Hvorfor er folk så stressa over å ikke kunne være sosiale på 14 dager pga corona-tiltak?

[uranus]

Skjønner ikke at folk er så uselvstendige og mistrives i eget selskap. Selv på dag 1 (!!!) begynner folk å gå på veggen. Hva skjedde med å nyte litt alenetid, lese, lære seg noe nytt, se serier osv? Dette er også en gyllen mulighet til å bli bedre kjent med barna deres. Er det virkelig så mye mer spennende å snakke sladder om naboene eller siste episode av Kardashians med venner på kafé? 

Vær heller glade for at dere bor i Norge og får penger fra staten i tiden fremover og at staten prøver å ta vare på helsen deres ved å unngå at folk utsetter seg for smitte. Vær takknemlig for alle heltene i helsevesenet som kommer til å stå på og gi sitt aller beste i den krevende tiden som kommer fremover. Tenk om dere hadde bodd i USA, der nå mange uten helseforsikring (og med helseforsikring) mest sannsynlig får NULL hjelp, verken medisinsk eller økonomisk. Ta denne tiden og føl på takknemlighet og prøv å ta vare på dette samfunnet lengst mulig. Respekter tiltakene, utvikle dere selv ved å lære noe nytt hjemme, lek med barna deres og bidra om noen trenger hjelp i nærsamfunnet. 

Endret 13. mars 2020 av uranus

[AnonymBruker]

Det er også mulighet for å være mer sammen med sin nærmeste familie og kunne jobbe i fred og ro.

Anonymkode: 6f26e...c7a

[AnonymBruker]

De er bortskjemte. Rett og slett.

Anonymkode: 1592d...e59

[AnonymBruker]

Fordi det blir mye lenger enn 2 uker... 

 

Anonymkode: 6c4f6...01b

[Gjest AthenaRavenLuna]

Klarer meg fint uten sosial omgang, og trives godt i eget selskap. men så er jeg ganske introvert også.

[AnonymBruker]

Da kan man jo også bruke tiden til å skjenke en ekstra tanke til alle kronisk syke, eldre og andre mennesker som ikke kommer seg ut til vanlig og har det på den måten alltid og ikke bare i 14 dager😏

Anonymkode: 2ccf6...876

[AnonymBruker]

Jeg ser dere nevner at dette er en mulighet til å være sammen med barna sine og resten av familien, men noen av oss sitter faktisk her helt mutters alene.

Anonymkode: f7bc2...c60

[AnonymBruker]

Skjønner ikke jeg heller. Er man selskapssyk så er det jo bare å ringe eller skype noen,

Anonymkode: 37fd5...877

[AnonymBruker]

For min del hadde det vært deilig å slippe og forholde meg til andre folk i to uker😅 slippe besøk av svigers og andre uventede gjester, kunne sitte hjemme foran peisen med strikketøyet eller en god bok! 

Anonymkode: 2c55d...9f6

[Gjest supernova_87]

Jeg synes det er fælt og ekkelt. Men skal selvsagt gjennomføre og synes det er viktig å redusere smittefare til et minimum. Hvis alle gjør litt. 

Grunnen til at man går på veggen handler vel om en kombo av å være tvunget og å være bekymret. Og dessuten for de som bor tett, begrenset muligheter til å være utendørs. 

Jeg har lest ekstremt mye om korona siste 3 ukene, og nå når jeg siste uken har redusert sosialiseringen mye, og ikke har den samme rutinen med å møte opp til jobb, så merker jeg at det påvirker psyken. Mennesker er sosiale dyr og det er helt naturlig at isolering får en til å bli på tuppa og gå på veggen. Psykologer peker jo på at dette er vanlig. For min del har dette også trigget en gammel tvangslidelse. Har lest at de som sliter psykisk naturlig nok har lavere toleranse for isolasjon. 

Hadde dette vært en ferie hadde situasjonen vært annerledes, då hadde ikke man vært tvunget til å være alene og inne og å frykte. 

[Daria]

Jeg trives godt i eget selskap, og trenger ikke være sosial hele tiden. Men når jobben er stengt i hvertfall en måned, man helst skal holde seg hjemme og jeg bor alene, kan det bli litt stusslig i lengden. De fleste av oss trenger litt sosial kontakt, og telefon og sosiale medier blir ikke helt det samme.

35 minutter siden, uranus skrev:

Er det virkelig så mye mer spennende å snakke sladder om naboene eller siste episode av Kardashians med venner på kafé? 

Mulig dette er det som er ditt sosiale liv, men mitt er litt mer givende...

Endret 13. mars 2020 av Daria

[Daria]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Hadde dette vært en ferie hadde situasjonen vært annerledes, då hadde ikke man vært tvunget til å være alene og inne og å frykte. 

Godt poeng - det er stor forskjell på det man velger og det man er nødt til.

[AnonymBruker]

Du vet at det er forskjell på å være introvert og ekstrovert. Selv om DU syns det er stas, så gjør ikke jeg det. Jeg kommer til å isolere meg fullstendig helt til vi når toppen av pandemien, men det betyr ikke at jeg kommer til å ikke stresse, være deppa, ensom og rastløs. 

Anonymkode: 5b129...a51

[AnonymBruker]

Helt ufattelig. Vi har x-antall muligheter til å sosialisere alternativt gjennom alle tenkelige kanaler på nett om det er vanskelig å være alene og hallo: andre kriser som kriger har tendens til å vare i åresvis..Her er det snakk om ett års tid foreløpig der man faktisk prøver å unngå at det blir så lenge med å holde folk hjemme NÅ. Folk må ta seg sammen og slutte å sutre for at myndighetene endelig prøver å redde livet til flest mulig. Her kommer det mest sannsynlig til å bli portforbud fordi det er for mange som er tjukk i hodet. Naboen min har FEST=tjukk i hodet. 👊

Anonymkode: 494b1...6a1

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ser dere nevner at dette er en mulighet til å være sammen med barna sine og resten av familien, men noen av oss sitter faktisk her helt mutters alene.

Anonymkode: f7bc2...c60

Mhm. Noen av oss bor alene i leilighet, og må reise vekk for å treffe familie og evt venner. Det er klart det er viktig å ta hensyn. Men det er også kjipt å bli helt isolert. Det er nok kommet som et lite sjokk for folk, hva det her egentlig vil bety. Vi vet heller ikke hvor lenge dette vil vare. 

Anonymkode: 79822...a04

[Gjest supernova_87]

Et eksempel: i vinterferien var jeg alene i 5 dager i strekk, hadde noen sporadiske telefonsamtaler og en tur på butikken. Tenkte ikke over at jeg var ensom eller at jeg trengte noe mer. Gikk knapt ut faktisk! Noen turer der jeg ikke så folk. 

Nå denne uka har jeg siden mandag snakket med folk langt mer i telefonen og gått tur hver dag og også møtt 1 venninne for å gå tur sammen, og vært fysisk på jobb 2 halve dager. Likevel føler jeg meg isolert, fanget og psykisk sliten. Det handler om at tiden ikke har gått til fritid og tanker om dagliglivet. Men bekymringer og frustrasjon over alle de som ikke tar det på alvor. 

Har også noe å si om man er i bygd eller by. På bygda syns i alle fall jeg det er enklere å være unna folk. 

[AnonymBruker]

Det er ikke forbudt å treffe vennene sine. Jeg skal treffe venner i løpet av de neste to ukene, tar det helt med ro. 

Anonymkode: d6fec...eac

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm said:

Et eksempel: i vinterferien var jeg alene i 5 dager i strekk, hadde noen sporadiske telefonsamtaler og en tur på butikken. Tenkte ikke over at jeg var ensom eller at jeg trengte noe mer. Gikk knapt ut faktisk! Noen turer der jeg ikke så folk. 

Nå denne uka har jeg siden mandag snakket med folk langt mer i telefonen og gått tur hver dag og også møtt 1 venninne for å gå tur sammen, og vært fysisk på jobb 2 halve dager. Likevel føler jeg meg isolert, fanget og psykisk sliten. Det handler om at tiden ikke har gått til fritid og tanker om dagliglivet. Men bekymringer og frustrasjon over alle de som ikke tar det på alvor. 

Har også noe å si om man er i bygd eller by. På bygda syns i alle fall jeg det er enklere å være unna folk. 

Jeg har også vært mye alene i perioder før. Men da har jeg alltid visst at fks om en uke skal jeg på kurs med foreningen, om to uker skal jeg treffe noen venner, om noen uker er det bryllup osv. Men nå er alt fremtidig avlyst, og vi vet ikke hvor lenge dette vil vare. Det er ingenting å se frem til. Å se frem til noe er jo noe av det som gjør at man holder ut i ensomme perioder. 
 

Jeg har planlagt å delta på noen arrangementer i sommer, hvor jeg holder på med hobby og møter venner. Men jeg aner ikke om dette blir noe av heller. For alt vi vet må vi tilbringe sommeren isolert også. 

Anonymkode: 79822...a04

[uranus]

11 minutter siden, Daria skrev:

Jeg trives godt i eget selskap, og trenger ikke være sosial hele tiden. Men når jobben er stengt i hvertfall en måned, man helst skal holde seg hjemme og jeg bor alene, kan det bli litt stusslig i lengden. De fleste av oss trenger litt sosial kontakt, og telefon og sosiale medier blir ikke helt det samme.

Mulig dette er det som er ditt sosiale liv, men mitt er litt mer givende...

Det er faktisk snakk om en ekstrem situasjon som potensielt kan ta livet av millioner verden over. Det er 100 år siden noe lignende og 80 år siden en 5 år lang krig begynte. Dette skjer ikke akkurat ofte og da kan folk strekke seg litt. Folk har vært gjennom verre og mer langvarige kriser før, brettet opp ermene og gjorde det de måtte. Prøv å få litt perspektiv.

[AnonymBruker]

Respekter at ikke alle liker å sitte på ræva for å game eller se idiotiske serier

Anonymkode: af738...c6f