. At du og barnet trenger at han er der, og at du kunne like godt vært alenemor. Og om det skjer så ender det sannsynligvis med at han nesten ikke ser barnet sitt. 

Det går ikke mer utover barnet enn det gjør allerede. 

Endret 16. mars 2020 av solmåneogstjerner

[SPOCA]

Det er fullstendig ugreit, og jeg tenker at du må tørre å ta denne kampen, om ikke for din egen skyld så for din datters skyld.

Og da får han tåle å bli sur og forbanna, det er jo nettopp det han gjør: det virker ikke som han bryr seg, ihvertfall ikke nok til å være sammen med sin datter. Og kanskje det han trenger: en tankevekker.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Hva gjør han på dagtid når han skal jobbe kveld da? 

Du må jo rett og slett si til ham at han mister kontakten med henne og at det betyr at hun ikke vil anse ham som far. At du og barnet trenger at han er der, og at du kunne like godt vært alenemor. Og om det skjer så ender det sannsynligvis med at han nesten ikke ser barnet sitt. 

Det går ikke mer utover barnet enn det gjør allerede. 

Han lader opp til jobb med søvn eller mobil eller isolering. 

Jeg vet at mange barn har feks samvær med faren sin annenhver helg, og de anser ham nok som far. Det som ødelegger mest her, er jo hans tilstedeværelse og at han egentlig ikke er tilstede, avisninger og "bytte på å passe på" greiene hans. Vi gjør sjeldent noe sammen, han skal alltid argumentere med meg.

Sier jeg nei til å klatre i lenestolen, sier han jo det går bra. Sier jeg nei til å glane på tv hele dagen, sier han det går bra.. Nei til sjokolade rett før leggetid, det går bra.. Jeg blir stående som den strenge og masete mora.. Jeg må krige med begge når han er hjemme.. Jeg har latt ham styre showet, men da fikk hun ikke på seg klær før 1400..🙄 Vi var heller ikke ute den dagen. 

Anonymkode: aaedc...91d

[AnonymBruker]

Du er mener han mister kontakt med fetteren deres så du skal ta henne vekk fra han? Henger ikke på grep

Anonymkode: 73c80...1dd

[AnonymBruker]

Har det alltid vært sånn, eller kom det ifm den nye jobben? Hvor mange timer jobber han? Vet bare at mange (meg selv inkludert)  blir litt ekstra sliten akkurat ifm ny jobb. Ikke at det er greit altså, men det er en forklaring.

Anonymkode: 14b35...e6c

[solmåneogstjerner]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han lader opp til jobb med søvn eller mobil eller isolering. 

Jeg vet at mange barn har feks samvær med faren sin annenhver helg, og de anser ham nok som far. Det som ødelegger mest her, er jo hans tilstedeværelse og at han egentlig ikke er tilstede, avisninger og "bytte på å passe på" greiene hans. Vi gjør sjeldent noe sammen, han skal alltid argumentere med meg.

Sier jeg nei til å klatre i lenestolen, sier han jo det går bra. Sier jeg nei til å glane på tv hele dagen, sier han det går bra.. Nei til sjokolade rett før leggetid, det går bra.. Jeg blir stående som den strenge og masete mora.. Jeg må krige med begge når han er hjemme.. Jeg har latt ham styre showet, men da fikk hun ikke på seg klær før 1400..🙄 Vi var heller ikke ute den dagen. 

Anonymkode: aaedc...91d

Han høres jo vanvittig umoden og egoistisk ut. 

Jeg ville tatt ham på ordet, samvær annenhver helg. Knapt nok det. Tror du og barnet får det bedre da. Han også, i sin villfarelse. Men han kommer sannsynligvis til å angre når barnet ikke vil til ham lengre. Eller så tar han seg sammen. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SPOCA skrev:

Det er fullstendig ugreit, og jeg tenker at du må tørre å ta denne kampen, om ikke for din egen skyld så for din datters skyld.

Og da får han tåle å bli sur og forbanna, det er jo nettopp det han gjør: det virker ikke som han bryr seg, ihvertfall ikke nok til å være sammen med sin datter. Og kanskje det han trenger: en tankevekker.

Nettop, vi har hatt en rekke krangler, riktignok om andre ting, men han endrer ikke holdningen sin. Og jeg er redd for at han skal føle seg så kritisert at han ikke blir motivert til å gjøre noe... Og det høres så sabla feil ut, at hans følelser rundt dette skal hindre ham i å ta seg sammen for dattera si. Og jeg blir da altså stående som hun masete kjerringa som skal bestemme alt, men gjør jeg ikke det, så blir alt verre. 

Han er snill med henne, kjefter aldri og han har nok energi når han faktisk er med henne, men han har - ingen- regler. Og når hun da er med meg hele dagen, jeg som kanskje er litt streng, opprettholder rutiner og regler blant all moroa og kosen, så kommer han og saboterer alt.. 

Anonymkode: aaedc...91d

[AnonymBruker]

Tror du det blir verre eller bedre å slippe å bo sammen med barnefar? 

Tenk om du kanskje får kontroll over hverdagen din og slipper å bli skuffet hver eneste dag? Vil barnet tape så mye på det i forhold til dagens situasjon? Vil far kjenne på hva han har tapt når han sitter der aleine ? Det du forteller tyder på at han har kjørt sitt eget løp lenge...

Anonymkode: 71891...5a6

[SPOCA]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettop, vi har hatt en rekke krangler, riktignok om andre ting, men han endrer ikke holdningen sin. Og jeg er redd for at han skal føle seg så kritisert at han ikke blir motivert til å gjøre noe... Og det høres så sabla feil ut, at hans følelser rundt dette skal hindre ham i å ta seg sammen for dattera si. Og jeg blir da altså stående som hun masete kjerringa som skal bestemme alt, men gjør jeg ikke det, så blir alt verre. 

Han er snill med henne, kjefter aldri og han har nok energi når han faktisk er med henne, men han har - ingen- regler. Og når hun da er med meg hele dagen, jeg som kanskje er litt streng, opprettholder rutiner og regler blant all moroa og kosen, så kommer han og saboterer alt.. 

Anonymkode: aaedc...91d

Vel, jeg tenker jo at et voksent menneske må tåle slik kritikk, og gjør han ikke det så trenger han et spark bak. Barndommen til datteren kan jo bare oppleves en gang, og da tenker jeg det er bedre at du risikerer å bli regnet som masete framfor at han ikke tar tak nå, før det er for sent. 

Og det hjelper ikke å være snill, hvis man aldri er til stede eller stiler opp. 

Endret 16. mars 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er mener han mister kontakt med fetteren deres så du skal ta henne vekk fra han? Henger ikke på grep

Anonymkode: 73c80...1dd

Regner med du mener datteren og ikke fetteren.. Jeg vil jo ikke det. Det henger ikke på greip nei, men samtidig (ikke for å dra inn nye ting) driver han med psykisk mishandling mot meg, ikke foran barnet. Ekteskapet er ikke godt, og jeg føler at han ikke bryr seg veldig om å opprettholde gode relasjoner med barnet sitt. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det alltid vært sånn, eller kom det ifm den nye jobben? Hvor mange timer jobber han? Vet bare at mange (meg selv inkludert)  blir litt ekstra sliten akkurat ifm ny jobb. Ikke at det er greit altså, men det er en forklaring.

Anonymkode: 14b35...e6c

Det har alltid vært sånn, og faktisk ja, mer etter han begynte med denne jobben. Han har alltid sagt imot meg foran henne, alltid ment at jeg er for streng (jeg er ikke det), alltid funnet måter å slippe å være med henne aktivt med mindre hun skal se på tv. 

Anonymkode: aaedc...91d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du det blir verre eller bedre å slippe å bo sammen med barnefar? 

Tenk om du kanskje får kontroll over hverdagen din og slipper å bli skuffet hver eneste dag? Vil barnet tape så mye på det i forhold til dagens situasjon? Vil far kjenne på hva han har tapt når han sitter der aleine ? Det du forteller tyder på at han har kjørt sitt eget løp lenge...

Anonymkode: 71891...5a6

Jeg tror det kommer til å bli utfordrende, med tanke på at hun allerede savner pappa og at jeg i tillegg skal forklare henne at pappa ikke skal bo i samme hus. At hun skal flytte fra ham osv. Men samtidig så tror jeg at det vil være en lettelse å slippe å oppdra en voksen mann(jeg syns ikke at man skal ta på seg den oppgaven, men en mor og en far skal lære av hverandre og støtte hverandre og godta at man er forskjellige innenfor visse rammer, men her skjer ikke det). Å få kontroll iver hverdagen, og gå ut når vi vil uten å vente i fem timer etter vi har stått opp osv.. Jeg tror hun vil få en bedre barndom med to lykkelige foreldre som ikke bor sammen med hverandre. 

1 minutt siden, SPOCA skrev:

Vel, jeg tenker jo at et voksent menneske må tåle slik kritikk, og gjør han ikke det så trenger han et spark bak. Barndommen til datteren kan jo bare oppleves en gang, og da tenker jeg det er bedre at du risikerer å bli regnet som masete framfor at han ikke tar tak nå, før det er for sent. 

Og det hjelper ikke å være snill, hvis man aldri er til stede eller stiler opp. 

Enig.. Han har familie som oppdrar barna helt annerledes. Ingen aktivisering, kun snarveier. Barna sitter inne og spiller og ser på tv hele sommeren, ingen leggetider eller rutiner, ingenting.. For ham er det normalt, men det er ikke greit. Man skal jo ikke ut på fjellet hver dag, og det er helt innafor å variere litt og ta noen slække dager foran tv selvom det er sol ute, men å stadig få ungen til å sitte stille og se på tv er ikke greit. 

Han har alltid blitt sur hver gsng jeg har tatt opp ting, jeg kan ikke ta opp noen problemstillinger i det hele tatt utwn at han tar seg nært av det eller klikker i vinkel. Han mener at hensynet til hans følelser er viktigere tydeligvis og det er barnslig. 

Anonymkode: aaedc...91d

[SPOCA]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig.. Han har familie som oppdrar barna helt annerledes. Ingen aktivisering, kun snarveier. Barna sitter inne og spiller og ser på tv hele sommeren, ingen leggetider eller rutiner, ingenting.. For ham er det normalt, men det er ikke greit. Man skal jo ikke ut på fjellet hver dag, og det er helt innafor å variere litt og ta noen slække dager foran tv selvom det er sol ute, men å stadig få ungen til å sitte stille og se på tv er ikke greit. 

Han har alltid blitt sur hver gsng jeg har tatt opp ting, jeg kan ikke ta opp noen problemstillinger i det hele tatt utwn at han tar seg nært av det eller klikker i vinkel. Han mener at hensynet til hans følelser er viktigere tydeligvis og det er barnslig. 

Anonymkode: aaedc...91d

Da tror jeg faktisk jeg hadde gått fra ham. Hvis han ikke klarer å ta innover seg realiteten er det kanskje like greit å gå videre.

Men, har dere prøvd familievernkontoret eller lignende? Kanskje de kan komme med noen råd? 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, SPOCA skrev:

Da tror jeg faktisk jeg hadde gått fra ham. Hvis han ikke klarer å ta innover seg realiteten er det kanskje like greit å gå videre.

Men, har dere prøvd familievernkontoret eller lignende? Kanskje de kan komme med noen råd? 

Jeg har foreslått det, men han blir sint og sier de ikke vet noe 🙄 han klarer ikke å endre ting og lage nye vaner. 

Jeg liker feks skogsturer, men når jeg må vekke han, stelle istand niste, mase kjapp deg i lang tid, aktivisere HAN, og hele turen blir et mas fordi han ødelegger det ved å være sur eller ta på seg joggesko i gjørme fordi ingen sa til han at det kan være vått, så mister jeg lysta. Det er to barn.. Det skal liksom være lettere når det er to voksne og ett barn, men her har vi en enkel treåring som elsker å ha det gøy, og en preteen i trasslader.. 

Sorry jeg veit jeg sier mye irrelevant nå, men jeg er så sur. 

Anonymkode: aaedc...91d

[SPOCA]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har foreslått det, men han blir sint og sier de ikke vet noe 🙄 han klarer ikke å endre ting og lage nye vaner. 

Jeg liker feks skogsturer, men når jeg må vekke han, stelle istand niste, mase kjapp deg i lang tid, aktivisere HAN, og hele turen blir et mas fordi han ødelegger det ved å være sur eller ta på seg joggesko i gjørme fordi ingen sa til han at det kan være vått, så mister jeg lysta. Det er to barn.. Det skal liksom være lettere når det er to voksne og ett barn, men her har vi en enkel treåring som elsker å ha det gøy, og en preteen i trasslader.. 

Sorry jeg veit jeg sier mye irrelevant nå, men jeg er så sur. 

Anonymkode: aaedc...91d

Det skjønner jeg godt, det hadde jeg jammen også blitt!  

Nei altså. Han oppfører seg forferdelig umodent. Jeg ville revurdert hele forholdet. Dette er rett og slett uholdbart. 

Du får ha lykke til videre, så håper jeg han snart tar til vettet og våkner opp. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SPOCA skrev:

Det skjønner jeg godt, det hadde jeg jammen også blitt!  

Nei altså. Han oppfører seg forferdelig umodent. Jeg ville revurdert hele forholdet. Dette er rett og slett uholdbart. 

Du får ha lykke til videre, så håper jeg han snart tar til vettet og våkner opp. 

Tusen takk for støtten 💕 håper det ordner seg 😅

Anonymkode: aaedc...91d

[Juniper]

Enten må dere få hjelp til å snakke skikkelig om hvordan dere skal leve sammen, hvordan dere setter felles regler for barnet, og hvor mye dere skal prioritere hverandre, eller så er løpet kjørt. 

Nekter han å ta i mot hjelp for å fikse forholdet er det i praksis det samme som å si ja til å gå i fra hverandre. 

Sånn det er nå kan det ikke fortsette. Du må ta rollen som moren hans, og det knekker garantert en hver romantisk følelse i tillegg til alt det andre! 

[Lipyros]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

skal mamma gi deg mat", "rop på mamma så kommer hun og dusjer deg".

Altså... går du da for å gjøre de tingene?? For jeg hadde ledd rått fra sofaen hvis mannen hadde forsøkt seg på det her hjemme. Våre barn. Ikke bare mine. Frykter kommunikasjonen deres ikke er bra nok om ansvarsfordeling og forventninger.. Kanskje starte der? 

[AnonymBruker]

Men hvorfor valgte du ham til mann og far, og hvorfor har du ikke gått for lenge siden? Dere må jo ha snakket sammen på forhånd, det det med at i hans familie tar de de enkleste og dårligste valgene og det syns han er greit, du tenkte det ikke ble noe problem og valgte ham? Og når det nå er et problem og har vært det lenge, så velger du å bli? Hvis du virkelig elsker  ham og tror han kan endres, må du la ham styre showet mye mer enn en dag, han må få ansvar og han må skjønne hva det innebærer. Men han virker jo overhodet ikke interessert. 

Anonymkode: e371b...a12