Orker ikke å dele motgang med andre

[AnonymBruker]

Jeg har flere venninner som letter på trykket så fort det er et eller annet i parforholdet. Slik er ikke jeg. Jeg hater virkelig å gråte og vise følelser ovenfor andre mennesker, og spesielt når det kommer til parforholdet! Jeg syns ikke det frister overhode og dele våre problemer med venninner. Nå har ikke vi hatt noen store problemer heller, men ingen forhold er jo perfekte.

Det er kanskje en blanding av det å ikke ville vise følelser, holde fasaden og respekt for partner. Å betro meg og vise følelser til partneren min derimot har jeg ingen problemer med, men misliker sterkt å gjøre det til venner og familie.

Alle sier man føler seg bedre av å "tømme seg", men jeg føler det helt motsatt. Føler meg rett og slett bare dum om jeg gråter foran andre enn partner! Også syns jeg ikke noen andre enn meg og partner trenger å vite om våres problemer. Skjønner meg ikke på venninnene mine som deler det meste. Syns egentlig det er dårlig gjort og utlevere på denne måten.

Anonymkode: 7a4bb...6c4

[911]

Å dele slike samlivsproblemer med utenforstående synes jeg også er litt rart. Det aller viktigste er å ta opp slike saker med den det gjelder, nemlig samboer/ektefelle. Generelle utfordringer og problemer kan man likevel snakke med andre om, men aldri utlevere andre. Er nå min mening...

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik deg! Kunne skrevet dette selv. Har en veninne som klager og syter over alt med sin kjæreste og hun har faktisk kommet med kommentar at jeg har det så mye lettere og er så mye heldigere, og da blir jeg irritert. Det handler ikke noe om at jeg har det så lett.

Har 1000 problemer med partner, men vi snakker og fikser opp oss imellom. Har ikke behov for å sutre til andre.

Når jeg er med andre vil jeg ha pause fra han og gjøre noe gøy. Det hjelper på forholdet. Å dra han med meg i alle situasjoner gjør ikke forholdet bedre akkurat. Blir bare dritt lei.

Men tror det handler om at vi er trygge på oss selv og trygge på hva vi skal gjøre med saken.

Anonymkode: 38abe...1bd

[AnonymBruker]

Spørs litt hva det er. 

Jeg føler ikke egentlig at vi har så store eller mange problemer i forholdet. Men vi har ett område der vi er veldig ulike og der jeg innsyn tenker at jeg vil gå om han ikke blir bedre. Det diskuterer jeg en del med andre pga ellers blir jeg gal. Nei, det handler ikke om sex eller penger. 

Anonymkode: d85d8...fd5

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg i at det er respektløst over partneren sin å utbrodere private ting fra ens parfohold til utenforstående. Dersom man behøver å snakke om parforholdet med noen andre enn partneren sin synes jeg man bør gå til en psykolog eller noen andre som har taushetsplikt (og gjerne også har kompetanse til å hjelpe). 

Anonymkode: d18a7...6b2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med deg i at det er respektløst over partneren sin å utbrodere private ting fra ens parfohold til utenforstående. Dersom man behøver å snakke om parforholdet med noen andre enn partneren sin synes jeg man bør gå til en psykolog eller noen andre som har taushetsplikt (og gjerne også har kompetanse til å hjelpe). 

Anonymkode: d18a7...6b2

Enig!

Anonymkode: 38abe...1bd

[AnonymBruker]

Mine venninner er min familie. De er like viktige for meg som min partner og min familie.

For meg fungerer det å få ut frustrasjon til noen som kjenner meg bedre enn noen annen i verden. Lets face it, bare se her på kg hvor mange jenter som er alene når bruddet er et faktum. De bruker KG til å lufte seg når gubben stikker.
Det er når gubben etterlater deg alene du skjønner hvor deilig det er å ha venninner rundt seg som du kan åpne deg for. Som du ikke må holde en maske for, som ser deg for den du er.

Klaging.. hvorfor gjør vi det? Selvfølgelig fordi vi er usikre på om vi taklet situasjonen bra, om det som skjedde faller på hvem sin kappe og om man har lov å føle seg såret eller sint.
Altså en higen etter aksept som resultat av usikkerhet.

Om du aldri trenger å lufte problemer for dine venninner ang din partner ts, så har du vel vært heldig tenker jeg. Jeg håper du tør å si det til dine venninner hvis han plutselig slår deg, for det bør du kanskje fortelle om. (for å dra den skikkelig langt, ikke noe jeg tror vil skje!)
 

Anonymkode: 5f51b...0da

[Høyeheler]

 Helt enig med TS her. Det du kan risikere at dette kommer videre. Dette er en privat sak og angår ikke nærmiljøet.

Kommer mine venner eller venninner til meg med sine samlivs problemer ber jeg dem finne en annen skulder å gråte på. Jeg gjør det helt klart for dem at jeg har nok med mine egne problemer så det rekker og og deres problemer klar jeg meg fint uten.

 

[Høyeheler]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine venninner er min familie. De er like viktige for meg som min partner og min familie.

For meg fungerer det å få ut frustrasjon til noen som kjenner meg bedre enn noen annen i verden. Lets face it, bare se her på kg hvor mange jenter som er alene når bruddet er et faktum. De bruker KG til å lufte seg når gubben stikker.
Det er når gubben etterlater deg alene du skjønner hvor deilig det er å ha venninner rundt seg som du kan åpne deg for. Som du ikke må holde en maske for, som ser deg for den du er.

Klaging.. hvorfor gjør vi det? Selvfølgelig fordi vi er usikre på om vi taklet situasjonen bra, om det som skjedde faller på hvem sin kappe og om man har lov å føle seg såret eller sint.
Altså en higen etter aksept som resultat av usikkerhet.

Om du aldri trenger å lufte problemer for dine venninner ang din partner ts, så har du vel vært heldig tenker jeg. Jeg håper du tør å si det til dine venninner hvis han plutselig slår deg, for det bør du kanskje fortelle om. (for å dra den skikkelig langt, ikke noe jeg tror vil skje!)
 

Anonymkode: 5f51b...0da

Om han slår eller mishandler henne er dette vold i nære familie realasjoner og en sak for politiet,ikke venneflokken.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Høyeheler skrev:

Om han slår eller mishandler henne er dette vold i nære familie realasjoner og en sak for politiet,ikke venneflokken.

Innimellom er venner første leddet mot å komme seg ut. Er nok ikke så enkelt å ringe politiet slik vi skal ha det til, mange tenker de fortjener det fordi mannen har manipulert dem til å tro at det er fortjent.

Men jeg liker tanken din ang en perfekt verden!😍

Anonymkode: 5f51b...0da

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med deg i at det er respektløst over partneren sin å utbrodere private ting fra ens parfohold til utenforstående. Dersom man behøver å snakke om parforholdet med noen andre enn partneren sin synes jeg man bør gå til en psykolog eller noen andre som har taushetsplikt (og gjerne også har kompetanse til å hjelpe). 

Anonymkode: d18a7...6b2

Man har ikke psykiske problemer bare fordi man er uenige om ting eller har personlighetstrekk som ikke er helt like. 

Går man til parterapi bør dessuten begge være med og legge fram sine synspunkter og opplevelser. 

Anonymkode: d85d8...fd5

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Høyeheler skrev:

Kommer mine venner eller venninner til meg med sine samlivs problemer ber jeg dem finne en annen skulder å gråte på. Jeg gjør det helt klart for dem at jeg har nok med mine egne problemer så det rekker og og deres problemer klar jeg meg fint uten.

Er vel ulike kulturer i ulike venninneflokker. Men jeg har absolutt ikke nok med egne problemer. Sånt forbinder jeg mer med menn. Jeg har mannlige venner jeg ikke så ofte diskuterte sånt med, skjønt der kommer det ofte med tida. Jeg vet ikke alle detaljer om mine venners forhold såklart. Men mye.

Men ta et eksempel, ei venninne sa til meg, uten å dele detaljer, at hun synes at det har vært krevende å bli foreldre selv om det var både ønska og planlagt. Det tærer på forholdet, ungen var på et tidspunkt syk med fare for livet bla. Hun trengte noen som så forholdet deres midt opp i all omsorgen for ungen. Jeg er vant til at hun diskuterer kjærester med meg. Så jeg sa at det kanskje blir bedre når ungen er litt større og kan være lenger med barnevakter ol. De har foreldre som kan passe bla. Og så hjelper jeg til med praktiske ting innimellom. 

Anonymkode: d85d8...fd5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Høyeheler skrev:

Om han slår eller mishandler henne er dette vold i nære familie realasjoner og en sak for politiet,ikke venneflokken.

Dette stemmer ikke. Min ex ble dømt blant annet fordi jeg hele tiden hadde fortalt vennene mine om hva som skjedde i forholdet og ikke minst sendt bilder til de av  skader jeg fikk

Det at jeg hadde fortalt fra første episode og ikke holdt noe skjult, veide faktisk (merkelig nok) like tungt som uttalelser fra lege/sykehus. Det er jo ingen vitner til familievold og kan være vanskelig å bevise så det at noen visste om det over flere år hadde mye å si. 

Anonymkode: 7e4e0...4a1

[Høyeheler]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikke. Min ex ble dømt blant annet fordi jeg hele tiden hadde fortalt vennene mine om hva som skjedde i forholdet og ikke minst sendt bilder til de av  skader jeg fikk

Det at jeg hadde fortalt fra første episode og ikke holdt noe skjult, veide faktisk (merkelig nok) like tungt som uttalelser fra lege/sykehus. Det er jo ingen vitner til familievold og kan være vanskelig å bevise så det at noen visste om det over flere år hadde mye å si. 

Anonymkode: 7e4e0...4a1

                               Vel det er bare å innse det faktum at, her har jeg dummet meg ut.                                                               

 

Blitt sitert ikke så rent få ganger, gjort oppmerksom på,og innser at du ikke kan klare deg ikke like fint uten problemet til din venn likevel.

Det som forgår i et parforhold er en privatsak . Foregår det vold i et parforhold har det aldrig vært en privatsak i mine øyne. Bare slik at det er sagt om noen skulle ha fått den oppfatningen. Om du ringer pga høylytt bråk og noe flyr vegg i mellom og ingen tvil om hva som er på gang. Politiet tar kontakt, hva foregår, et lite uhell, hun har kun ramlet ned fra gardintrappen 4-5 ganger, det er det hele. I et annet sitat ble antydet at mishandlede kvinner ikke våger å anmelde fordi konsekvensen av det å ikke bli trodd vet de alt om.

 

Ingen vitner til volden og du har hele bevisbyrden. Bildene ble vel brukt i retten og gjorde rede for skadene som ble påført deg som følge av langvarig mishandling/ grov vold.Uttalelser fra helsevesenet Der er klokkeslett og dato på bildene vennene din mottok, noen viste hva som forgikk. Det finnes ingen grunn til å trekke din vitneforklaring i tvil. Den er vanntett.

                    

                          Skal prøve å forklare hva jeg mener med "ikke en sak for venner"

Dette er ikke en sak der venneflokken kan opptre som aktor, jurie og dommer, altså ikke en sak for venner.  En sak for politiet. Når nødvendige avhør er foretatt av mistenkte samt vitner ( dine venner? ) er saken ferdig etterforsket og det blir utferdiget en tiltalebeslutning og fastsatt dato for rettsaken. Vennene innkalt som vitner.

 

                 Uansett det var aldrig i min hensikt å fornærme noen. Beklager så meget hvis så er tilfelle.