Redd og sint ektemann, hvordan har dere det hjemme?

[AnonymBruker]

Min mann er full av følelser og engasjement til vanlig og blir nå så sint, redd og opprørt at det er vanskelig å leve rundt han.
 

Jeg begynner å bli rådvill fordi jeg er mere en «holde hodet kaldt» og «ta en dag om gangen» person. Jeg vet at dette er alvorlig og tar det meget seriøst. Men jeg orker ikke å ha en dystopisk stemning i hjemmet heller.
 

Han er flink med barnet vårt og aktiviserer seg og barnet, han prøver å holde humøret oppe, men så mister han det plutselig helt og får behov for å blåse ut. Har vært mest på kveldene etter barnet sover heldigvis. Hva skal jeg gjøre for å roe ned situasjonen? Må jeg bare tåle at han tar det slik? Jeg blir så sliten av å fokusere så veldig på dette og hvor alvorlig og fælt det er. Er høygravid så min form og mitt humør svinger naturligvis også endel.. 
 

Hvordan takler dere dette som par? Er den ene mer redd/opprørt enn den andre? Hvordan takler dere isåfall det? 

Anonymkode: 28bc7...158

[Forbanna]

Vi holder oss hjemme, begge har hjemmekontor, og vi spiser av matlageret. Ikke noe stress. 

[AnonymBruker]

Vi er ganske like her i huset. Begge er enige om å høre på hva myndighetene sier. Ingen unødige sjanser. Vi bor i enebolig med èn nabo, så ingen fare for å bli smittet her hjemme. 
Hva er det mannen din er redd for? Er han i risikogruppe?

Anonymkode: 60d7f...81c

[AnonymBruker]

Dette er tydeligvis noe han sliter med til vanlig, og det er ille hvos du syntes det er vanskelig å være rundt ham. Hadde bedt ham gå i terapi (når ting er tilbake til normalen). 

Anonymkode: 67e40...a96

[AnonymBruker]

Hva er mannen din så redd og sint over?

Anonymkode: ae388...c6d

[AnonymBruker]

Dette er typisk slik det starter. Sinne.

Neste steg er å bli angrepet verbalt. 

Nest siste steg er å bli slått.

Gå mens du kan og redd deg selv og dine barn.

 

Anonymkode: 61c35...3a4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er ganske like her i huset. Begge er enige om å høre på hva myndighetene sier. Ingen unødige sjanser. Vi bor i enebolig med èn nabo, så ingen fare for å bli smittet her hjemme. 
Hva er det mannen din er redd for? Er han i risikogruppe?

Anonymkode: 60d7f...81c

Kanskje vanskelig å forstå for den som ikke kjenner en slik person. Som jeg skrev er han til vanlig en engasjert og følsom mann. 
 

Han er ikke i risikosonen, men han er redd for de han er glad i som er i risiokosonen og de som ikke er det, fordi mange utenfor risikosonen har dødd og har blitt veldig syke. Han er redd for samfunnet forøvrig og    blir sint over folk som ikke tar det seriøst.
 

Han blir opprørt over det han leser i avisen, over ting idioter gjør. Han blir lei seg av at firmaer går duken og han hisser seg opp over folk han kjenner som ikke tar dette seriøst. Han er ikke sint eller redd for seg selv, men fordi han bryr seg så inmari. Han blir for eksempel også sint pågrunn av Trump eller politikere, og lei seg pågrunn av krig og flyktninger. Men det har vært innenfor rimelighetens grenser til nå, og han har brydd seg mye, men også lagt det bort før. Men nå, har han store problemer med å legge det fra seg, fordi det er jo en pandemi, så hva skal man si. Det er jo alvorlig.. 

Anonymkode: 28bc7...158

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje vanskelig å forstå for den som ikke kjenner en slik person. Som jeg skrev er han til vanlig en engasjert og følsom mann. 
 

Han er ikke i risikosonen, men han er redd for de han er glad i som er i risiokosonen og de som ikke er det, fordi mange utenfor risikosonen har dødd og har blitt veldig syke. Han er redd for samfunnet forøvrig og    blir sint over folk som ikke tar det seriøst.
 

Han blir opprørt over det han leser i avisen, over ting idioter gjør. Han blir lei seg av at firmaer går duken og han hisser seg opp over folk han kjenner som ikke tar dette seriøst. Han er ikke sint eller redd for seg selv, men fordi han bryr seg så inmari. Han blir for eksempel også sint pågrunn av Trump eller politikere, og lei seg pågrunn av krig og flyktninger. Men det har vært innenfor rimelighetens grenser til nå, og han har brydd seg mye, men også lagt det bort før. Men nå, har han store problemer med å legge det fra seg, fordi det er jo en pandemi, så hva skal man si. Det er jo alvorlig.. 

Anonymkode: 28bc7...158

Si at dette ikke er din skyld. Mannen min kunne få slike utbrudd før, jeg ga ham et utlimatum om å flytte eller skjerpe seg, da ble det stille.

Anonymkode: d6bdc...537

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje vanskelig å forstå for den som ikke kjenner en slik person. Som jeg skrev er han til vanlig en engasjert og følsom mann. 
 

Han er ikke i risikosonen, men han er redd for de han er glad i som er i risiokosonen og de som ikke er det, fordi mange utenfor risikosonen har dødd og har blitt veldig syke. Han er redd for samfunnet forøvrig og    blir sint over folk som ikke tar det seriøst.
 

Han blir opprørt over det han leser i avisen, over ting idioter gjør. Han blir lei seg av at firmaer går duken og han hisser seg opp over folk han kjenner som ikke tar dette seriøst. Han er ikke sint eller redd for seg selv, men fordi han bryr seg så inmari. Han blir for eksempel også sint pågrunn av Trump eller politikere, og lei seg pågrunn av krig og flyktninger. Men det har vært innenfor rimelighetens grenser til nå, og han har brydd seg mye, men også lagt det bort før. Men nå, har han store problemer med å legge det fra seg, fordi det er jo en pandemi, så hva skal man si. Det er jo alvorlig.. 

Anonymkode: 28bc7...158

Han der må seriøst lære seg å takle følelsene sine istedenfor å være så sensitiv for absolutt ALT. Det er mye som er utenfor vår kontroll, og med mindre det er tilfeller han kan hjelpe til i så får han bare nøye seg med at han får bare gjort det han kan gjøre.

Anonymkode: ae388...c6d

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje vanskelig å forstå for den som ikke kjenner en slik person. Som jeg skrev er han til vanlig en engasjert og følsom mann. 
 

Han er ikke i risikosonen, men han er redd for de han er glad i som er i risiokosonen og de som ikke er det, fordi mange utenfor risikosonen har dødd og har blitt veldig syke. Han er redd for samfunnet forøvrig og    blir sint over folk som ikke tar det seriøst.
 

Han blir opprørt over det han leser i avisen, over ting idioter gjør. Han blir lei seg av at firmaer går duken og han hisser seg opp over folk han kjenner som ikke tar dette seriøst. Han er ikke sint eller redd for seg selv, men fordi han bryr seg så inmari. Han blir for eksempel også sint pågrunn av Trump eller politikere, og lei seg pågrunn av krig og flyktninger. Men det har vært innenfor rimelighetens grenser til nå, og han har brydd seg mye, men også lagt det bort før. Men nå, har han store problemer med å legge det fra seg, fordi det er jo en pandemi, så hva skal man si. Det er jo alvorlig.. 

Anonymkode: 28bc7...158

snakk med han om hva som kan gjøre disse følelsene bedre for han?

ei vi kjenner er gift med en som liker å hamstre (ikke bare nå, men ellers også)
han begynte å sove dårlig når han fikk høre om corona, og da hjalp det på humøret og søvnen at han fikk dra på butikken og kjøpe håndsåper nok til å fylle et skap hjemme.

kanskje noe slik kan hjelpe din man også? ikke nødvendigvis såpe, men at dere kan gøre noe som får han til å føle at dere stiller mer forberedet og kan klare dere dersom dere blir smittet etc.

er han redd for at det blir lite mat- kjøp to tre pakker med ris da, så vet dere at basisen er dekket og at dere ikke sulter, selv om det ikke blir så mye variasjon.

 

Anonymkode: f14f0...bb4

[Gjest supernova_87]

Hva er det typisk han blir sint for? 

Jeg tror mange kan få det bedre i det her hvis man opplever at man gjør noe meningsfullt for å bidra. Kanskje bruke energien til å legge hodene i kok for å finne ut hvordan man kan hjelpe til. Kjenner det hjelper for meg i alle fall. Situasjonen suger: hva kan jeg gjøre for å bidra. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er typisk slik det starter. Sinne.

Neste steg er å bli angrepet verbalt. 

Nest siste steg er å bli slått.

Gå mens du kan og redd deg selv og dine barn.

 

Anonymkode: 61c35...3a4

Omg🙄 here we go again🙄

Anonymkode: 5647b...a24

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Omg🙄 here we go again🙄

Anonymkode: 5647b...a24

Dump han. 

🐒

Anonymkode: 48887...d76

[AnonymBruker]

Jeg aktiviserer meg med strikking, vin, husvask og diverse. Han sitter klint inntil pc'en å leser og leser og leser og leser....

Ser at han er redd, han tenker mye og drikker mye kaffe. Han hamstret mat og drikke for 3 måneder eller noe sånt i morges. På torsdag var han rundt i huset i panikk og sjekket at vi hadde bra matlager, fyringsved, Paracet, sigaretter, kaffe, osv.

Jeg tar det med ro, jobber på butikk,men ikke direkte med kunder. Vi har ikke fysisk kontakt på jobb, og holder avstand til hverandre (matpausene er driiiiiitkjedelige), og der vaskes og sprites på høyt nivå. 

Han har hjemme-kontor, og fysisk nærhet har ikke vært et tema siden mandag, så vibratoren blir nok å komme fram snart 😂😭

Anonymkode: 7fbfd...298

[AnonymBruker]

Be han om å gå seg en tur om kvelden hvis dere bor et sted hvor det ikke ferdes mange, da får han klarnet hodet litt. Han må lære seg å takle følelsene sine, vi forventer det av barn over en viss alder, jeg forventer det hvertfall fra voksne mennekser. Det er helt greit å være redd, sint og alt som er, men å klikke, det er ikke greit, da får gå seg en tur å tenke seg om. 

Anonymkode: d28b8...8b1

[AnonymBruker]

Her hjemme er det veldig rolig og greit. Jeg går på jobb og mann og tre barn er hjemme. Vi er alle rolige og prøver å ta en dag av gangen.

Anonymkode: 864ae...52e

[AnonymBruker]

Hvis han bruker hele dagen foran pc-skjermen på stadig søk etter dårlige nyheter som han bruker til å mate bekymringene sine, så tror jeg du bare blir helt nødt til å instruere ham i å være med deg på tur hver kveld når det er rolig ute.

Anonymkode: 230a1...112

[AnonymBruker]

Slutt å følge med på nyheter, nett og sosiale medier 24/7. Legg det bort og sjekk et par ganger om dagen for å se om det har kommet nye tiltak som endrer ting. Eldre mennesker og mennesker som tilhører risikogrupper har en viss sjanse for å dø, akkurat slik de dør av lungebetennelser og influenser hvert år uten at det er corona med i bildet. Dette er virkeligheten og det er ingen grunn til hysteri. Gamle og syke mennesker dør hele tiden, det er naturens gang. Noen mennesker vil også bli syke og kanskje dø fordi de er uforsiktige, det kan du ikke hindre. Døden kommer til oss alle.

 

Prøv å fokusere på andre ting enn corona. Følg retningslinjer og ta smittevern på alvor, men lev ellers normalt. Gjør koselige ting med familien, bruk kveldene på å lære deg en ny hobby eller noe. Se på det som en stresstest. 

Anonymkode: 0bfed...0c4