Frivillig plassering av barn i institusjon

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke mer.

nå har vi hatt politiet hjemme 2 ganger de 3 siste dagene.

vi er under mst også. Jeg har veldig godt og tett samarbeid med både barnevernet og alle instansene.

han er 14 år og sliter med mye. Mest med grensesetting. Hver gang jeg setter grense( internet av hvis han ikke forholder seg til regler) så lager han et helvete og politiet kommer.Han beskylder meg for vold og alt mulig. De tror ikke på noe av det men de har plikt å komme.

Eksempel er at vi har avtale at det skal være stikke i huset etter midnatt, men han fortsetter å snakke med venner og vekker både lillebroren og meg pga han klarer ikke å kontrollere støynivået.

hver grensesetting fører til bråk. Han har tatt fullstendig overtaket i huset. Vet mine svake punkter ( lillebroren) og begynner å rope og være vanskelig når han ikke får viljen sin. Jeg føler at jeg ikke kan være forelder lenger. Både barnevernet og politiet stusser over hans holdning og måten hvordan han snakker til meg. Kaller meg stygge ting og flirer. Han har fått kjeft av både politiet og barnevernansatt for å roe ned med språket og holdningen. 

jeg er alene med han uten nettverk bare eksmann( lillegutens far) som stiller opp. 
 

nå har dette pågått i over 4 mnd og jeg er totalt utbrent.

det å bli kalt hore , stygg, feit, sex selger og alt annet har jeg blitt vant til . 
han vil selv på institusjon for da trenger han ikke å forholde seg til meg og kan gjøre som han vil. det eneste som er viktig er venner og ,,loke,,rundt med de.

jeg har prøvd alt og etter politietsbesøk kl 02.00 i går kveld vurderer jeg sterkt å overlevere han i dag.

Noen med lignende erfaring ?
 

 

Anonymkode: 7f746...cb9

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd plassering på institusjon. Du må ta vare på deg selv også. Og lillebroren. Har eldste sønnen kontakt med faren sin, eller er han ute av bildet? 

Anonymkode: 0ef58...852

[AnonymBruker]

Av hensyn til lillebror ville jeg forsøkt å få ham plassert. Dette går ut over alle parter, og gutten er gammel nok til å få en slik konsekvens, og lillegutt fortjener å se at han også er verdt noe. 

Anonymkode: 0cdac...d15

[AnonymBruker]

Du må prøve plassering på institusjon av hensyn til lillebror.

Anonymkode: abab2...cd9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Av hensyn til lillebror ville jeg forsøkt å få ham plassert. Dette går ut over alle parter, og gutten er gammel nok til å få en slik konsekvens, og lillegutt fortjener å se at han også er verdt noe. 

Anonymkode: 0cdac...d15

Helt enig. 

Anonymkode: dfc76...ecc

[AnonymBruker]

Hvor er faren hans? Tror dette kan ha med manglende mannlig rollemodell å gjøre og mindreverdighetsfølelse overfor lillebroren som du beskriver som ditt ømme punkt og som har en «ekte» far ikke «bare» en eksstefar. Du bør høre om skole, bup eller bv har en mannlig dyktig ansatt som har mulighet til å gå inn i denne saken. Ham trenger støtte og kjærlighet men fra en person han respekterer, som for tiden dessverre ikke er deg - men han er garantert ikke likegyldig og sender du ham bort vil det være den ultimate avvisningen. «Elsk meg når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest»

Anonymkode: ed8e1...e69

[minister-mio]

På 15.3.2020 den 10.41, AnonymBruker skrev:

Av hensyn til lillebror ville jeg forsøkt å få ham plassert. Dette går ut over alle parter, og gutten er gammel nok til å få en slik konsekvens, og lillegutt fortjener å se at han også er verdt noe. 

Anonymkode: 0cdac...d15

En plassering i instutisjon er ikke en konsekvens eller en straff, det er et tiltak.

Ts, du kan ikke bare levere han fra deg i dag, med mindre et slikt tilbud står klart til dere. Finnes tilbudet klart kan du jo sette i gang. Hvis ikke er han i bup? I så fall hadde jeg kontaktet bup eller barnevern for å finne ut hva slags tilbud som finnes der ute. Enten det er tilbud i hjemmet eller dere begge to, eller bare han skal få et tilbud på institusjon.

Lykke til! Håper det løser seg for dere.

Endret 17. mars 2020 av Kragebein
Ryddet for sitering og svar til slettet innlegg.

[AnonymBruker]

Hva med å søke om fosterhjem? Er det en mulighet i en slik situasjon, noen barnevernsansatte her som vet? 

 

 

 

Anonymkode: dfc76...ecc

[AnonymBruker]

Dette er en gutt i store smerter. Uansett hva det blir av tiltak, ikke glem det. Ikke ta det han gjør personlig, men som uttrykk for hans smerte.

Anonymkode: 6f8d5...d8b

[AnonymBruker]

Hei igjen

han er under utredning. Alle instansene er med og alle jobber så godt de kan. Vi har virkelig fått et flott team rundt oss.  Han har  en mannlig miljøarbeider i regi av DUE som sliter med å jobbe med han pga gutten ,,gidder ,, ikke å bruke tiden på det. 
problemet er at han forstår ikke alvoret og gjør akkurat som han vil. Alt går utover meg. Hver grensesetting blir det bråk av. Han er nedlatende, frekk, knuser ting, høylytt. Han er 14 år og jeg kan ikke gi ham husarrest eller ta telefon  fra han da kan han lett knuse noe eller true meg. 
samme nå med karantene tid. Vi har kommet fra reisen i helgen og bør holde oss inne , men han går ut og treffer venner selv. Jeg har ingen kontroll lenger. 
 

ts 

Anonymkode: 7f746...cb9

[AnonymBruker]

jeg har fått beskjed at de plasserer han på dagen hvis jeg ikke orker mer. Alt er avhengig av meg pga de er klar over hvor vanskelig er å stå i dette.

ts 

Anonymkode: 7f746...cb9

[minister-mio]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å søke om fosterhjem? Er det en mulighet i en slik situasjon, noen barnevernsansatte her som vet? 

 

 

 

Anonymkode: dfc76...ecc

Fosterhjem er ut ifra hva ts skriver ikke et tiltak som passer her. Avlastning hadde vært bedre.

[minister-mio]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg har fått beskjed at de plasserer han på dagen hvis jeg ikke orker mer. Alt er avhengig av meg pga de er klar over hvor vanskelig er å stå i dette.

ts 

Anonymkode: 7f746...cb9

Hva slags plassering er det snakk om? Så fint at det finnes et tilbud klart, det syntes jeg du burde vurdere sterkt å benytte deg av.

[AnonymBruker]

Hva sier faren hans da? 

Anonymkode: 7cd17...136

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å søke om fosterhjem? Er det en mulighet i en slik situasjon, noen barnevernsansatte her som vet? 

 

 

 

Anonymkode: dfc76...ecc

350 barn som venter på fosterhjem

Anonymkode: d890e...608

[minister-mio]

Gutten bor med mor nå og det er tilbud om plass på en institusjon. Hvorfor diskuterer vi fosterhjem egentlig.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier faren hans da? 

Anonymkode: 7cd17...136

Jeg har fullt foreldreansvar. Faren er uegnet som omsorgsperson.

Vi har greit liv . Vi reiser jevnlig på ferier, eier leilighet, bil og ferieleilighet i utlandet. Familie min bor i utlandet og de stiller opp så mye de kan. de har også innsett hvor vanskelig jeg har det. Han er likegyldig til alle og har ikke interesse for noen. Bare venner. 
hvis jeg er lei meg så flirer han av det eller ler av meg, kaller meg ting osv
ts

Anonymkode: 7f746...cb9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, minister-mio skrev:

Hva slags plassering er det snakk om? Så fint at det finnes et tilbud klart, det syntes jeg du burde vurdere sterkt å benytte deg av.

institusjon. Vi har vært i denne situasjonen i 4 mnd og alle kjenner oss. Barnevernsvakten og politiet. Trenger nesten ikke å presentere meg når jeg ringer. Alle har logg og info med en gang vi tar kontakt. 

Anonymkode: 7f746...cb9

[AnonymBruker]

Hei, jeg var en gang det barnet som blir snakket om her. Jeg ble mobbet på skolen, og hjemme med ble jeg møtt av en mor som ikke tok tak i noe og sendte meg på rommet hvis jeg gråt over hvor vondt jeg hadde det. Jeg ble til slutt utagerende hjemme pga skole og hjemmesituasjon. Og min mor mente da bare at jeg var frekk, tiltaksløs og hadde null respekt for hun. Hun sendte meg som 15 år på institusjon, og jeg følte meg ikke elsket på noen måte lenger. Institusjonen var full av ungdom med problemer med rus, de satt ungdom som ikke hadde rusproblemer sånn som meg med disse- heldigvis startet ikke jeg med rus, men så flere skjebner som gjorde det. Jeg hadde det ikke bra, og den dag i dag grøsser jeg enda på ryggen av å tenke på det. Jeg ønsket bare å bli sett, få hjelp og bli elsket, men følte meg kastet bort.

Jeg ville vært forsiktig hvis jeg var deg, du vet aldri hva sønnen din kan havne oppi hvis du sender han avgårde. Spesielt hvis han er typen med "never mind holdning".

Jeg skjønner du har det vanskelig, og at det føles ut som du har prøvd alt. Men av og til må vi foreldre se litt på oss selv også, vi låser oss ofte fast selv i en ond spiral på hvordan vi håndterer situasjoner. Kanskje går det ann å møte sønnen din på en annen måte en du gjør idag, og velge dine kamper. Hva er viktig og mindre viktig, og hva slags konsekvenser fungerer og ikke. Ser du han, sånn ordentlig? Setter du av tid til bare deg og han på for eksempel noen av kveldene eller gjør noe gøy sammen, for å skape bånd dere imellom, kanskje han trenger det. Og så må man skille vanlig tenåringsopprør som også kan være slitsomt, og virkelig uakseptabel oppførsel.  

Jeg ønsker deg og sønnen din lykke til, og håper fremtiden blir for dere med tiden ❤ 

 

Anonymkode: 8acbd...374

[AnonymBruker]

Du bør ta hensyn til lillebroren nå.

Anonymkode: 49819...964