Blir man flinkere som aleneforelder?

[Gjest Violetta]

Til å organisere og disponere tid?

Til å prioritere viktig/mindre viktig?

Til å styre økonomi?

Lettere inspirert av en annen tråd, og med en liten ironisk snert vil jeg dermed starte en ny diskusjon, gjerne med humoristisk vri, og kom gjerne med flere spørsmål...

[Gjest gjest1]

Nei, man blir ikke flinkere for man har ingen "overkontrollør" som bør/må være enig i det man foretar seg.

[Iskvinnen]

Kan hende det. Jeg er ikke aleneforelder, men har det siste halvåret hatt vært store deler av tiden alene med mine to gutter, fordi pappan jobber fryktelig mye. Den ene fem den andre baby.

Jeg merker at jeg etterhvert har fått mye mer kontroll over mye mer enn i begynnelsen. Når pappan er hjemme er det nesten ingentng han kan hjelpe meg med, fordi jeg har fått et eget system på ting og tang, som er nødvendig for at jeg skal komme gjennom dagene.

Men uff, jeg er sliten når kvelden er her og ungene i seng. Jeg er glad at dette er bare for en periode.

[Gjest Violetta]

Nei, man blir ikke flinkere for man har ingen "overkontrollør" som bør/må være enig i det man foretar seg.  

Så din mening er altså at man som forelder må ha en overkontrollør for å bli flinkere til å organisere livet sitt? :o DET svaret hadde jeg aldri ventet.

[Gjest amarq, ikke innlogget]

For min del syns jeg det er fint å ha en "overkontrollør". Altså ikke en som kontrollerer alt man gjør, men en som sier i fra når det begynner å skli ut i den ene eller andre retningen. Fire øyne ser bedre enn to.

Dyktighet kommer ikke an på om en er en eller to, men personlige egenskaper?

[Gjest Gjesta]

Nei, man blir ikke flinkere for man har ingen "overkontrollør" som bør/må være enig i det man foretar seg.  

Er ikke alle som har fornuftige partnere jeg var den eneste "kontrolløren" i forholdet mellom meg og barnets far, så nå når han ikke er her for å sløse bort pengene våre, har vi tålelig god råd..

Når det gjelder spørsmålene i hovedinnlegget, tror jeg nok de fleste aleneforeldre anstrenger seg mer, ihvertfall. Man har ingen til å dele "skylda" med om man ikke er flink nok, og man er gjerne bestemt på å klare det minst like godt som man hadde klart det om man hadde hatt en partner.

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Jeg husker det var ei ung alenemor som sa til meg en gang:

""Jeg skulle ønske jeg slapp å ta ansvarlige avgjørelser alene hele tiden. Noen ganger skulle jeg ønske at noen kom og tok over og sa: "Sånn skal du gjøre det.""

Jeg vet ikke om det er flere som kan oppleve alt ansvaret som tyngende.........

Ei alenemor må jo klare alt selv, og ta all skylda hvis det ikke går som planlagt.

[Gjest Violetta]

Jeg husker det var ei ung alenemor som sa til meg en gang:  

""Jeg skulle ønske jeg slapp å ta ansvarlige avgjørelser alene hele tiden. Noen ganger skulle jeg ønske at noen kom og tok over og sa: "Sånn skal du gjøre det.""

Jeg vet ikke om det er flere som kan oppleve alt ansvaret som tyngende.........

Ei alenemor må jo klare alt selv, og ta all skylda hvis det ikke går som planlagt.

Dette kan meget godt ha vært meg. Det ønsket har jeg hatt mange, mange ganger. Ikke bare noen å dele ansvar og plikter med, men også gleder. Ting som den første tannen, det første smilet og lignende. Ikke at jeg ikke har hatt noen å dele med, men ikke noen annen forelder, som ser ting på samme nivå som meg.

[marta]

Jeg burde vel ha blitt ennda bedre til å organisere tid, men merker at jeg trenger å bruke mye diponibel tid på ting og tang som må gjøres uten barn til stede. Da hadde det vert greit med en partner som kunne ta med barna ut en tur. Da blir f.eks. husarbeidet mye mer effektivt unnagjort.

ellers må jeg vel si at aleneforeldre ikke nødvendigvis er mer effektive, men de må gjerne bruke mer av sin "fritid" på husholdningsting i stedet for å kanskje pleie sine egne interesser.

[Brunhilde]

Til å organisere og disponere tid?

Ja, det tror jeg. Det blir en dyd av nødvendighet for at alt skal gå i hop.

Til å prioritere viktig/mindre viktig?

Absolutt - er man alene må man velge, så enkelt er det. Jeg var nok ikke flink nok til å prioritere meg da mitt barn var lite, på den annen side angrer jeg ikke på det, jeg har fått mangfold tilbake.

Til å styre økonomi?

Må igjen snakke for meg selv, og svaret er et rungende JA. Nå er barnet mitt 15 år og jeg har til gode å stå uten penger til å sørge for dets behov. Jeg pleier å si at "jeg har ikke mye penger, men jeg har god økonomi", jeg har med andre ord styringen.

Lettere inspirert av en annen tråd, og med en liten ironisk snert vil jeg dermed starte en ny diskusjon, gjerne med humoristisk vri, og kom gjerne med flere spørsmål...

Jeg klarte ikke å finne den humoristiske vrien - beklager, ei heller flette inn flere spørsmål... Jeg bare svarte ut fra egne erfaringer.

[Gjest Violetta]

Det med den humoristiske vrien kom jeg på fordi jeg synes folk virker så hissige her til tider. Jeg synes humor godt kan ha en plass i diskusjoner også...

[Brunhilde]

Det med den humoristiske vrien kom jeg på fordi jeg synes folk virker så hissige her til tider. Jeg synes humor godt kan ha en plass i diskusjoner også...

Absolutt - klarte bare ikke finne den vinklingen her akkurat nå.

[Gjest amarq, ikke innlogget]

Jeg vil gjerne gi en blomst til alle aleneforeldre, dere gjør en fantastisk jobb som jeg beundrer

:dagensrose:

Jeg vil også gi en blomst til alle andre foreldre, som gjør så godt dere kan Dere gjør også en fantastisk jobb!

Mødre og fedre; vær stolte av dere selv for det dere har gjort!!!!!!

På et barn finnes ingen returrett, ingen bruksanvisning, bortsett fra en diger dunge med bøker om barneoppdragelse. Hva annet kan man gjøre enn så godt man kan? Jeg tror det er fort gjort å anklage seg selv for alt man ikke får gjort, i stedet for å se alt det man virkelig har gjort.

Parforhold har heller ingen bruksanvisning.

[Gjest Leola]

Nei, jeg mener at man ikke blir flinkere som aleneforeldre. Det er stor forskjell på menneskelige kvalifikasjoner - og de kvalifikasjonene dreier seg ikke om man er aleneforeldre eller to foreldre. Det dreier seg om hvordan man er som menneske og som mor eller far.

Selv har jeg prøvd begge deler og jeg er ikke i tvil om at jeg var en mye bedre mor da jeg fikk barn nr. 2 og hadde en mann som jeg kunne dele arbeid, gleder og sorger med.

[sandra++]

Jeg har vært alenemor - pga. av problemene jeg/vi hadde i forholdet(meg-far)

Fikk jeg mye større ro og mindre irritasjons faktor når jeg valgte og bli alenemor.

Jeg og mitt barn koste oss masse,hadde mye tid sammen,

Økonomien ble bedre fordi jeg styrte den :-)

Men nå skal det være sagt,ingenting er vel bedre enn to foreldre og det er vel det vi alle ønsker oss for våre barn.

Det var et nederlag for meg personlig og ikke klare å leve med den jeg har barn med, og da blir vel ofte alenemødre litt sånn "vi klarer alt uten hjelp" .

[mockinbird]

Man bryter iallefall en del "selvlagde barrierer".... Jeg har alltid sett på meg selv som fryktelig uteknisk, men etter jeg fikk barn, har jeg blitt en kløpper til å montere leker/utstyr/møbler.....

Det jeg aller mest savner har ingenting med tid/økonomi osv. å gjøre.... Det jeg savner aller mest er en å være stolt ilag med, en å dele gleder og sorger med, og en som er like udelt interessert i poden som jeg selv er.

[Gjest Violetta]

Nei, jeg mener at man ikke blir flinkere som aleneforeldre. Det er stor forskjell på menneskelige kvalifikasjoner - og de kvalifikasjonene dreier seg ikke om man er aleneforeldre eller to foreldre. Det dreier seg om hvordan man er som menneske og som mor eller far.

Selv har jeg prøvd begge deler og jeg er ikke i tvil om at jeg var en mye bedre mor da jeg fikk barn nr. 2 og hadde en mann som jeg kunne dele arbeid, gleder og sorger med.

Ja men dette gjaldt ikke evner til å være mor. Dette gjaldt evner til å organisere, løse problemer og finne løsninger på ting.

[Far til 2]

Til å organisere og disponere tid?

Til å prioritere viktig/mindre viktig?

Til å styre økonomi?

...

I så tilfelle tror jeg dette også gjelder samværsforeldre.

Deres organisering og prioritering blir kansje i andre sammenhenger enn i hjemmet med barn (f.eks. i arbeidslivet), men like fullt en bedring i samme grad som aleneforeldre.

Hadde du derimot skrevet "hjemme" eller "mht barn" er det nok sansynlig at aleneforeldre blir tvunget til å tenke litt anderledes. Men om det er tilfelle tilsier det ihvertfall at tidligere partner faktisk var til en del hjelp i hjemmet før et brudd oppstod.

[Gjest Leola]

Tante Fiolett skrev:

Ja men dette gjaldt ikke evner til å være mor. Dette gjaldt evner til å organisere, løse problemer og finne løsninger på ting.

Men det å være mor dreier seg vel hovedsaklig om de tingene du nevner der ? En mor og far er jo nettopp en organisator og problemløser enten det dreier seg om praktiske, økonomiske eller følelsesmessige saker.

Tror nok at noen vokser på å bli alene - de har kanskje vært litt "kuet" i et forhold og overlatt mye av det praktiske og det økonomiske til partneren. Da sier det seg selv at man må ta mer ansvar selv om man skulle bli alene.

Men det er veldig navlebeskuende og feil å påstå at aleneforeldre er flinkere i slike saker enn foreldre som lever i parforhold. Man må organisere vel så mye dersom man er to - ofte må man organisere mye mer, man har et annet voksent menneske som også skal tas hensyn til ...

[mockinbird]

Men det er veldig navlebeskuende og feil å påstå at aleneforeldre er flinkere i slike saker enn foreldre som lever i parforhold. Man må organisere vel så mye dersom man er to - ofte må man organisere mye mer, man har et annet voksent menneske som også skal tas hensyn til ...

Ja, sånn sett er jo jeg heldig: Ikke har jeg en mann å stelle for og ta hensyn til i tillegg til ungen...

Eller man kan snu bittelittegrann på det og si at det som man i et par er to om å organisere, må man takle helt på egen hånd som aleneforeldre.