Hvordan har dere det?

[AnonymBruker]

Har det bra. 

Anonymkode: ba7b2...ed2

[AnonymBruker]

Har det bra, men har "stille før stormen" vibber.  

Anonymkode: 6a04a...77f

[AnonymBruker]

Jeg sliter nok litt for tiden, skal jeg innrømme. 

Jeg er syk fra før av, og opplever å ikke bli tatt helt på alvor fordi jeg er bekymret. Jeg syns det er trist at venner flirer av at jeg ikke ville på fest i helgen, og at jeg ønsket å være hjemme. Jeg har gått med andre bekymringer i flere år, og jeg er så sliten for tiden.. permittert fra jobb og, redd for økonomien. 

Men alt i alt så har jeg det jo egentlig bra. Bare mange tanker, redd for de jeg er glad i og ❤

Anonymkode: 211c5...084

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det veldig bra! Ligger i senga med kattene for det meste og ser på netflix, tatt på meg masse ekstravakter, så lønninga neste mnd blir FEIT. Har all maten jeg trenger for laaang tid og ellers pusser jeg opp og maler litt hjemme, hadde alt jeg trengte fra før. Skal ta noen joggeturer på øde steder og trene litt styrke hjemme fremover. Jeg har ingen "svake" i min omgangskrets på privat grunn å bekymre meg for. Eneste jeg bekymrer meg litt for er om jeg ble smittet på torsdag da jeg var i en butikk med folk som stod som sild i tønne. 10-11 dager gjenstår det å se...lange dager.. jeg er ikke så redd for å bli syk i seg selv, men jeg vil kunne stille opp for samfunnet og jobben, (vil heller nødigst IKKE smitte de dårlige pasientene mine)  i disse vanskelige tidene, så prøver så godt jeg kan å verken få corona eller bli dårlig på andre måter. 

Anonymkode: 6b0f5...8c5

Den innstillingen din var akkurat det jeg trengte å lese nå. Takk! 

Anonymkode: 93c47...c58

[AnonymBruker]

Og der er psykologen stengt, så takk for meg. 

Anonymkode: d7056...03e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og der er psykologen stengt, så takk for meg. 

Anonymkode: d7056...03e

dritt kg, sender for tidlig.

Legger meg under dyna og der blir jeg til ubestemt tid

Anonymkode: d7056...03e

[AnonymBruker]

Har det forsåvidt greit. Jobber i helsevesenet og kjenner på presset, samt tanken på å smitte brukere skremmer meg vanvittig. Flere av mine nærmeste er i risikogruppen, mannen min har astma så det stresser meg. 

En annen tanke som gjør at jeg ikke får sove er tanken om hvordan kommer dette til å ende, hvordan vil samfunnet se ut etter dette her? Vil Norge kollapse? 

Anonymkode: 28219...ec2

[AnonymBruker]

Blir spennende å se selvmordstatistikken når stormen har lagt seg. 

Anonymkode: d7056...03e

[AnonymBruker]

Jeg koser meg sånn med maten som jeg aldri har gjort før. Hvert måltid er som det siste. 🤗🍕🍞🍓 Jeg har ligget på intensiven to ganger, og der får man ikke mat. 

Anonymkode: 211c5...ee7

[AnonymBruker]

Går til jobb som vanlig og har mange kunder innom hver dag som jeg kan gi råd til. Er glad for at jeg har en jobb å gå til, både økonomisk og også fordi jeg føler jeg kan bidra. Men kjenner på mer engstelse nå, har hatt det for diverse familiemedlemmer men litt for meg selv til og med. Selvom jeg ikke er i risiko gruppe.

Å møte kjæresten gjør ting litt mer normalt, men også han har fått ekstra mye å gjøre nå. Savner å kunne gi vennene mine en klem. 

Anonymkode: 0100c...8f1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Går til jobb som vanlig og har mange kunder innom hver dag som jeg kan gi råd til. Er glad for at jeg har en jobb å gå til, både økonomisk og også fordi jeg føler jeg kan bidra. Men kjenner på mer engstelse nå, har hatt det for diverse familiemedlemmer men litt for meg selv til og med. Selvom jeg ikke er i risiko gruppe.

Å møte kjæresten gjør ting litt mer normalt, men også han har fått ekstra mye å gjøre nå. Savner å kunne gi vennene mine en klem. 

Anonymkode: 0100c...8f1

Glemte å legge til hvor sykt redd jeg er for å smitte de eldre kundene

Anonymkode: 0100c...8f1

[Lilletulipan]

Har det fint, hjemme i mammaperm med baby fire mnd, og nå også mitt barnehagebarn som er tre år. Mannen må foreløpig på jobb, men vil måtte trappe ned. 

Jeg er bekymret for barna mine, men siden det virker som Corona ikke rammer de små så hardt, bekymrer jeg meg heller veldig for faren min. Han er 65 år, hadde hjerteinfarkt for 15 år siden som har gitt han nedsatt kapasitet, og han er derfor i risikogruppa. Jeg er også bekymret for mamma, hun jobber i helsevesenet, så tenker mye på henne også. 

[AnonymBruker]

Jeg bor alene og har hatt en rolig og litt ensom helg. Kansellerte det planlagte venninnebesøket denne helga, siden alle blir anbefalt å være hjemme. Skulle gjerne reist til familie, men de er langt unna.. Forsøker å gjøre det beste ut av det, har vært ute i frisk luft, og fått malt litt innendørs. Har sovet mye i helga også, og fått unna en del vasking. 

Samtidig er jeg urolig for arbeidsplassen min. Blir vi nødt til å permittere noen? Skal ikke ha hjemmekontor, og lurer på om det er riktig valg.. Hvordan blir dette på sikt? Livet er helt på pause nå, hvor lenge blir det å vare? Tenker slike tanker hele tiden, og det gjør meg litt motløs. Men det er vel bare å krumme nakken og være tålmodig.

Anonymkode: bcd83...8e5

[AnonymBruker]

Vi har det veldig bra. Min datter ble derimot litt lei seg fordi vi skulle ha vært på en finere fest, og hun hadde fått en fin selskapskjole. Det ordna vi med at vi lagde oss en bedre middag og pyntet oss. Hun er 11 år.

Så går vi en tur hver dag, forbi blokka til mormor og morfar, da ringer jeg til de så de kan gå ut på balkongen. Så står vi der og vinker til hverandre og sender slengkyss. Ellers så har vi kontakt med de daglig med videochat.

Ellers så går det tid med hjemmekontor, rydding av diverse, spill og titte på film. 

Anonymkode: 6c5d3...c94

[AnonymBruker]

Føler jeg seriøst er i en evig krisemodus. Samtidig er jeg litt rolig, siden jeg har en vei ut. 

Anonymkode: b5cf9...3cf

[Gjest Fallabella]

Jeg er ufør og har en god del angst så for meg er det på en måte et drømmescenario.. Jeg har fast inntekt, vil muligens få lavere rente. 

Vi er forkjølet å må være hjemme så jeg slipper ut å handle noe som for meg er grusomt pga angst, så er glad jeg slipper. Det å gå på butikk gir meg panikkfølelse og er krevende. Foreldremøter ol som jeg gruer meg noe enormt til er utsatt, dette lettet virkelig på humøret. Mine gamle foreldre mishandlet meg stygt så det blir bra  den dagen de dør så jeg  har ingen eldre skrøpelige jeg er redd for. Jeg er alltid alene så merker ingen forskjell i hverdagen. Har et stort barn som har hjemmeskole. Vi er positive og gjør dette til noe gøy. Jeg er jo «heldig som kan være hjemme med barnet mitt nå.

Jeg vil jo så klart ikke at det skal være slik det er nå, det er jo grusomt å jeg føler med alle som er redde, men dette er slik jeg har det.

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret og redd. 

Bekymret for fremtiden, og for familiens helse. Har angstlidelse fra før, den er ikke akkurat bedre nå. 

Jeg er redd for at mannen skal dra med seg smitte hjem, han jobber i butikk og må dermed stille opp. Redd for at han skal smitte barna våre, som er små og den ene har astma. 

Jeg er selv i risikogruppe, har autoimmun sykdom. Synes generelt det er en surrealistisk situasjon, sliter masse med søvn og føler meg kvalm og dårlig. 

Anonymkode: 93b29...2e9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir liksom smådeppa av og tenke på verden nå. Syns det er rart de som klarer å holde humøret oppe. Er jo forferdelig trist dette. Men viktig å prøve å holde humøret selfølgelig så all kred til de som klarer det. Koser mre ikke hjemme. Mistet matlyst og nattesøvn. 

Anonymkode: b8dd6...755

Tenke på verden nå? Vet du ikke hvor mye elendighet skjer i verden, corona eller ei? Drap, tortur, sult, fattighet og mye annen dritt. Plutselig NÅ er du lei deg siden den ellers så plettfrie hverdagen ikke er så bra lenger? Nei, skjerp deg! 

Anonymkode: 01550...efd

[AnonymBruker]

For en gangs skyld er jeg ikke urolig for økonomien og redd for å miste jobben. Selv om jeg har to diagnoser som hver for seg setter meg i risikogruppa velger jeg å gå på jobb i et av de mest smitteutsatte yrkene som finnes for tida. Siden jeg ikke har barn som er avhengige av meg synes jeg at det er min plikt å stille opp.

Joda, jeg er bekymret for mine foreldre som begge er over 70 år, og jeg skulle gjerne ha reist til dem. Men jeg vet at de er oppegående og tar situasjonen alvorlig. De kommer ikke til å dra på kjøpesenter eller utsette seg for smitte på andre måter. Jeg hadde likevel følt meg tryggere hvis de hadde vært på hytta. Da hadde jeg hatt mulighet til å være der i løpet av et par timer hvis noe skulle skje. Nå er de nesten 6 timer unna.

Anonymkode: 289b1...4ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For en gangs skyld er jeg ikke urolig for økonomien og redd for å miste jobben. Selv om jeg har to diagnoser som hver for seg setter meg i risikogruppa velger jeg å gå på jobb i et av de mest smitteutsatte yrkene som finnes for tida. Siden jeg ikke har barn som er avhengige av meg synes jeg at det er min plikt å stille opp.

Joda, jeg er bekymret for mine foreldre som begge er over 70 år, og jeg skulle gjerne ha reist til dem. Men jeg vet at de er oppegående og tar situasjonen alvorlig. De kommer ikke til å dra på kjøpesenter eller utsette seg for smitte på andre måter. Jeg hadde likevel følt meg tryggere hvis de hadde vært på hytta. Da hadde jeg hatt mulighet til å være der i løpet av et par timer hvis noe skulle skje. Nå er de nesten 6 timer unna.

Anonymkode: 289b1...4ff

Hvis noe skulle skjedd med dem, så kunne ikke du hjulpet dem uansett. Det er bedre at de er hjemme der de blir prioritert om de trenger helsehjelp, på hytta så blir dem ikke det. 

Anonymkode: 6b0f5...8c5