AnonymBruker Skrevet 10. mars 2020 #1 Skrevet 10. mars 2020 Det er slutt mellom barnefar og meg og jeg må flytte. Her vi bor nå betaler vi ingen ting, jeg har 20% jobb fordi bf er fisker.. har fått leilighet men ender nå opp med å måtte kjøpe Alt nytt og gå over til en hverdag som alene mor uten jobb og med masse utgifter alene. det skal sies at hele denne veien med å skaffe leilighet og alt har jeg måtte gjort alene all tenkingen for meg og barnet alene. Bf har det fint, tror han er glad for å bli kvitt meg den siste tiden Har vært som en Berg og dalbane for det meste er jeg midt på treet andre dager gleder jeg meg og en sjelden gang gråter jeg bare fordi jeg ikke vet hva jeg skal kjenne på. Er så redd for å slippe tankene fri da jeg er redd for å miste det helt. Det skal sies at vi fortsatt bor sammen og hverdagen for mini er lik, med unntak av at vi ikke sover sammen med pappa. slike dager som nå kjennes det ut som at jeg har brukt opp alt av følelser og tanker og Det eneste jeg føler for er å rømme bare for en liten stund. Bare komme meg bort, føle at jeg kan ta vare på meg selv og ikke bare skal fikse opp for andre er det feil av meg å ta en helg borte ? Si at nå er jeg mer enn sliten, og fra fra barn og hus slippe alt ? Anonymkode: 23aa6...707
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2020 #2 Skrevet 10. mars 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er slutt mellom barnefar og meg og jeg må flytte. Kaster han ut dere? og mor til sine barn? 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Bf har det fint, tror han er glad for å bli kvitt meg Dette er absurd. Har du familie. Ta ut sykemelding i kort periode, og få hjelp av familie (hvis du har det?), slik at du slutter å freake ut i et utrygt hjem. Ditt live er IKKE NORMALT...sry, men noe av det minst normative jeg hat hørt om. Anonymkode: e6e73...7b2
Smileforjoy Skrevet 10. mars 2020 #3 Skrevet 10. mars 2020 (endret) Nei, men vi bor i en generasjons bolig som eies av hans foreldre. Veldig unaturlig om jeg blir boende. har familie og mange som vil hjelpe.. men jeg ønsker ikke bo på et gjesterom med en unge på 2 år. Vil at hand liv skal ha en så grei kontinuitet som uling før alt blir snudd på hode for han stakar. føler også det er unormalt og bare stikke en helg mens sønnen Vår fortsatt føler at vi bor i samme. Hjem alle tre. jeg vet ikke hva jeg tenker lenger. Hva som føles normalt eller noe.. Endret 10. mars 2020 av Smileforjoy
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå