Hvordan har dere det?

[AnonymBruker]

Jeg har det etter forholdene ganske bra men kjenner meg urolig enn til vanlig. Jeg jobber hjemmefra og bor alene, samtidig som jeg har besøk av kjæresten og holder god kontakt med familie digitalt. Er på butikken om jeg trenger noe og har tatt meg noen joggeturer. Alle rundt meg tar dette seriøst og følger anmodningene fra øverste hold og det gjør meg mindre bekymret. 

Jeg uroer meg litt for fremtiden og de konsekvensene dette måtte få. Jeg liker ikke at folk dør av dette og syns det er vondt å tenke på alle som er syke og alene. Jeg hører om eldre som dør alene i Italia fordi det ikke er ressurser nok til å hjelpe dem. Det gjør meg vondt og jeg ønsker ikke at det skal skje noe her. 

Samtidig gjør deg meg godt at jeg kan bidra til å hindre smitte og bremse pandemien ved å være hjemme. Jeg er glad i alenetid, lese bøker, se på internett, lage mat og slike ting fra før av. Nå krysser jeg bare fingrene for at dette er over snart. 

Anonymkode: f6d4f...72b

[AnonymBruker]

mye ansvar, jobber på lager ( plukking av matvare) syke arbeidsmengder og pålagt overtid hele helgen😩

har fått beskjed at livet mitt fremover vill være jobb, mat og søv, uten unntak.

Anonymkode: f14d2...0a4

[Anonymburker]

Blir stresset av å ikke skulle jobbe, men har det ellers veldig greit. Litt bekymringer rundt økonomien kanskje.

Men angående det å få viruset bekymrer meg null og niks. Kjenner heller ingen i risikosonen, men jeg føler med dem som bekymrer seg over dette.

[AnonymBruker]

Er bekymret for alt.

Er redd for når det braker løs på jobb, er sykepleier på sykehjem. Hvis vi får smitten inn på huset, så kommer sikkert mange til å dø. Kjenner at all usikkerheten får det til å snøre seg sammen i brystet. Hvordan kommer arbeidshverdagen til å bli det neste året? Blir vettskremt av å se utviklingen i Italia.

Har barn i første klasse. Er redd for at hun kommer til å miste mye av skoletiden. Og hvordan det skal bli framover uten noen å leke med. Er redd for at skolene blir stengt i lang tid. Hvordan kommer alt dette til å påvirke hennes oppvekst?

Har gamle foreldre og svigerforeldre, er redd for at de skal bli smittet og alvorlig syke.

Er redd for hvordan det skal gå med økonomien, både privat og samfunnsmessig. Greier staten å berge hele situasjonen?

Det verste er usikkerheten. Jeg gråter mye i kveld.

Anonymkode: 505da...358

[Skogkatten]

Jeg er en introvert som er pålagt hjemmekontor, akkurat den biten er jeg godt rustet for fra naturens side. Men, jeg bekymrer meg for de jeg kjenner som er i risikogruppen, spesielt foreldrene mine. Og jeg synes det er kjipt at de fleste planer ikke blir noe av, selv om jeg synes det er et lite offer for å begrense smitten.

Jeg er flink til å overtenke så jeg har måttet sette begrensninger for meg selv for hvor ofte jeg får lese nyheter og hvilke sider jeg leser på, jeg må holde meg unna avisene med de verste katastrofeoverskriftene, for da går jeg rett i "forskanse meg i kjelleren-modus." Jeg har også innsett at jeg må slutte å følge antall smittede minutt for minutt og følge med på grafer over syke, døde og friske, for det blir man helt tussete av. Om jeg tillater tankekjøret å begynne har jeg absolutt alle symptomer, men det er selvsagt psykisk for når jeg ikke kjenner etter er jeg frisk som en fisk.

Midt i alt det som har blitt skrevet om hvor egoistiske folk blir i denne situasjonen har jeg lyst til å si at jeg har også sett hvordan folk stiller opp for hverandre. Jeg har sett folk melde seg frivillig til å handle for dem som ikke kan eller vil gå ut, folk som går sammen for å redde det lokale dansestudioet som nå må holde stengt, folk som samler seg rundt sangere og musikere og kjøper albumene deres for å gi dem noe å leve av. Midt i all elendigheten å finnes det også fine historier.

[AnonymBruker]

For å være ærlig, har det helt for jævlig og tror ikke jeg kommer til å leve stort lenger. Fremtiden ser mørk ut. 

Anonymkode: d7056...03e

[Butternut]

Har det fint fysisk, men er mye redd og engstelig. Hver gang jeg oppdaterer på vg, dagbladet, aftenposten osv så er det bare enda mer forferdelig å lese. Alt er bare er surrealistisk og ekkelt. Har våknet med angstanfall/panikkangst flere ganger. Jeg er heldigvis veldig introvert og har ingen problem med og mure meg inne i månedsvis, men er kjemperedd for at verden ikke skal bli slik som før.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å være ærlig, har det helt for jævlig og tror ikke jeg kommer til å leve stort lenger. Fremtiden ser mørk ut. 

Anonymkode: d7056...03e

Hva skjer? *klem* 

----

Er veldig urolig og redd, sint på noen venner og familie som ikke tar det alvorlig nok. 

Har det fint hjemme med familien da, men imorgen er det slutt på den tryggheten da mannen skal på jobb hele dagen i 7 dager i strekk,  i smitteutsatt yrke.

 

Anonymkode: f410c...b10

[AnonymBruker]

Er ikke redd for å bli syk, og takler isolasjonen ganske godt. Men jeg er veldig redd for økonomien framover. Har fått permiteringsvarsel, og min jobb er garantert den første som ryker pga ansiennitet. Har nettopp kjøpt bolig og er alene med stort lån. Bekymrer meg mye, 

Anonymkode: da3ec...6d9

[AnonymBruker]

Fysisk har vi det fint. Psykisk er jeg helt ute å kjøre. Stive muskler og øm i brystet av angst og uro. Urolig for ungene som ikke får sosialisert seg, som også er store nok til å skjønne at noe utrygt er i verden, men for små til å aktivisere seg selv. Jeg er delvis sykemeldt for en kronisk sykdom (ikke i risikosonen) og må i tillegg prøve å ha hjemmekontor. Jeg vet at jeg sutrer nå og må ta meg sammen. Men med min helsetilstand er dette absolutt ikke bra. Satser på at det går seg til. 

Vi prøver å kose oss sammen. Må ut med ungene hver dag og de får møte nabobarna. Vi ser på pad og lager god mat. Godteri rett som det er. Vi leker sammen. Vi rydder hus og slapper av. 

Anonymkode: bd6ac...be8

[Søgni]

Jeg er blant de mange som er i karantene, og har generelt vanskeligheter med å ta innover meg det som skjer, og føler et sterkt behov for informasjon. Samtidig, så merker jeg at jeg ikke har godt av å oppsøke all denne informasjonen. 

Uroer meg veldig for arbeidsoppgavene mine. Det går greit nå, jeg er heldig og får gjort en del hjemmefra. Samtidig så vet jeg at mange av de vi betjener, er de samme som allerede lider av mangel på alle andre tilbud, systemer, forebyggende tiltak, kort sagt alt som "klapper sammen" om dagen. De helsevesenet uroer seg for, er de samme vi uroer oss for. Og når de ikke får optimale tjenester fra blant annet min arbeidsplass lenger, så skal jeg love at de kommer til å trenge mer bistand fra et allerede presset helsevesen. Dette er et perspektiv jeg savner veldig i debatten! (Selv om det er naturlig at det handler mest om det helt umiddelbare akkurat nå, og..) 

Men jeg syns folk stiller opp for hverandre! Samtidig sitter jeg med en gnagende følelse av at de som allerede var mest isolerte, ensomme, de som på alle måter var mest utenfor fra før, kjenner enda mer på dette nå. Det pleier alltid å være slik. 

 

[n0vember]

Er bekymret. 😔

[AnonymBruker]

Har det ganske dritt. Klarer ikke å ikke bli påvirket av det som skjer. Tørr nesten ikke å gå ut av leiligheten. Er alenemor, og student. Barnet lar meg ikke puste i løpet av dagen og det er umulig å sende en mail eller ta en tlf samtale. Skjønner han godt da det ikke er så veldig gøy å sitte inne hele dagen. 

Enda mere grusomt å logge inn pà itslearning å lese alle kravene og alt jeg må gjøre i hjemmeundervisningen Når jeg har ett barn oppå meg hele tiden og knapt lar meg spise i fred.  Synes dette blir lange og tunge dager. Og kjenner jeg begynner å bli litt deppa av alt dette her. Det er slitsomt å være helt alene med ett barn sånn som det var. Men nå....i karantene 24 timer u døgnet med barn og I tillegg gjøre lekser, innleveringer, prøver osv...

Nei....tror jeg går å legger meg nå.

Anonymkode: d02cd...357

[Frøkensina]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er bekymret for alt.

Er redd for når det braker løs på jobb, er sykepleier på sykehjem. Hvis vi får smitten inn på huset, så kommer sikkert mange til å dø. Kjenner at all usikkerheten får det til å snøre seg sammen i brystet. Hvordan kommer arbeidshverdagen til å bli det neste året? Blir vettskremt av å se utviklingen i Italia.

Har barn i første klasse. Er redd for at hun kommer til å miste mye av skoletiden. Og hvordan det skal bli framover uten noen å leke med. Er redd for at skolene blir stengt i lang tid. Hvordan kommer alt dette til å påvirke hennes oppvekst?

Har gamle foreldre og svigerforeldre, er redd for at de skal bli smittet og alvorlig syke.

Er redd for hvordan det skal gå med økonomien, både privat og samfunnsmessig. Greier staten å berge hele situasjonen?

Det verste er usikkerheten. Jeg gråter mye i kveld.

Anonymkode: 505da...358

 Takk for jobben du gjør  

[AnonymBruker]

Lever mer eller mindre isolert, heldigvis på en måte at vi har mye familie som nærmeste naboer. Samboers familie bor et stykke unna og vi føler veldig på at vi ikke får truffet de. 

Som par har vi det veldig bra, familielivet med småbarn i hus og at alle er hjemme på likt fungerer fint. Vi kommer nærmere hverandre og trives godt. Hvis jeg ikke allerede hadde vært gravid så ville jeg helt sikkert blitt det i disse tider. 

Vi er noe bekymret for smitte, for å miste familie og for økonomi og jobb i fremtiden. Men vi velger å nyte familietiden hjemme i stedet. 

Anonymkode: 9a846...266

[AnonymBruker]

Merker ikke stor forskjell. Går på jobb som vanlig. Guttungen er hos faren. 

Anonymkode: d8250...a4e

[Thjelp]

Det går greit, jeg følger regler, holder meg mest mulig hjemme, har begrenset kontakt med folk( kun typen som jeg har vært med siste uken uansett) og sjekker nyhetene med jevne mellomrom. Litt bekymret for familie som er helsesektoren og jobber❤️ Veldig kjedelig at moren min er i karantene(ingen sykdom, eller symptomer, kun fordi samboer kan ha vært utsatt) men veldig glad for at hun og samboeren har hverandre og tar dette seriøst, og at ingen av dem er i risikogruppen❤️ Skulle ønske jeg kunne bidra mer, men så lenge jeg følger helsedirektoratet regler og unngår folk så godt som mulig gjør jeg vel nok. 
Ja, og litt bekymret for fremtiden, det vil nok merkes godt, og vis vi ikke alle gjør en innsats nå vil det bli enda verre. 
Og helt til slutt, takk til alle i dagligvareansatte, helsesektoransatte, renholdere og andre nøkkelpersonell som gjør den største innsatsen i dagens samfunn, tusen hjertelig takk for jobben dere gjør❤️

Endret 15. mars 2020 av Thjelp

[AnonymBruker]

Er mest bekymret for økonomien og hvilke ringvirkninger dette vil få. Det satte en skikkelig støkk i meg da jeg leste om at regjeringen skal bruke 100 mrd kroner for å forsøke å berge næringslivet. Jeg tar det for gitt at disse pengene kommer fra oljefondet og da skjønner en at vi står ovenfor den verste krisen siden andre verdenskrig. 

Anonymkode: 93c47...c58

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er mest bekymret for økonomien og hvilke ringvirkninger dette vil få. Det satte en skikkelig støkk i meg da jeg leste om at regjeringen skal bruke 100 mrd kroner for å forsøke å berge næringslivet. Jeg tar det for gitt at disse pengene kommer fra oljefondet og da skjønner en at vi står ovenfor den verste krisen siden andre verdenskrig. 

Anonymkode: 93c47...c58

Jeg også. Det betyr ikke at jeg ikke er bekymret for venner, slekt, kjæreste og andre med tanke på helse, men tiltakene nå vil kunne få store konsekvenser for lang tid fremover. Forsvinner næringslivet, så forsvinner Norge. 

Anonymkode: a93d9...2d9

[AnonymBruker]

Jeg har det veldig bra! Ligger i senga med kattene for det meste og ser på netflix, tatt på meg masse ekstravakter, så lønninga neste mnd blir FEIT. Har all maten jeg trenger for laaang tid og ellers pusser jeg opp og maler litt hjemme, hadde alt jeg trengte fra før. Skal ta noen joggeturer på øde steder og trene litt styrke hjemme fremover. Jeg har ingen "svake" i min omgangskrets på privat grunn å bekymre meg for. Eneste jeg bekymrer meg litt for er om jeg ble smittet på torsdag da jeg var i en butikk med folk som stod som sild i tønne. 10-11 dager gjenstår det å se...lange dager.. jeg er ikke så redd for å bli syk i seg selv, men jeg vil kunne stille opp for samfunnet og jobben, (vil heller nødigst IKKE smitte de dårlige pasientene mine)  i disse vanskelige tidene, så prøver så godt jeg kan å verken få corona eller bli dårlig på andre måter. 

Anonymkode: 6b0f5...8c5