Er det flere der ute som verken har familie eller venner?

[AnonymBruker]

Jeg befinner meg i den situasjonen at jeg ikke har noe nettverk. Ikke en eneste venn, og heller ikke noe familie. Jeg er voksen, men pga. dårlige oppvekstforhold og traumer som det tok over 15 år og forsøke bearbeide har jeg ikke klart å etablere egen familie. Jeg nærmer meg nå 40 og det er nok for sent for meg å få egne barn. Jeg har heller ikke noe nettverk gjennom jobb, da jeg nettopp ble ferdig med studiene mine. Det var et under at jeg klarte å fullføre utdanningen, og jeg har fremdeles så lav selvfølelse og tviler så mye på meg selv at jeg ikke tør å søke jobb. Foreldre er døde, og søsken har jeg ikke kontakt med som følge av store konflikter som har fulgt oss siden barneårene. Øvrig familie er ganske dysfunksjonell og vi har ikke hatt kontakt på maaaange år, og var heller aldri nære tilbake i tiden. De har også mer enn nok med seg selv og liten interesse i kontakt.

Jeg klarte aldri å etablere nære vennskap til noen under studiene, selv om jeg riktignok tilhørte en liten gjeng. Vi er nå splittet opp og befinner oss på ulike kanter av landet. Det hadde ikke føltes naturlig å ha kontakt med noen av de i dag, da de er opptatt med egne venner og familie. Jeg har prøvd meg litt på nettdating/Tinder men det dukker stort sett opp menn som enten bor veldig langt unna og/eller har profiler man ikke får et så godt inntrykk av (bare overkropper, fleksing av muskler, sadomasochisme, utroskap, selvgode profiler med oppramsing av alt de har fått til her i livet..). 

Er det noen som er eller har vært i lignende situasjon, og kommet seg ut av det? Jeg føler meg utrolig sårbar og har mest lyt til å gjemme meg bort sånn at ingen skal skjønne hvor ensom jeg er. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg her i verden. Ingenting av det jeg hadde ønsket meg (partner, familie, barn) kommer til å bli en realitet pga. en trøblete oppvekst.  

Anonymkode: 3f26c...07f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg befinner meg i den situasjonen at jeg ikke har noe nettverk. Ikke en eneste venn, og heller ikke noe familie. Jeg er voksen, men pga. dårlige oppvekstforhold og traumer som det tok over 15 år og forsøke bearbeide har jeg ikke klart å etablere egen familie. Jeg nærmer meg nå 40 og det er nok for sent for meg å få egne barn. Jeg har heller ikke noe nettverk gjennom jobb, da jeg nettopp ble ferdig med studiene mine. Det var et under at jeg klarte å fullføre utdanningen, og jeg har fremdeles så lav selvfølelse og tviler så mye på meg selv at jeg ikke tør å søke jobb. Foreldre er døde, og søsken har jeg ikke kontakt med som følge av store konflikter som har fulgt oss siden barneårene. Øvrig familie er ganske dysfunksjonell og vi har ikke hatt kontakt på maaaange år, og var heller aldri nære tilbake i tiden. De har også mer enn nok med seg selv og liten interesse i kontakt.

Jeg klarte aldri å etablere nære vennskap til noen under studiene, selv om jeg riktignok tilhørte en liten gjeng. Vi er nå splittet opp og befinner oss på ulike kanter av landet. Det hadde ikke føltes naturlig å ha kontakt med noen av de i dag, da de er opptatt med egne venner og familie. Jeg har prøvd meg litt på nettdating/Tinder men det dukker stort sett opp menn som enten bor veldig langt unna og/eller har profiler man ikke får et så godt inntrykk av (bare overkropper, fleksing av muskler, sadomasochisme, utroskap, selvgode profiler med oppramsing av alt de har fått til her i livet..). 

Er det noen som er eller har vært i lignende situasjon, og kommet seg ut av det? Jeg føler meg utrolig sårbar og har mest lyt til å gjemme meg bort sånn at ingen skal skjønne hvor ensom jeg er. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg her i verden. Ingenting av det jeg hadde ønsket meg (partner, familie, barn) kommer til å bli en realitet pga. en trøblete oppvekst.  

Anonymkode: 3f26c...07f

Jobb må du jo søke for å ha inntekt vel? 

Mine tips er:

Jobb frivillig en plass Tren på senter, meld deg inn i turforening om du liker det. Meld deg på mer utdanning? Har fått en god venn etter studiene mine🥰 Ikke alle 'trenger' partner og barn selvom jeg forstår slikt føles sårt. Du må her endre tankegang. Har du jobb og bolig kan du bli fostermor? Forelskelse er rart og inntreffer oss når vi minst venter det. Dropp Tinder, logg på livet og dra ut og treff nye folk. Hva med hey girl på Facebook (om du bor i nærheten av en by?). 

Hadde jeg vært fri og frank (barnløs) ville jeg reist mer, kanskje prøvd å bo utenlands en stund. Omså Sverige eller DK! Vet ikke om det er aktuelt for deg da.. Jeg forstår du er ensom og selv kjenner jeg på det av og til, til tross for noen venner, barna mine, kjæresten og familie. Ensomheten sitter dypt forankret i en og du er nødt i å ta tak i hva den skyldes og skaffe deg profesjonell hjelp! Ikke isoler deg hvertfall. DU har verdi og jeg er sikker på at du kan finne deg gode venner om du får nøstet opp i ditt dårlige selvbilde. 

Anonymkode: d6426...e5d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jobb må du jo søke for å ha inntekt vel? 

Mine tips er:

Jobb frivillig en plass Tren på senter, meld deg inn i turforening om du liker det. Meld deg på mer utdanning? Har fått en god venn etter studiene mine🥰 Ikke alle 'trenger' partner og barn selvom jeg forstår slikt føles sårt. Du må her endre tankegang. Har du jobb og bolig kan du bli fostermor? Forelskelse er rart og inntreffer oss når vi minst venter det. Dropp Tinder, logg på livet og dra ut og treff nye folk. Hva med hey girl på Facebook (om du bor i nærheten av en by?). 

Hadde jeg vært fri og frank (barnløs) ville jeg reist mer, kanskje prøvd å bo utenlands en stund. Omså Sverige eller DK! Vet ikke om det er aktuelt for deg da.. Jeg forstår du er ensom og selv kjenner jeg på det av og til, til tross for noen venner, barna mine, kjæresten og familie. Ensomheten sitter dypt forankret i en og du er nødt i å ta tak i hva den skyldes og skaffe deg profesjonell hjelp! Ikke isoler deg hvertfall. DU har verdi og jeg er sikker på at du kan finne deg gode venner om du får nøstet opp i ditt dårlige selvbilde. 

Anonymkode: d6426...e5d

Tusen takk for svaret ditt! Jeg forsøker å minne meg selv på at jeg selv kan ta mer kontroll over situasjonen, men at det krever aktive valg og handling. Jeg kan ikke sitte på gjerdet stort lenger. Jeg lever på oppsparte midler...må ut å søke jobb snart, jeg vet. Fostermor kan kanskje være et alternativ i framtiden. Jeg har høyere helsefaglig utdanning, men pga. min bakgrunn med psykisk lidelse (angst, er heldigvis frisk fra dette nå) og null nettverk er jeg usikker. Om jeg evner å skaffe meg et lite nettverk stiller jeg iallefall mye sterkere, og ikke minst dersom jeg kommer meg ut i jobb og kan vise til stabilitet sånn ett.

Ja, mer utdanning kan være et alternativ, eller i det minste noe kurs. Tusen takk for konkrete tips! ❤️ 

Anonymkode: 3f26c...07f

[Gjest supernova_87]

Jeg anbefaler deg boken "Reinventing your life" av Young og Klosko. Antar at du har gått i terapi der du har bearbeidet traumene, og får inntrykk av at du ikke gjør det nå lenger. Ofte er det jo sånn at vi får hjelp til et visst punkt i helsevesenet og så må vi klare oss selv, men det betyr jo ikke at gamle destruktive mønster har forsvunnet. Ofte er det mønster som vi lærer i barndommen som vi gjenskaper som voksne som gjør at vi også gjenskaper det samme dramaet fra barndom. Om vi opplevde å bli avvist som barn gjenskaper vi det som voksne. Det er mulig å gjøre noe med dette. Å endre hvordan man opptrer, og på den måten påvirke hvordan verden oppfatter oss. 

Du er ikke 40 en gang, og mest sannsynlig ikke halvveis i livet, og den eneste som kan endre hvorvidt resten av livet vil bare være en kamp sånn det gjerne har vært til nå, eller skal også være liv, latter og gode dager, det er du. For ingen andre redder deg, bare du kan gjøre det. Det finnes håp, og det finnes løsninger. Veldig mange bøker og tips er veldig ... hva skal man si, ullne. Utydelig. "Ha troa!", "Elsk deg selv!". Og det er jo klart at det er noe i det, man må ta vare på håpet og det er en fordel å tåle og verdsette seg selv tross negative sier. Men min erfaring er at man må gå målrettet til verks når man har destruktive handlingsmåter i møte med seg selv, verden og andre mennesker. I boken Reinventing your life kommer de med konkrete tiltak for å endre inngrodde mønster. 

Jeg kunne kommet med konkrete tips til hva du kan gjøre for å gi livet ditt mening, men det ville jo bare blitt MINE tips. Et av mine problem i mitt liv er at jeg alltid søker til andre for svarene, for løsningene. Og det ender bare med at jeg vedlikeholder et av mine problem: at jeg ikke vet hva JEG trenger, vil og ønsker. Derfor vil jeg ikke gi noen svar på hva du kan gjøre for å få det bedre, for det tror jeg du vet best selv. Hvis du setter deg ned og skriver en liste over hva du kunne tenke deg å gjøre på, hva ville stått på den listen? 

[AnonymBruker]

Joda dette tør du☺️Stå på og søk jobber. Heier på deg🧡

Anonymkode: c4589...e9a

[AnonymBruker]

hvor bor du ts? sjekk ut nettsiden si det med ord, der kan du treffe mennesker som også kan bære sårbare og fine

Anonymkode: f2f31...aea

[AnonymBruker]

På 11.3.2020 den 16.20, AnonymBruker skrev:

Jeg befinner meg i den situasjonen at jeg ikke har noe nettverk. Ikke en eneste venn, og heller ikke noe familie. Jeg er voksen, men pga. dårlige oppvekstforhold og traumer som det tok over 15 år og forsøke bearbeide har jeg ikke klart å etablere egen familie. Jeg nærmer meg nå 40 og det er nok for sent for meg å få egne barn. Jeg har heller ikke noe nettverk gjennom jobb, da jeg nettopp ble ferdig med studiene mine. Det var et under at jeg klarte å fullføre utdanningen, og jeg har fremdeles så lav selvfølelse og tviler så mye på meg selv at jeg ikke tør å søke jobb. Foreldre er døde, og søsken har jeg ikke kontakt med som følge av store konflikter som har fulgt oss siden barneårene. Øvrig familie er ganske dysfunksjonell og vi har ikke hatt kontakt på maaaange år, og var heller aldri nære tilbake i tiden. De har også mer enn nok med seg selv og liten interesse i kontakt.

Jeg klarte aldri å etablere nære vennskap til noen under studiene, selv om jeg riktignok tilhørte en liten gjeng. Vi er nå splittet opp og befinner oss på ulike kanter av landet. Det hadde ikke føltes naturlig å ha kontakt med noen av de i dag, da de er opptatt med egne venner og familie. Jeg har prøvd meg litt på nettdating/Tinder men det dukker stort sett opp menn som enten bor veldig langt unna og/eller har profiler man ikke får et så godt inntrykk av (bare overkropper, fleksing av muskler, sadomasochisme, utroskap, selvgode profiler med oppramsing av alt de har fått til her i livet..). 

Er det noen som er eller har vært i lignende situasjon, og kommet seg ut av det? Jeg føler meg utrolig sårbar og har mest lyt til å gjemme meg bort sånn at ingen skal skjønne hvor ensom jeg er. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg her i verden. Ingenting av det jeg hadde ønsket meg (partner, familie, barn) kommer til å bli en realitet pga. en trøblete oppvekst.  

Anonymkode: 3f26c...07f

Har kjent på mye av det samme du skriver, om å være ensom og å forsøke skjule det. Men på den måten vedlikeholde problemet. Er på din alder og studerer siste året. (det har vært hardt å stå i, trodd jeg skulle dette av flere ganger) og jeg vil bare si at utifra din situasjon er jeg skikkelig imponert over at du har kommet så langt at du har fullført en utdannelse. Leit at du har vært uheldig med menn, men jeg synes ikke du skal gi opp. Du kan møte en snill mann. Menn bryr seg ikke så mye om du har et nettverk, så det trenger du ikke bekymre deg for. 

Du sier du føler deg sårbar. - Du ER sårbar! Men du virker så sterk. Og du har kommet så langt. Du er på god vei ts, du må bare beholde troen på at det blir bedre. Neste steg er å få en jobb. Det vil forhåpentligvis gi deg et springbrett videre på veien. 

Når du får jobb kan det være at det blir lettere å ta kontakt med tidligere medstudenter, høre hvordan det går, har de kommet seg ut i jobb. De fleste har slike tanker om at alle har nok med seg og sitt. Men jeg tror de fleste bare vil synes det er hyggelig hvis du tar kontakt. 

Anonymkode: 7d681...5df

[AnonymBruker]

På 11.3.2020 den 23.39, Rainstorm skrev:

Reinventing your life" av Young og Klosko.

Hva handler den om? Ikke alle som har mulighet til å bytte jobb, bli mer sosial og vågal, oppleve noe nytt osvv

Anonymkode: a7c55...948

[Gjest supernova_87]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva handler den om? Ikke alle som har mulighet til å bytte jobb, bli mer sosial og vågal, oppleve noe nytt osvv

Anonymkode: a7c55...948

Nei, den handler absolutt ikke om sånne ting!

Det er en psykologisk bok vil jeg si. Hvordan funker du på en måte. Den handler om noe de kaller "lifetraps". F.eks kan frykt for å bli forlatt være en "lifetrap". Da er poenget at nettopp frykten for å bli forlatt øker sjansen for å nettopp bli forlatt. Man handler på forskjellige måter som følge av "lifetrap"en og denne atferden er ødeleggende for livet vårt. Vi blir holdt tilbake fra å være selvstendig, balanserte voksne mennesker som inngår i funksjonelle, sunne relasjoner med andre mennesker. Og i boken får man forklaringer på hvordan det kan ha blitt sånn og hvordan man kan jobbe med det. Synes den er mye mer matnyttig enn mange sånne selvhjelpsbøker som sier "gjør noe nytt! Tenk positive tanker" osv. Man må jobbe systematisk og målrettet med inngrodde mønster og det krever jobb. Men det innebærer reelle muligheter for endring. 

[hvaom]

Send meg gjerne en pm om du vil prate. Har litt lik historie, men jeg har heldigvis fått nettverk nå .