Hoppetaujenta Skrevet 15. mars 2020 #1 Skrevet 15. mars 2020 I anledning alt som har skjedd og at vår hverdag har blitt en helt annen, syns jeg at vi trenger et sted å syte og klage helt lovlig og så mye vi vil. Hva er forskjellen hos deg fremover? Hva skulle du ha gjort som du ikke får på samme vis nå? Må du legge nye planer? Finner du ny retning som er en ok erstatning? Er du deppa? Blir det tilbaketrukket eneboertilstand lenge hos deg/dere nå? Hva som helst er det plass til her. Personlig er jeg frustrert fordi mine nylagte planer resten av året må legges helt om. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å få til det jeg hadde tenkt meg denne våren og sommeren. Kommer an på hvor lenge "elendigheten" varer. Påskeutfluktene i nærområdet blir det heller ingenting av, for der blir det for mye folk. Jeg blir trist ved tanken på alt som ikke kan gjøres, men jeg tar ingen sjanser. Hvordan er og blir det hos deg i tiden som kommer tror du? 1
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 15. mars 2020 #2 Skrevet 15. mars 2020 For å være ærlig merker ikke så mye til det, er mye hjemme fra før av og veldig lite sosial i utgangspunktet.
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #3 Skrevet 15. mars 2020 Det som bekymrer meg mest er om alle tiltakene vil få alvorligere følger enn selve viruset. At det skal bli en permanent ordning at hvis man vil reise noe sted må man først sjekke om man faktisk får lov. At kulturen skal stenges ned for godt fordi man vil være "føre var". At velferdssamfunnet vårt går dukken i løpet av kort tid. Jeg får likevel håp av å se at det verste har gått over på 2-3 måneder andre steder, og at det går i riktig retning i de verst rammede områdene i Italia. Hvis vi kommer oss gjennom dette i løpet av våren, tror jeg det kan bli mer optimisme og samhold etterpå, og at økonomien da raskt kommer på fote igjen. Anonymkode: b7f4e...0af 7
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #4 Skrevet 15. mars 2020 Bor alene så det er ingenting sosialt på meg. Gruer meg til beodring, overtid, kanskje må jobbe på en ny arbeidsplass, utrygghet på jobb med for lav bemanning, og alt det der. Det blir noen laaange måneder. Begynte dessuten å få en god tone med en mann på Tinder, haha, så får vel bare se om han ennå er der når høsten kommer. 😅 Anonymkode: 6b259...6b7 2
Gjest Fallabella Skrevet 15. mars 2020 #5 Skrevet 15. mars 2020 Jeg håper samfunnet holder seg på beina og at frustrasjoner ikke skal ta overhånd så vi får opprør, det er min største frykt.. Vi har blitt forkjølet så det blir to uker hjemme for meg og barnet mitt med hjemmeskole, det skal gå bra men må si det kan bli en utfordring med en gryende tenåring i hus. Så langt kan jeg ikke si vi har noe å klage på.
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #6 Skrevet 15. mars 2020 Jobber i helsevesenet så jeg får heldigvis gått på jobb og tjent penger. Får hatt et sosialt liv der. Ellers ferie avbestilt, andre sosiale ting avbestilt. Det jeg savner mest allerede er jo å være sosial, men det er en bagatell mot alle de som frykter for jobben, permitteringer etc. Anonymkode: 1decc...c46 2
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #7 Skrevet 15. mars 2020 Det går ikke an å planlegge noe som helst framover. Glem ferie, glem utenlandske turer, glem alt! Vi skal bare være innestengt og dra på jobb (hvis vi er så heldige etter hysteriet) når nazi regimet vi har bestemmer det. Kan ikke de bare skyte oss? Anonymkode: 9295d...3af 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #8 Skrevet 15. mars 2020 Skulle vært i Paris nå, og skulle på enda en tur i starten av april😩😩 Har lyst til å sende mannen ut for å kjøpe sjokolade eller popcorn når jeg blir fysen, men vil ikke sende han eller meg selv ut unødvendig... Neste gang vi skal handle så skal jeg kjøpe ekstra med sjokolade!! Anonymkode: 2ce73...e86 1
Kågebruker Skrevet 15. mars 2020 #9 Skrevet 15. mars 2020 Jeg hadde planer om å ta meg noen flere turer i badstu. Det blir ikke noe av på en stund. Ellers Jeg er redd for hvordan samfunnet kommer til å være om noen måneder. Håper vi kan løsne litt opp om noen måneder. Kanskje i Juni? 1
Ulrikke Skrevet 15. mars 2020 #10 Skrevet 15. mars 2020 Kun I-landsproblemer.... Idrettsarrangementer avlyst, reiser avlyst, sannsynligvis ryker konfirmasjonen til datteren som skulle vært i mai... Kjipt her og nå, men i forhold til å bli alvorlig syk og eventuelt dø er jo dette VELDIG små problemer.... 5
Gjest supernova_87 Skrevet 15. mars 2020 #11 Skrevet 15. mars 2020 Jeg hadde planlagt å endelig begynne å gå i svømmehallen igjen, det kan jeg se langt etter! Knaske jeg kan begynne med utendørsbading i stedet? 🤣
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 15. mars 2020 #12 Skrevet 15. mars 2020 7 minutter siden, Kågebruker skrev: Fanatiker??🤣😆 Man lærer stadig noe nytt om seg selv av fremmede her på forumet Men lar det ikke gå inn på meg, selv om det er det vedkommende håper på.
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #14 Skrevet 15. mars 2020 Avbestilte nettopp turen vår til Peru i mai Ellers jobber jeg hjemmefra til vanlig og er ganske introvert, så hverdagen min er ikke så annerledes. Anonymkode: c01cd...287 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #15 Skrevet 15. mars 2020 Holder meg til trådens emne og klager litt! Hjemme i permisjon med baby, og med stengt barnehage er såklart 3-åringen hjemme. Og vi blir sprø av hverandre! Mamma klarer IKKE å leke riktig så han blir stadig oppgitt og sint, men gjør jeg annet enn å leke er det galt og, og hjelpes om baby skal ha sitt, da går jo verden hans under. Kjenner tålmodigheten blir sterkt utfordret, og vi er bare på dag 3. Mannen er i en ganske samfunnskritisk jobb, litt i grenseland, men han er altså mindre hjemme enn normalt. Også blir det nok ikke mer babysvømming, og det syns jeg er veldig vemodig, for vi har kost oss sånn. Resten av permisjonen vil nok handle om korona. Anonymkode: 4e766...8cf 1
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #16 Skrevet 15. mars 2020 43 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det som bekymrer meg mest er om alle tiltakene vil få alvorligere følger enn selve viruset. At det skal bli en permanent ordning at hvis man vil reise noe sted må man først sjekke om man faktisk får lov. At kulturen skal stenges ned for godt fordi man vil være "føre var". At velferdssamfunnet vårt går dukken i løpet av kort tid. Jeg får likevel håp av å se at det verste har gått over på 2-3 måneder andre steder, og at det går i riktig retning i de verst rammede områdene i Italia. Hvis vi kommer oss gjennom dette i løpet av våren, tror jeg det kan bli mer optimisme og samhold etterpå, og at økonomien da raskt kommer på fote igjen. Anonymkode: b7f4e...0af Sant... Det er jo bekymringsverdig. Men tenker at Norge har så mye penger, hvorfor skal ikke økonomien klare seg her? Det er verre med andre land synes jeg, som ikke har en trillion oljepenger. Så jeg er bekymret på vegne av resten av verden, det vil ikke bli pent... Anonymkode: e911f...525 2
Gjest Koya Skrevet 15. mars 2020 #17 Skrevet 15. mars 2020 Jeg hadde endelig fått meldt meg inn på treningssenter for å komme meg ut av huset etter mye mas fra behandleren min. Rakk vel en 3 uker der før det ble corona stengt. Ellers merker jeg ikke så mye til det da jeg også er en av de som tilbringer mesteparten av tiden min alene inne. Også er jeg bekymret for min samboer som jobber innen rus og psykiatri. Den pasientgruppen han jobber med tar null hensyn når det kommer til hygiene og andre forhåndsregler.
youcancallmejune Skrevet 15. mars 2020 #18 Skrevet 15. mars 2020 (endret) Jeg har det helt fint så langt. Påskeferien som skulle tilbringes på hytta i år går selvfølgelig i vasken og det samme gjør nok dessverre konfirmasjonen til fadderbarnet mitt, men ellers går det bra. Sommerferien hadde vi ikke rukket å booke, og det er vel like greit som det nå har blitt som det har blitt. Alle er foreløpig friske, vi voksne har trygge jobber vi kan gjøre hjemmefra, og ungene er ved godt mot. Akkurat nå er jeg veldig glad for at vi har oppdratt dem til å trives og være kreative i eget selskap når de må Får se hvordan det går med nettundervisning og skolearbeid, men så langt er jeg optimist. Ellers får vi tiden til å gå uten problemer. Vi går tur, spiser god mat og koser oss sammen. Endret 15. mars 2020 av youcancallmejune 1
vintage Skrevet 15. mars 2020 #19 Skrevet 15. mars 2020 Jeg sliter ingenting med å være hjemme, men jeg kjenner en gnagende uro. Har en mann i helsevesenet, og er redd for at han drar smitte hjem. 3
AnonymBruker Skrevet 15. mars 2020 #20 Skrevet 15. mars 2020 Jeg er mest bekymret for den økonomiske tilstanden i landet, og for så vidt ellers i verden. Hvor lenge tåler vi dette før vi er satt mange tiår tilbake? Hva gjør dette med friheten vi ellers er vant til, vil den være betydelig innskrenket når dette en gang er over? Er også overrasket over all dritten folk mener er greit å lire av seg i disse dager, både på anonyme forum og få Facebook. Anonymkode: 5ce7e...bc2 3
Anbefalte innlegg