Kronisk syk og mamma. Hvordan leve med utmattelse i hverdagen?

[AnonymBruker]

Tenker det er flere av oss💜 Vil gjerne høre hvordan dere har det og klarer hverdagen. Dere som sliter med vond kropp, smerter og mest utmattelse. Og ikke jobber.
Jeg er ufør. Mamma til 2 barn. Skolebarn. Jeg sover mye. Redd barna mine skal tenke tilbake på barndommen og kun huske mamma som sov mye. Jeg må ofte trekke til soverommet for ro og hvile. Den roen gir meg mye. Blir fort sliten. Klarer ikke for mye lyd. Har heldigvis en mann som forstår. Burde jeg ikke legge meg i senga når barna er hjemme og heller presse meg til å være tilstede? 

Er med barna og familien på ting når jeg klarer. Men blir fort sliten av for mye sosialt. Liker å planlegge sosialt. Klarer ikke for mye folk. Men burde nok blitt flinkere til å gå mer ut. Får dårlig samvittighet når jeg ofte må hvile og ikke klarer å være med på alt😢

Noen råd til å forklare barn om en slik sykdom? Jeg har fibromyalgi og kronisk utmattelse. 

Anonymkode: d6f42...e21

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke sove mens barna er på skolen så du har tid og energi til dem når den kommer hjem?

Anonymkode: bbc61...001

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke sove mens barna er på skolen så du har tid og energi til dem når den kommer hjem?

Anonymkode: bbc61...001

Dette. Har selv 3 barn og jeg sover på dagtid når de er på skole/bhg. Da klarer jeg ta meg av de på best mulig måte. Helger og ferier er en utfordring men klarer det så lenge jeg får hente meg inn igjen i hverdagen. 

Anonymkode: 91a6e...619

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke sove mens barna er på skolen så du har tid og energi til dem når den kommer hjem?

Anonymkode: bbc61...001

Kanskje fordi utmattelse er ikke det samme som å være sliten? Det hjelper som regel å hvile når man er sliten, da lader man jo batteriene. Hvis man er utmattet er batteriene helt flate og man hviler fordi man klarer ikke noe annet, men batteriene er like flate etterpå.  Av egen erfaring vil jeg derfor tro at ts blir aldri uthvilt, legg til kroniske smerter og det er svært vanskelig å få til noe som engang ligner på en vanlig hverdag. 

Anonymkode: de0e9...13f

[AnonymBruker]

Jeg velger hva jeg prioriterer. Jeg sover når ungene er i bhg og skole. Noen ganger går det ikke pga ting jeg må. Men jeg prioriterer å være til stede på alt som skjer i bhg, skole og fritid, så får jeg heller ligge i senga etter middag en gang i blant, droppe mitt eget sosiale liv og nedprioritere husarbeid enkelte dager. 

Anonymkode: 14ed5...63e

[AnonymBruker]

Har bare 1 barn. Da er det overkommelig. Enkle middager. Kun det mest nødvendige av sosiale sammenkomster. Handler så mye som mulig på nett. Er på steder barnet kan være aktiv men vi voksne ser på. Er det helt krise så setter vi på tegnefilm. Blir mye tegne, male og lese bøker. Men ja, det er et slit i dårlige tider. 

Anonymkode: f8fd4...dea

[AnonymBruker]

Jeg har samme diagnoser, men har ett barn og jobber 80%.

Jeg tenker at å presse seg er en dårlig idè. Hos meg resulterer det bare i at jeg blir mer sliten på sikt, og at jeg kan blir sur/i dårlig humør ovenfor barnet.

Jeg opplever at barnet mitt takler ganske bra at jeg er sliten og trenger mye pause. Jeg føler heller ikke at barnet synes det er for lite kule aktiviteter - vi finner på mye på "mitt" nivå, og jeg er flink til å gi udelt oppmerksomhet i korte stunder.

Ellers benytter jeg meg av alt som kan spare energi - hjemmekontor, hjemlevering av mat, vaskehjelp, minimalisme i klær og ting, og en ettermiddag i uka med barnevakt hvor jeg får helt fri i noen timer ekstra.

Jeg tror det er lurt å huske at barn trenger foreldre som ser dem, og viser at de er glade i dem. Om de tingene skjer på Lekeland eller på kule ferier, eller om de skjer på tur til og fra postkassa, eller ved kjøkkenbordet, tror jeg er mye mindre viktig enn vi forteller oss selv når vi føler at vi mislykkes som foreldre på grunn av sykdom. ❤️ 

Anonymkode: c43a9...b98

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje fordi utmattelse er ikke det samme som å være sliten? Det hjelper som regel å hvile når man er sliten, da lader man jo batteriene. Hvis man er utmattet er batteriene helt flate og man hviler fordi man klarer ikke noe annet, men batteriene er like flate etterpå.  Av egen erfaring vil jeg derfor tro at ts blir aldri uthvilt, legg til kroniske smerter og det er svært vanskelig å få til noe som engang ligner på en vanlig hverdag. 

Anonymkode: de0e9...13f

Stemmer det! Alltid utmattet...

Anonymkode: d6f42...e21

[AnonymBruker]

jeg er ufør med ME, og har tatt det valget å ikke få barn.
har mer en nok med å få hverdagen til å gå rundt med bare meg og mannen i hus.

jeg husker selv fra jeg var lita at mora mi bare lå på sofaen hele tiden, og ikke orket/gadd å bry seg med oss barna. det var veldig sårt, både da- og nå som voksen å tenke på det å ha foreldre som kun tenker på seg selv (ja, jeg mener det er egoistisk å få barn når man ikke klarer ta vare på de- mora og faren min fikk "kun" unger med noen års mellomrom for å holde forholdet dem i mellom i livet,.. han bruke unger som et slags "våpen" for å holde på henne, slik at hun ikke skulle dra fra han.

jeg har ikke noe forhold i det hele tatt med foreldrene mine i dag.

 

Anonymkode: 822ca...1a3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har samme diagnoser, men har ett barn og jobber 80%.

Jeg tenker at å presse seg er en dårlig idè. Hos meg resulterer det bare i at jeg blir mer sliten på sikt, og at jeg kan blir sur/i dårlig humør ovenfor barnet.

Jeg opplever at barnet mitt takler ganske bra at jeg er sliten og trenger mye pause. Jeg føler heller ikke at barnet synes det er for lite kule aktiviteter - vi finner på mye på "mitt" nivå, og jeg er flink til å gi udelt oppmerksomhet i korte stunder.

Ellers benytter jeg meg av alt som kan spare energi - hjemmekontor, hjemlevering av mat, vaskehjelp, minimalisme i klær og ting, og en ettermiddag i uka med barnevakt hvor jeg får helt fri i noen timer ekstra.

Jeg tror det er lurt å huske at barn trenger foreldre som ser dem, og viser at de er glade i dem. Om de tingene skjer på Lekeland eller på kule ferier, eller om de skjer på tur til og fra postkassa, eller ved kjøkkenbordet, tror jeg er mye mindre viktig enn vi forteller oss selv når vi føler at vi mislykkes som foreldre på grunn av sykdom. ❤️ 

Anonymkode: c43a9...b98

Ja, jeg er uansett til stede med barna, og de får nok av kjærlighet. 

Anonymkode: d6f42...e21

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jeg er ufør med ME, og har tatt det valget å ikke få barn.
har mer en nok med å få hverdagen til å gå rundt med bare meg og mannen i hus.

jeg husker selv fra jeg var lita at mora mi bare lå på sofaen hele tiden, og ikke orket/gadd å bry seg med oss barna. det var veldig sårt, både da- og nå som voksen å tenke på det å ha foreldre som kun tenker på seg selv (ja, jeg mener det er egoistisk å få barn når man ikke klarer ta vare på de- mora og faren min fikk "kun" unger med noen års mellomrom for å holde forholdet dem i mellom i livet,.. han bruke unger som et slags "våpen" for å holde på henne, slik at hun ikke skulle dra fra han.

jeg har ikke noe forhold i det hele tatt med foreldrene mine i dag.

 

Anonymkode: 822ca...1a3

Jeg ble syk etter jeg fikk barn. Og jeg bryr meg virkelig om barna. Jeg tror ikke de mangler noe. Trist at du opplevde dette. Men er ikke tilfelle hos alle kronisk syke foreldre. 

Anonymkode: d6f42...e21

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det er flere av oss💜 Vil gjerne høre hvordan dere har det og klarer hverdagen. Dere som sliter med vond kropp, smerter og mest utmattelse. Og ikke jobber.
Jeg er ufør. Mamma til 2 barn. Skolebarn. Jeg sover mye. Redd barna mine skal tenke tilbake på barndommen og kun huske mamma som sov mye. Jeg må ofte trekke til soverommet for ro og hvile. Den roen gir meg mye. Blir fort sliten. Klarer ikke for mye lyd. Har heldigvis en mann som forstår. Burde jeg ikke legge meg i senga når barna er hjemme og heller presse meg til å være tilstede? 

Er med barna og familien på ting når jeg klarer. Men blir fort sliten av for mye sosialt. Liker å planlegge sosialt. Klarer ikke for mye folk. Men burde nok blitt flinkere til å gå mer ut. Får dårlig samvittighet når jeg ofte må hvile og ikke klarer å være med på alt😢

Noen råd til å forklare barn om en slik sykdom? Jeg har fibromyalgi og kronisk utmattelse. 

Anonymkode: d6f42...e21

Jeg tenker at det er forskjell på å forklare barna at du er syk og å inkludere dem i det. Du har en usynlig sykdom som gjør deg mye sliten.

Så når du blir sliten trekker du deg etter en veldig kort beskjed tilbake. Du sender barna med andre på trening, du sender dem og din mann ut på fjellturer og aktivitet i helgene. At du sover mye er helt ok for barna. At de må være hjemme (og kanskje stille) fordi du sover er ikke ok. Så gå glipp av ting med dem som de får oppleve. Send dem på ferie med naboen i 3 uker om du selv ikke makter - men la dem være aktive.

Anonymkode: ec4a1...1a5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er forskjell på å forklare barna at du er syk og å inkludere dem i det. Du har en usynlig sykdom som gjør deg mye sliten.

Så når du blir sliten trekker du deg etter en veldig kort beskjed tilbake. Du sender barna med andre på trening, du sender dem og din mann ut på fjellturer og aktivitet i helgene. At du sover mye er helt ok for barna. At de må være hjemme (og kanskje stille) fordi du sover er ikke ok. Så gå glipp av ting med dem som de får oppleve. Send dem på ferie med naboen i 3 uker om du selv ikke makter - men la dem være aktive.

Anonymkode: ec4a1...1a5

De går ikke glipp av noe og må ikke ta hensyn til meg. Pappaen tar de evt med ut på noe. Men det er den dårlig samvittigheten når jeg har behov for hvile når de er hjemme. Hvordan forklare barn dette med kronisk usynlig utmattelse? 

Anonymkode: d6f42...e21

[AnonymBruker]

Flere? 

Anonymkode: d6f42...e21