Vanskelig eks

[Gjest Frustrert]

Hei

Er litt småfrustret over eksen.

Vi har delt omsorg.

Problemet er at vedkommende har et voldsomt temperament. Den minste ting fører til at h*n "tilter" helt, og h*n er ekstremt langsint.

I perioder har vi en god tone og klarer å gjøre ting sammen. Da har vårt barn det veldig fint, og man merker h*n blir veldig glad når pappa og mamma kan være sammen og finne på ting.

Men når først kranglingen oppstår blir eksen helt krakilsk - skriker og kommer med skjellsord, legger på telefon eller nekter å ta telefon og gjør generelt alt vanskelig. Disse periodene kan var mange uker.

Jeg har i stor grad gitt opp å prøve å snakke med vedkommende i disse periodene da jeg bare blir møtt med skjellsord.

Det som er klart, og som vi har vært enig om i de "rolige" periodene, er at barnet vårt påvirkes veldig av at mamma og pappa krangler og ikke er venner.

Men når kranglinga starter er det som om eksen "kortslutter", og alle andre hensyn enn at h*n skal ta "hevn" forsvinner.

Derfor vurderer jeg rett og slett og kutte all kontakt til et minimum - at vi ikke har noe kontakt utover det som er helt nødvendig. Jeg vet at barnet vårt vil bli lei seg over at de "gode periodene" blir borte.

Samtidig vil h*n også slippe den "frem-og-tilbake" det blir med foreldre som av og til er venner og av og til ikke klarer å snakke sammen. Det er selvfølgelig slitsomt for meg også å forholde seg til en såpass labil og "barnslig" person(i mine øyne).

Så det er et dilemma - kutte kontakten til et minimum eller forsøke å bevare de "gode" stundene?

[sandra++]

Prøv og snakk med han om dette, at slike diskusjoner kan dere ta når barnet ikke er til stede, ellers ville nok jeg ha minsket samværet. (har vært i lignende situvasjon)

Ikke så mange råd til deg, men lykke til - håper det ordner seg.

[Gjest Frustrert]

Prøv og snakk med han om dette, at slike diskusjoner kan dere ta når barnet ikke er til stede, ellers ville nok jeg ha minsket samværet. (har vært i lignende situvasjon)

Ikke så mange råd til deg, men lykke til - håper det ordner seg.

Takk for rådet, men jeg har snakket med vedkommende om dette maaange ganger - det er akkurat det samme neste gang. Minsket samværet - du mener da å unngå å forsøke å finne på ting sammen? Var det slik du løste det? HVordan fungerte det for deg?

[Gjest pustrert]

til frustrert, jeg lurer på hvorfor du er så hemmelighetsfull og nekter å opplyse om det er du som er mammaen eller pappaen? er du redd noen skal kjenne igjen historien deres? det er maaaaange som er i samme situasjon som dere!

[Gjest *Fiona*]

He-he, nei, sikkert bare livredd for å få kilometer vis fra enkelte gjengangere her hvis det viser seg at det er pappa som er "eksen"

Jeg er enig i at dette høres mindre bra ut for barnet. Min gutt har sett meg og pappen sammen menge ganger, og selv om han var baby da vi gikk fra hverandre er det pussig hvordan han "vet" at en mamma og en pappa hører sammen på et vis, selv om pappaen har hatt en ny dame nesten fra starten. Men når alt kommer til alt, mener jeg det må være bedre på lang sikt å se mindre krangling enn å nødvendigvis se dere sammen... Hvis deres forhold går i bølger på den måten kunne dere nesten like godt vært sammen, poenget med å gå fra hverandre må vel være å bli "bedre mennesker" og krangle mindre? Tror barn med skilte foreldre som er venner/lite konflikter mange ganger kan ha det mye bedre enn med foreldre som holder sammen og har et stormfullt forhold. Det er stabilitet og trygghet de trenger, når alt kommer til alt. og en mamma og pappa som er høyst uforutsigbare må da være tøft for en unge å se på.

[Gjest Frustrert]

Har det noen betydning da? Om det er pappaen eller mammaen?

[Gjest business]

Jeg mener at det ikke er slik at man skal tilbringe tiden med sin ex, på noe som helst måte. Etter et brudd. Dersom ting er eller har en tendens til å bli vanskelige.

Det optimale er jo å kunne omgåes som venner, og gjøre ting sammen med barnet av og til. Men så vidt meg bekjent er det svært få som har det slik, eller kunne tenke seg å ha det slik. Eller greier å ha det slik...

Striktly business er greit. Rene forhold og gode avtaler. Man legger seg ikke oppi hverandres privatliv og oveholder kontrakten som går på barna om den er slik eller slik. Ikke kontakt utover henting_levering, møter med skole etc hvor det kan være påkrevd med begge foreldre. Selv da kan det være greit å avtale at den ene eller den andre går.

All ære til de som greier å ha det annerledes. Vi andre får prøve om vi bare greier å oppføre oss som folk...