Flere som allerede kjenner på stresset ved å være isolert?

[AnonymBruker]

Jeg bor alene og prøver å distrahere meg med KG, bøker og Netflix, men merker allerede at dette kan bli vanskelig. Kjenner meg veldig urolig og fanget.

Jeg hadde en alvorlig kreftdiagnose for litt over et år siden (kreftfri nå) og ble veldig isolert på den tiden, så for min del tror jeg det er noen fortrengte traumer og dødsangst som dukker opp her. Men det må være andre også som synes dette er vanskelig. Hva gjør dere?

Anonymkode: 597f2...057

[Wilmus]

Jeg har et stort behov for å treffe mennesker og komme meg ut hver dag. Jeg blir psykisk nedstemt av bare én dag inne. Jeg hadde en periode som arbeidsledig i fjor og fikk angst og depresjon av det. I dag har jeg hatt brystsmerter av stresset ved tanke på isolasjon. Jeg synes dette er grusomt! Jeg vet det er værre for de som er utsatt for sykdommen, men jeg for min del er mye reddere for karantene enn viruset i seg selv😣

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke på noe stress. Er vandt til å være alene. Vil anbefale meditasjon og lære seg selv å oppdage seg selv på en ny måte. Fokuser på personlig utvikling. Bruk tiden vel til å komme i kontakt med den du egt. er.

Anonymkode: 50eb0...c07

[Gjest theTitanic]

Jeg tenker det er sunt å være i sitt eget selskap. Og det er sunt å ikke ha konstant stimuli av nett, tv og andre ting som tenker for en.  Det er da man blir kreativ. De store oppfinnelser, malerier, bøker, låter etc ble gjort av folk som hadde mye tid til å tenke. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Wilmus said:

Jeg har et stort behov for å treffe mennesker og komme meg ut hver dag. Jeg blir psykisk nedstemt av bare én dag inne. Jeg hadde en periode som arbeidsledig i fjor og fikk angst og depresjon av det. I dag har jeg hatt brystsmerter av stresset ved tanke på isolasjon. Jeg synes dette er grusomt! Jeg vet det er værre for de som er utsatt for sykdommen, men jeg for min del er mye reddere for karantene enn viruset i seg selv😣

Stor klem til deg Jeg kjenner også at det snører seg sammen i brystet ved tanken på at dette kan vare lenge. Og tungpust hjelper ikke akkurat på nå

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner ikke på noe stress. Er vandt til å være alene. Vil anbefale meditasjon og lære seg selv å oppdage seg selv på en ny måte. Fokuser på personlig utvikling. Bruk tiden vel til å komme i kontakt med den du egt. er.

Anonymkode: 50eb0...c07

Jeg begynte å meditere da jeg var syk og mediterer en time daglig, men kjenner meg urolig likevel.

Anonymkode: 597f2...057

[AnonymBruker]

Mye av det samme som deg, pluss andre "overlevelsesting" som å bake brød selv for å unngå en ekstra butikktur og den slags. Tenkte jeg skal sy litt også etterhvert. Trenger noen handlenett ekstra siden jeg går sjeldnere på butikken og har lyst å kunne vaske nett innimellom. For meg hjelper det å bare tenke: sånn er ting nå og heller bare se på hvilke muligheter jeg har for innenfor de rammene som er, fremfor å tenke på hvordan ting normalt er. Sånn blir ting kanskje ikke igjen. Hva med å gå deg en tur i skogen om du har en og være ute litt? Tidlig på morgenen er der f.eks få ute. Eller du kan prøve trene hjemme så du får ut litt stress? Maddie Lymburner er en youtuber som har sykt mye gode forslag til hjemmetrening med lite utstyr hvis det skulle være av interesse. Mye bare matte. 

Anonymkode: 6c529...61b

[AnonymBruker]

Vi er på dag 2😂

Anonymkode: c4837...fea

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Mye av det samme som deg, pluss andre "overlevelsesting" som å bake brød selv for å unngå en ekstra butikktur og den slags. Tenkte jeg skal sy litt også etterhvert. Trenger noen handlenett ekstra siden jeg går sjeldnere på butikken og har lyst å kunne vaske nett innimellom. For meg hjelper det å bare tenke: sånn er ting nå og heller bare se på hvilke muligheter jeg har for innenfor de rammene som er, fremfor å tenke på hvordan ting normalt er. Sånn blir ting kanskje ikke igjen. Hva med å gå deg en tur i skogen om du har en og være ute litt? Tidlig på morgenen er der f.eks få ute. Eller du kan prøve trene hjemme så du får ut litt stress? Maddie Lymburner er en youtuber som har sykt mye gode forslag til hjemmetrening med lite utstyr hvis det skulle være av interesse. Mye bare matte. 

Anonymkode: 6c529...61b

Tusen takk for mange gode tips Skal prøve å trene litt og kanskje lete frem tegneblokk og fargeblyanter. De er vel helt nedstøvet stakkars  

Anonymkode: 597f2...057

[AnonymBruker]

Jeg hadde storkost meg hvis jeg kunne være alene helt for meg selv i to uker. Med to hyperaktive understimulerte barn - not so much. Det skal bli interessant å få aktivisert dem i dagene fremover. For meg er det å være hjemme med dem hundre ganger mer slitsomt enn jobb. Hyggelig, absolutt, men slitsomt. Det er min ærlige mening, selv om jeg naturligvis som alle andre elsker barna mine over alt på jord.

Anonymkode: 1c3a3...ea3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde storkost meg hvis jeg kunne være alene helt for meg selv i to uker. Med to hyperaktive understimulerte barn - not so much. Det skal bli interessant å få aktivisert dem i dagene fremover. For meg er det å være hjemme med dem hundre ganger mer slitsomt enn jobb. Hyggelig, absolutt, men slitsomt. Det er min ærlige mening, selv om jeg naturligvis som alle andre elsker barna mine over alt på jord.

Anonymkode: 1c3a3...ea3

Ja, det forstår jeg kjempegodt. Men nå kom jeg på at det kan ta en stund før jeg får vært sammen med tantebarna mine igjen. Savner dem allerede skikkelig mye!

Å, som jeg ønsker at dette skal gå raskt over! For hele verdens skyld 🙏

Anonymkode: 597f2...057

[AnonymBruker]

Ensomheten slo meg rett ned i sta. Aldri hatt et så stort panikkanfall før. 
Mamma og min søster bor sammen. 
Pappa og bror bor sammen.
Min søster har mann og barn.
Jeg sitter her helt alene. Det slo meg plutselig rett ned hvor ensom jeg føler meg, for første gang i mitt liv. 

Mamma sendte meg nettopp en snap med bilde av pizza og is som de to koser seg med. Kjenner det stakk veldig, for her sitter jeg alene og har ikke spist på tre dager fordi jeg er så stressa og langt nede psykisk pga frykt for at dps skal bli stengt. 

Det handler ikke bare om å være isolert på dag 2. Det er fremtiden som skremmer meg, at det skal bli dag 7. og dag 27. NAV har gått til helvete og med det så går også økonomien min til helvete, hvor skal jeg sitte når jeg mister hjemmet fordi NAV er stengt grunnet corona? 2 møter med nav har blitt avlyst den siste uken, uten ny dato, og det er 2 mnd til aap vedtaket går ut. Hva faen skal jeg gjøre?! Jeg klarer ikke å tenke på det. Faen helvetes virus!!!! 
Håper bare ikke broene blir stengt. For da vil panikken slå meg, for da er jeg fanget. 

Anonymkode: a0456...9dd

[AnonymBruker]

Ikke av å være «isolert» sånn sett enn så lenge,  men er så innmari sliten av all informasjon, redsel for å bli smittet, frykt for fremtiden, og redd det å være så mye isolert på sikt kan utgjøre noe. Har astma, er gravid i første trimester etter å ha mistet mange ganger tidlig og sent. Føler på en liten trygghet av å være i (frivillig) karantene akkurat nå, siden jobben og barnehagen er stengt, det minsker jo sjansene for å bli smittet enn så lenge. 

Anonymkode: cf363...451

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ensomheten slo meg rett ned i sta. Aldri hatt et så stort panikkanfall før. 
Mamma og min søster bor sammen. 
Pappa og bror bor sammen.
Min søster har mann og barn.
Jeg sitter her helt alene. Det slo meg plutselig rett ned hvor ensom jeg føler meg, for første gang i mitt liv. 

Mamma sendte meg nettopp en snap med bilde av pizza og is som de to koser seg med. Kjenner det stakk veldig, for her sitter jeg alene og har ikke spist på tre dager fordi jeg er så stressa og langt nede psykisk pga frykt for at dps skal bli stengt. 

Det handler ikke bare om å være isolert på dag 2. Det er fremtiden som skremmer meg, at det skal bli dag 7. og dag 27. NAV har gått til helvete og med det så går også økonomien min til helvete, hvor skal jeg sitte når jeg mister hjemmet fordi NAV er stengt grunnet corona? 2 møter med nav har blitt avlyst den siste uken, uten ny dato, og det er 2 mnd til aap vedtaket går ut. Hva faen skal jeg gjøre?! Jeg klarer ikke å tenke på det. Faen helvetes virus!!!! 
Håper bare ikke broene blir stengt. For da vil panikken slå meg, for da er jeg fanget. 

Anonymkode: a0456...9dd

Hvis du ikke er syk eller har symotomer, kan du evt dra hjem til foreldrene dine? 

Anonymkode: 36456...20c

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ensomheten slo meg rett ned i sta. Aldri hatt et så stort panikkanfall før. 
Mamma og min søster bor sammen. 
Pappa og bror bor sammen.
Min søster har mann og barn.
Jeg sitter her helt alene. Det slo meg plutselig rett ned hvor ensom jeg føler meg, for første gang i mitt liv. 

Mamma sendte meg nettopp en snap med bilde av pizza og is som de to koser seg med. Kjenner det stakk veldig, for her sitter jeg alene og har ikke spist på tre dager fordi jeg er så stressa og langt nede psykisk pga frykt for at dps skal bli stengt. 

Det handler ikke bare om å være isolert på dag 2. Det er fremtiden som skremmer meg, at det skal bli dag 7. og dag 27. NAV har gått til helvete og med det så går også økonomien min til helvete, hvor skal jeg sitte når jeg mister hjemmet fordi NAV er stengt grunnet corona? 2 møter med nav har blitt avlyst den siste uken, uten ny dato, og det er 2 mnd til aap vedtaket går ut. Hva faen skal jeg gjøre?! Jeg klarer ikke å tenke på det. Faen helvetes virus!!!! 
Håper bare ikke broene blir stengt. For da vil panikken slå meg, for da er jeg fanget. 

Anonymkode: a0456...9dd

Stor klem til deg Jeg tror jeg leste i dag at NAV sa at folk uansett kom til å få pengene sine, men forstår at du er bekymret. Håper de fornyer AAP uten møte siden situasjonen er som den er.

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke av å være «isolert» sånn sett enn så lenge,  men er så innmari sliten av all informasjon, redsel for å bli smittet, frykt for fremtiden, og redd det å være så mye isolert på sikt kan utgjøre noe. Har astma, er gravid i første trimester etter å ha mistet mange ganger tidlig og sent. Føler på en liten trygghet av å være i (frivillig) karantene akkurat nå, siden jobben og barnehagen er stengt, det minsker jo sjansene for å bli smittet enn så lenge. 

Anonymkode: cf363...451

Klem til deg Gratulerer med graviditet. Krysser alt jeg har for at det går bra denne gangen.

Anonymkode: 597f2...057

[SoWhat?]

Jeg dro til broten min igjen. Han jobber ikke ute nå, men driver mye med hjemmearbeid. Har kun kontakt med en kamerat, så vi holder oss isolert. Alle vi kjenner og familie gjør det nå. Vi har kontakt på andre måter.

Jeg bor jo alene normalt, men etter en alvorlig ulykke i oktober i fjor, så har det å være alene vært litt vanskelig. Er utrolig takknemlig for at jeg har et sted å være. Hadde kunne vært hos andre også, men broren min og meg går så godt sammen. Han har også stort hus, og vi går ikke oppå hverandre. Vi driver mye med hvert vårt, og spiser stort sett sammen.

Skulle ønske alle hadde noen å være sammen med! Det er litt annerledes å være alene frivillig og å være alene under omstendigheter som dette. Dere har min sympati ❤️

[AnonymBruker]

Litt urolighetsfølelse i disse tider er bra og sunt. 

Anonymkode: 61908...b8e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ensomheten slo meg rett ned i sta. Aldri hatt et så stort panikkanfall før. 
Mamma og min søster bor sammen. 
Pappa og bror bor sammen.
Min søster har mann og barn.
Jeg sitter her helt alene. Det slo meg plutselig rett ned hvor ensom jeg føler meg, for første gang i mitt liv. 

Mamma sendte meg nettopp en snap med bilde av pizza og is som de to koser seg med. Kjenner det stakk veldig, for her sitter jeg alene og har ikke spist på tre dager fordi jeg er så stressa og langt nede psykisk pga frykt for at dps skal bli stengt. 

Det handler ikke bare om å være isolert på dag 2. Det er fremtiden som skremmer meg, at det skal bli dag 7. og dag 27. NAV har gått til helvete og med det så går også økonomien min til helvete, hvor skal jeg sitte når jeg mister hjemmet fordi NAV er stengt grunnet corona? 2 møter med nav har blitt avlyst den siste uken, uten ny dato, og det er 2 mnd til aap vedtaket går ut. Hva faen skal jeg gjøre?! Jeg klarer ikke å tenke på det. Faen helvetes virus!!!! 
Håper bare ikke broene blir stengt. For da vil panikken slå meg, for da er jeg fanget. 

Anonymkode: a0456...9dd

Håper virkelig det ordner seg for deg ❤️ Og jeg begynte å bli stressa fordi AAP'en min går ut om et år og jeg skal begynne i tiltak til uka men er redd det blir avlyst og at dette blir langvarig. 

Anonymkode: 0b7bf...63e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også stresset og ensom. Behovet for sosial kontakt er stort. Likevel så har jeg innfunnet meg med situasjonen. Det er slik det er nå. Ingen besøk i dag, neste uke. Mulig det vil endre seg etter hvert.

Har gjenopptatt god gammel "ring en venn" skikk. Chatter mye. Poster mye her inne. Det hjelper litt at jeg ikke er alene mens alle andre er ut og har det gøy. Alle som er singel er alene. Vi kommer oss gjennom dette sammen, bare ikke i fysisk versjon.

Klem til deg, TS, og andre som føler på det samme.

We can do this ❤️ 

Anonymkode: db516...8b5

[AnonymBruker]

7 minutter siden, SoWhat? said:

Jeg dro til broten min igjen. Han jobber ikke ute nå, men driver mye med hjemmearbeid. Har kun kontakt med en kamerat, så vi holder oss isolert. Alle vi kjenner og familie gjør det nå. Vi har kontakt på andre måter.

Jeg bor jo alene normalt, men etter en alvorlig ulykke i oktober i fjor, så har det å være alene vært litt vanskelig. Er utrolig takknemlig for at jeg har et sted å være. Hadde kunne vært hos andre også, men broren min og meg går så godt sammen. Han har også stort hus, og vi går ikke oppå hverandre. Vi driver mye med hvert vårt, og spiser stort sett sammen.

Skulle ønske alle hadde noen å være sammen med! Det er litt annerledes å være alene frivillig og å være alene under omstendigheter som dette. Dere har min sympati ❤️

Så fint at du kan være hos broren din. Det høres hyggelig ut

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kjenner meg også stresset og ensom. Behovet for sosial kontakt er stort. Likevel så har jeg innfunnet meg med situasjonen. Det er slik det er nå. Ingen besøk i dag, neste uke. Mulig det vil endre seg etter hvert.

Har gjenopptatt god gammel "ring en venn" skikk. Chatter mye. Poster mye her inne. Det hjelper litt at jeg ikke er alene mens alle andre er ut og har det gøy. Alle som er singel er alene. Vi kommer oss gjennom dette sammen, bare ikke i fysisk versjon.

Klem til deg, TS, og andre som føler på det samme.

We can do this ❤️ 

Anonymkode: db516...8b5

Ja. We can do this! Og vi er med på å redde liv. Den tanken hjelper.

Anonymkode: 597f2...057

[AnonymBruker]

Det er litt surrealistisk å høre på friske som går på veggene eller er stresset av isolasjon i noen uker. Isolasjon, hjemmekarantene og uro over fremtiden kjenner svært mange kronisk syke på hver dag. Kanskje flere folk får mer sympati med de uføre i fremtiden?

Anonymkode: cd388...a2e