Barnet liker meg ikke

[AnonymBruker]

Ungen til bestevenninna mi liker meg ikke. Jeg føler vel ikke at jeg noe særlig barnetekke og prøver heller ikke så veldig på det, men likevel er det litt vondt når ungen lager grimaser til meg når mora ikke ser. Jeg snakker ikke sammen dialekt som dem, og føler at dette også gjør ting litt vanskelig,da unger tydelig viser at de synes du er rar osv. Og jeg med min dårlige selvtillit trekker meg unna og blir stille og unngår situasjoner der ungene er med....

Måtte bare lufte følelser

Anonymkode: 41a26...668

[Carrot]

barn lager grimaser, du er voksen, det er vel bare å lage grimaser tilbake og le av det? 

[AnonymBruker]

Jeg er vel litt nærtagende om dagen da....🤷

Anonymkode: 41a26...668

[AnonymBruker]

Det kan også være at barnet er sjalu, for når du er der så må barnet dele moren med deg. 

Anonymkode: f2bc0...4cc

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan også være at barnet er sjalu, for når du er der så må barnet dele moren med deg. 

Anonymkode: f2bc0...4cc

Det kan være noe i dette. Barn har et egosentrisk verdensbilde. De tror de selv er den aller viktigste i verden. Dette er noe de selvsagt vokser av seg etterhvert. Ungen til min bestevenninne elsker meg, men jeg gir mye oppmerksomhet, leker og tuller. Saken hadde sikkert vært en annen hvis jeg var usikker og keitete rundt barnet.

Anonymkode: 976d6...896

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være noe i dette. Barn har et egosentrisk verdensbilde. De tror de selv er den aller viktigste i verden. Dette er noe de selvsagt vokser av seg etterhvert. Ungen til min bestevenninne elsker meg, men jeg gir mye oppmerksomhet, leker og tuller. Saken hadde sikkert vært en annen hvis jeg var usikker og keitete rundt barnet.

Anonymkode: 976d6...896

Barn tror ikke de er det viktigste i verden, de ER det viktigste og det er voksne sin oppgave å se de, lytte til de og hjelpe de på veien slik at de skjønner at verden handler om så veldig mye mer også i tillegg. Det ar barnet liker deg betyr at du ser det og gir den en god følelse når de er sammen med deg - akkurat slik voksne gjerne liker andre voksne av samme grunn. 

Anonymkode: 1e32a...4e9

[AnonymBruker]

På 14.3.2020 den 18.07, AnonymBruker skrev:

Det kan være noe i dette. Barn har et egosentrisk verdensbilde. De tror de selv er den aller viktigste i verden. Dette er noe de selvsagt vokser av seg etterhvert. Ungen til min bestevenninne elsker meg, men jeg gir mye oppmerksomhet, leker og tuller. Saken hadde sikkert vært en annen hvis jeg var usikker og keitete rundt barnet.

Anonymkode: 976d6...896

Jeg blir veldig keitet og usikker, da er det sikkert det ingen reagerer på også. Og når responsen jeg får er negativ stivner jeg jo dess mer uavhengig av om det er unge eller voksne

Anonymkode: 41a26...668

[AnonymBruker]

Har du selv barn? Hvis ikke, så hadde det kanskje vært bedre å treffe venninnen din uten at barnet er med? Eller blir det vanskelig?

Jeg har aldri hatt med sønnen min når jeg er med venner med mindre det er meningen at jeg og noen andre foreldre skal gjøre noe koselig med barna våre. Nettopp fordi sånne situasjoner som det du beskriver kan oppstå. Jeg orker ikke sånt. Det må enten være en voksensammenheng eller en barnesammenheng der fokuset er på barna.

Eneste situasjoner jeg takler en blanding av voksne og barn der det ikke er noe bestemt fokus hverken på voksne eller barn er egentlig med familien eller slekten. 

 

Anonymkode: f335b...04b