manko på sex og intimitet, mister motivasjonen til å leve

[AnonymBruker]

Er en mann som veldig snart fyller 40år, aldri vært i noe langt forhold, stort sett hatt liten tilgang til sex og nærhet og misslykkes stort sett hele tiden på dating markedet. Jeg blir valgt bort av kvinner, enten det er på byen eller via tinder. Jeg har dessverre gått store deler av mitt unge voksne liv seksuelt frustrert og jeg tror virkelig på at sex og nærhet og det å føle seg elsket er ett behov vi alle mennesker har. Hvis man ikke får dette, så kan man gradvis blir syk. Jeg tror jeg nærmer meg dette punktet nå og er i en slags midtlivskrise. Null arbeid og livs motivasjon, mistet lysten til å gjøre ting jeg pleide å elske å gjøre(reise, hobby osv). Tror jeg har utviklet en mild depresjon. Har prøvd å oppsøke hjelp, men ser håpløst ut, siden det bare er de som sliter mest som får tilgang til psykolog via helsevesenet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har gjort alt jeg kan for å holde meg attraktiv. Har heller ikke det verste utgangspunktet, da jeg verken er lav eller overvektig og er godt trent. Bare lurer på om jeg er alene om å ha det slik? Vet at man ikke skal basere sin lykke på andre, men lettere sagt å gjort når alt av håp forsvinner gradvis med årene. Ingen ønsker jo ett liv i ensomhet uten nærhet og sex.

Anonymkode: 9afc4...28d

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er en mann som veldig snart fyller 40år, aldri vært i noe langt forhold, stort sett hatt liten tilgang til sex og nærhet og misslykkes stort sett hele tiden på dating markedet. Jeg blir valgt bort av kvinner, enten det er på byen eller via tinder. Jeg har dessverre gått store deler av mitt unge voksne liv seksuelt frustrert og jeg tror virkelig på at sex og nærhet og det å føle seg elsket er ett behov vi alle mennesker har. Hvis man ikke får dette, så kan man gradvis blir syk. Jeg tror jeg nærmer meg dette punktet nå og er i en slags midtlivskrise. Null arbeid og livs motivasjon, mistet lysten til å gjøre ting jeg pleide å elske å gjøre(reise, hobby osv). Tror jeg har utviklet en mild depresjon. Har prøvd å oppsøke hjelp, men ser håpløst ut, siden det bare er de som sliter mest som får tilgang til psykolog via helsevesenet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har gjort alt jeg kan for å holde meg attraktiv. Har heller ikke det verste utgangspunktet, da jeg verken er lav eller overvektig og er godt trent. Bare lurer på om jeg er alene om å ha det slik? Vet at man ikke skal basere sin lykke på andre, men lettere sagt å gjort når alt av håp forsvinner gradvis med årene. Ingen ønsker jo ett liv i ensomhet uten nærhet og sex.

Anonymkode: 9afc4...28d

Føler med deg. Det beste du kan gjøre er å snakke med noen profesjonelle som kan hjelpe deg å sortere tankene dine.💙

Bare lurer. Hva liker du å gjøre på fritiden med tanke på hobbyer osv? Har du et nettverk med venner og familie osv? 

Ofte er letteste måten å komme i god kontakt med andre gjennom en lidenskapelig hobby. Reise, friluftsliv, mat eller hva som helst. Har man en hobby til felles er det ofte et bra utgangspungt. 

Håper det ordner seg for deg.😊

Anonymkode: 0d322...2ac

[MuffinStud]

Høres ut som om du har mye å tilby men fanget i en dårlig spiral. Hva om du prøvde å oppsøke et miljø hvor man kan få litt kontakt og hvor det ikke er beint frem dating-setting? Har du noen interesser som begge kjønn møtes for? 

Spiller du noe instrument? 
Sangkor?
Drama? 
Nerde-ting? 
(Miljø)Aktivisme? Politikk? 
Kom&Dans, Swingkurs miljø?
Frivillige organisasjoner, Røde Kors? Nosk Folkehjelp? 
Har du noen ferdigheter fra jobb som du kan ta med ut i et miljø hvor det er sosialt preg? 

Ja, vi har nok alle et behov for å bli anerkjent, men det beste stedet å starte er nok å finne fotfeste i tilværelsen slik med retning og sitt eget på stell. At du investerer i deg selv på andre måter enn det ytre. 
"Datingmarkedet" kan virke overskyggende når man er singel og det er lett å tenke at suksess/fiasko i datingen gjenspeiler ens verdi som person. Men i realiteten er det en ganske begrenset kontaktflate. Den er også ganske så kunstig. 

Som mann kommer du langt hvis du har gode verdier uttrykt gjennom kompetent virke med en genuin interesse for å anerkjenne og oppmuntre andres selvrealisering. God hygiene, ryddig økonomi og sitt eget på stell.

[AnonymBruker]

3 timer siden, MuffinStud skrev:

Høres ut som om du har mye å tilby men fanget i en dårlig spiral. Hva om du prøvde å oppsøke et miljø hvor man kan få litt kontakt og hvor det ikke er beint frem dating-setting? Har du noen interesser som begge kjønn møtes for? 

Spiller du noe instrument? 
Sangkor?
Drama? 
Nerde-ting? 
(Miljø)Aktivisme? Politikk? 
Kom&Dans, Swingkurs miljø?
Frivillige organisasjoner, Røde Kors? Nosk Folkehjelp? 
Har du noen ferdigheter fra jobb som du kan ta med ut i et miljø hvor det er sosialt preg? 

Ja, vi har nok alle et behov for å bli anerkjent, men det beste stedet å starte er nok å finne fotfeste i tilværelsen slik med retning og sitt eget på stell. At du investerer i deg selv på andre måter enn det ytre. 
"Datingmarkedet" kan virke overskyggende når man er singel og det er lett å tenke at suksess/fiasko i datingen gjenspeiler ens verdi som person. Men i realiteten er det en ganske begrenset kontaktflate. Den er også ganske så kunstig. 

Som mann kommer du langt hvis du har gode verdier uttrykt gjennom kompetent virke med en genuin interesse for å anerkjenne og oppmuntre andres selvrealisering. God hygiene, ryddig økonomi og sitt eget på stell.

Hei, takk for svar. Friluftsliv og det å være i ute naturen er det som gjør meg glad.Men skulle gjerne hatt noen å dele disse gledene med. Programmer som "Jens i villmarka"  eller "Lars Monsen på tur" på nrk gjør meg glad og litt inspirasjon. Men nå for tiden får jeg heller ikke så mye glede ut av det, motivasjonen er rett og slett på bånn, som sagt. Føler meg for det meste ensom og mislykket, selv når jeg  gjør ting jeg pleide å elske å gjøre. Hvem bryr seg om en kar som sitter alene i skogen? Vet det finnes mye friluftsliv damer der ute, også på tinder. Men selv om jeg får match, så er det liten respons. Spiller ingen rolle egentlig, siden jeg alltid blir avvist IRL uansett.

 

Anonymkode: 9afc4...28d

[Hr. Aktiv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, takk for svar. Friluftsliv og det å være i ute naturen er det som gjør meg glad.Men skulle gjerne hatt noen å dele disse gledene med. Programmer som "Jens i villmarka"  eller "Lars Monsen på tur" på nrk gjør meg glad og litt inspirasjon. Men nå for tiden får jeg heller ikke så mye glede ut av det, motivasjonen er rett og slett på bånn, som sagt. Føler meg for det meste ensom og mislykket, selv når jeg  gjør ting jeg pleide å elske å gjøre. Hvem bryr seg om en kar som sitter alene i skogen? Vet det finnes mye friluftsliv damer der ute, også på tinder. Men selv om jeg får match, så er det liten respons. Spiller ingen rolle egentlig, siden jeg alltid blir avvist IRL uansett.

 

Anonymkode: 9afc4...28d

Ikke sikkert de bryr seg om denne mannen i skogen, men den skogturen vil gjøre deg godt ved å sette tankene nærmere riktig plass. Da først kan du begynne å se etter ei dame. Få noen venner til å hjelpe deg med å fiffe deg opp både i klesveien og utseende. Da vil du etter hvert få tilbud fra damer. Damer går etter glansbildet de og da kan ikke det være ødelagt. For det trekker ingen damer. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, takk for svar. Friluftsliv og det å være i ute naturen er det som gjør meg glad.Men skulle gjerne hatt noen å dele disse gledene med. Programmer som "Jens i villmarka"  eller "Lars Monsen på tur" på nrk gjør meg glad og litt inspirasjon. Men nå for tiden får jeg heller ikke så mye glede ut av det, motivasjonen er rett og slett på bånn, som sagt. Føler meg for det meste ensom og mislykket, selv når jeg  gjør ting jeg pleide å elske å gjøre. Hvem bryr seg om en kar som sitter alene i skogen? Vet det finnes mye friluftsliv damer der ute, også på tinder. Men selv om jeg får match, så er det liten respons. Spiller ingen rolle egentlig, siden jeg alltid blir avvist IRL uansett.

 

Anonymkode: 9afc4...28d

Hei, det høres ut som om du har gitt opp litt. Og problemet med det er at det ofte synes utenpå. Jeg ville fortsatt å bruke litt tid ute. Ikke sett deg på en stubbe i skogen, men oppsøk turer hvor det gjerne er litt trafikk og overnatt på fjellhytter. Der treffer du ofte andre mennesker og da gjerne damer siden de visstnok er i flertall på fjellet. Forsøk å ikke tenke på alle som potensielle kjærester, men heller som mulige venner. Og siden vi er på fjellet.. har du sett på https://www.turvenn.no/? 

Anonymkode: 732e6...f68

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Ikke sikkert de bryr seg om denne mannen i skogen, men den skogturen vil gjøre deg godt ved å sette tankene nærmere riktig plass. Da først kan du begynne å se etter ei dame. Få noen venner til å hjelpe deg med å fiffe deg opp både i klesveien og utseende. Da vil du etter hvert få tilbud fra damer. Damer går etter glansbildet de og da kan ikke det være ødelagt. For det trekker ingen damer. 

ja, sant det, burde nok kommet meg mer ut. Få tankene vekk fra dating og damer. Men alt føles bare ut som ett stort tiltak for tiden. Jeg har nok ok stil og ok utseende, ikke unormalt der tror jeg. Utrolig nok får jeg en del match på tinder, men en match på tinder betyr ingenting i disse dager. Og jeg hater byen og sjekke der, så hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 9afc4...28d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei, det høres ut som om du har gitt opp litt. Og problemet med det er at det ofte synes utenpå. Jeg ville fortsatt å bruke litt tid ute. Ikke sett deg på en stubbe i skogen, men oppsøk turer hvor det gjerne er litt trafikk og overnatt på fjellhytter. Der treffer du ofte andre mennesker og da gjerne damer siden de visstnok er i flertall på fjellet. Forsøk å ikke tenke på alle som potensielle kjærester, men heller som mulige venner. Og siden vi er på fjellet.. har du sett på https://www.turvenn.no/? 

Anonymkode: 732e6...f68

Ja, er dessverre lett å få litt "gi opp innstillingen" når man konsekvent har blitt avvist i hele sitt voksen liv, uten å vite helt hvorfor. Har hatt ett par korte forhold, men da var jeg så dum at jeg bare takket ja til det jeg fikk pgr av en viss desperasjon. Det å oppleve nærhet og sex med en kvinne jeg virkelig elsker og glad i er vell noe jeg aldri kommer til å oppleve her i livet. Det kalles vell naturlig seleksjon. 

Anonymkode: 9afc4...28d

[Gjest EmKay]

DNT arrangerer jo sånne singel-turer? Kanskje du kan hive deg med på noen sånne? 

Ellers gjør setninger som "Men selv om jeg får match, så er det liten respons. Spiller ingen rolle egentlig, siden jeg alltid blir avvist IRL uansett" at det virker som om du er ganske negativ i utgangspunktet. Gir du slike vibber når du er på date? At "hun liker meg sikkert ikke uansett", eller at du ikke byr ordentlig på deg selv fordi du forventer en avvisning?

De fleste jenter jeg kjenner er ikke så fokusert på utseende, men ønsker en mann med gode holdninger og verdier, og som har gjort seg noen tanker om hva han ønsker ut av livet (f.eks. i forbindelse med jobb, utdanning, osv.) I tillegg er det jo viktig at mannen er fremstår åpen og positiv, nysgjerring på den han er på date med, og virker "glad i livet". Snakker man med noen som virker innesluttet og med et negativt fokus på seg selv og livet generelt, er det lett for at interessen uteblir. 

Om du ikke føler den negative beskrivelsen gjelder deg, kan du jo evt prøve noen andre forumer enn tinder. Det kan være mer seriøse sjekkesider på nett, eller at du gjøre noe irl hvor du treffer andre mennesker med de samme interessene som deg  

[AnonymBruker]

Jeg møtte både eksen og kjæresten på singeltur på fjellet med dnt

 

Anonymkode: 7e942...6d2

[norw]

13 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Ikke sikkert de bryr seg om denne mannen i skogen, men den skogturen vil gjøre deg godt ved å sette tankene nærmere riktig plass. Da først kan du begynne å se etter ei dame. Få noen venner til å hjelpe deg med å fiffe deg opp både i klesveien og utseende. Da vil du etter hvert få tilbud fra damer. Damer går etter glansbildet de og da kan ikke det være ødelagt. For det trekker ingen damer. 

Det er ikke sikkert at det er utseendet eller stilen som er problemet i det hele tatt. Kan være utelukkende fremtoningen, hva han sier osv. 

[Gjest Chroma]

14 minutter siden, norw skrev:

Det er ikke sikkert at det er utseendet eller stilen som er problemet i det hele tatt. Kan være utelukkende fremtoningen, hva han sier osv. 

Dette. Innstilling har mye å si, og det kan jo jobbes med. 

[Hr. Aktiv]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja, sant det, burde nok kommet meg mer ut. Få tankene vekk fra dating og damer. Men alt føles bare ut som ett stort tiltak for tiden. Jeg har nok ok stil og ok utseende, ikke unormalt der tror jeg. Utrolig nok får jeg en del match på tinder, men en match på tinder betyr ingenting i disse dager. Og jeg hater byen og sjekke der, så hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: 9afc4...28d

Jeg tror du sitter fast i de tankene. Damer kjenner det og rygger.

Dørstokkmila er alltid ille, men mår du så må du. Kommer du deg først over er det ikke ille i det hele tatt. 

Du kan trøste deg med at det finnes mange damer som tenker det samme. byen er ingenting. Heller skogen og marka.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Chroma skrev:

Dette. Innstilling har mye å si, og det kan jo jobbes med. 

Hvordan kan jeg jobbe med dette, når dette har vært normalen for meg opp igjennom hele mitt voksen liv, når jeg fortsatt følte meg glad og positiv og hadde håp? Jeg har ikke merket noe forskjell fra den gang og nå. Eneste er at jeg nå, i forhold til 20 årene, får flere dates pgr av tinder, men bare for å bli avvist. Og jeg skjuler mine demoner godt. En vakker kvinne som sitter foran meg gjør meg som regel fornøyd og glad og jeg glemmer raskt alle tidligere avvisninger. Men fall høyden blir bare større og større for hver eneste gang og dette tærer nå på meg psykisk. Jeg har også fortsatt en stor seksuell lyst og porno har på en måte vært "trøsten", men den er jo ekstremt kort varig. Eneste jeg kan gjøre for min egen del, for få tankene vekk, er å dra ut i naturen. Men det jo begrenset med tid og muligheter for å gjøre det.

Anonymkode: 9afc4...28d

[AnonymBruker]

Man kommer langt med å akseptere situasjonen som den er, slutte å stresse over det. Man kan virke desperat om man stresser for mye over det, det kan virker skremmende for mange. 

Anonymkode: 529ca...6b4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg skjuler mine demoner godt.

Anonymkode: 9afc4...28d

Kanskje ikke fullt så godt som du selv tror. 

Noe jeg alltid har hørt, og som stemmer godt for meg selv, er at sex kommer i bølgedaler.
Jeg kan gå lange perioder uten å få noe sex. Det føles trist og tungt å føle at «aldri» noen vil ha meg. Uansett hva jeg gjør, så vil det seg bare ikke.

Men så snur det plutselig. Plutselig kommer «alle på en gang». Siden jeg ikke vil være noe «player», så er det tvert om jeg som må avvise dem, fordi det plutselig kommer så mange tilbud samtidig.

Og etter en stund så er det plutselig tørke igjen.

Det går opp, og det går ned.
Enten er det veldig masse, eller så er det absolutt ingenting.
Det er aldri «på det jevne».

Jeg kunne sikkert tilskrevet dette tilfeldigheter, men det har helt sikkert noe med meg selv, min egen mentalitet og min egen innstilling å gjøre. Og det har det nok for deg også! Du er i sumpa, men det er bare du selv som kan dra deg opp! Når man står der med gjørme til knærne og kjipe utsikter, så er det vanskelig å gjøre en god figur, og man blir fort stående. Men når det først løsner, så løsner det ordentlig!

Min viktigste anbefaling er å slutte å tenke på det. Tenk på deg selv. Gjør ditt eget liv til et liv du liker, alene. Utøv hobbyene dine, tren og ta vare på kroppen din, og vær komfortabel i eget selskap. Av en eller annen merkelig grunn så er en slik selvtillit og selvtilfredshet veldig attraktivt. Når man utstråler at man vil ha selskap og at man savner noen, så skorter det på tilbud. Når man viser at man har det bra, uavhengig av om man er alene eller ikke, så vil folk være med deg! 

Anonymkode: 2d98f...2e0

[Grandidosa83]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er en mann som veldig snart fyller 40år, aldri vært i noe langt forhold, stort sett hatt liten tilgang til sex og nærhet og misslykkes stort sett hele tiden på dating markedet. Jeg blir valgt bort av kvinner, enten det er på byen eller via tinder. Jeg har dessverre gått store deler av mitt unge voksne liv seksuelt frustrert og jeg tror virkelig på at sex og nærhet og det å føle seg elsket er ett behov vi alle mennesker har. Hvis man ikke får dette, så kan man gradvis blir syk. Jeg tror jeg nærmer meg dette punktet nå og er i en slags midtlivskrise. Null arbeid og livs motivasjon, mistet lysten til å gjøre ting jeg pleide å elske å gjøre(reise, hobby osv). Tror jeg har utviklet en mild depresjon. Har prøvd å oppsøke hjelp, men ser håpløst ut, siden det bare er de som sliter mest som får tilgang til psykolog via helsevesenet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har gjort alt jeg kan for å holde meg attraktiv. Har heller ikke det verste utgangspunktet, da jeg verken er lav eller overvektig og er godt trent. Bare lurer på om jeg er alene om å ha det slik? Vet at man ikke skal basere sin lykke på andre, men lettere sagt å gjort når alt av håp forsvinner gradvis med årene. Ingen ønsker jo ett liv i ensomhet uten nærhet og sex.

Anonymkode: 9afc4...28d

Jeg var, for noen år siden, i dine sko en periode etter jeg var ferdig som student. Fordelen min var at jeg hadde 0-dameproblemer i ungdomstiden / som student. På den andre siden er  jeg var litt under gjennomsnittet høy og var en del over gjennomsnittet tung i tillegg.. 

Nå er ikke jeg psykolog, og har heller ikke ønske om å være hobbypsykolog, men for meg var det viktig å fokusere på meg og mine muligheter for forbedringer istedenfor å sammenligne meg med "vellykkede" mennesker rundt meg.

Eksempler på ting jeg gjorde;

- Jeg begynte å trene og gav meg selv motivasjon gjennom å melde meg på halvmaratoner , motbakkeløp osv. Sistnevnte gav en fin bieffekt med at det er et større miljø rundt det, og det er også en snakkis som mange relaterer seg til i disse tider. Det er gjerne ikke veldig interessant for deg, men å skilte med "liker rolige turer i skog og fjell" føler jeg er litt eremitttankegang..  (Og nei, jeg har/hadde ingen bilder av dette på sukker og face...)

- Istedenfor å være "likegyldig" begynte jeg å åpne meg opp mot verden gjennom enkle grep som "hei", "ha en fin dag", "takk for handelen" osv når jeg var i butikken. Smile og takke for hjelp og assistanse osv.. Lang historie kort; Uansett rolle de du omgås har i ditt liv, så avler positivitet mer positivitet. Plutselig blir det langt enklere å utstråle selvtillit, fordi man har mange gode opplevelser i kofferten.

- Jeg endret klesstil. Jeg er en "joggebuksemann" av natur og la ikke så mye i klesstil. Men etter jeg skiftet fra olabukser til "casual pent" skiller jeg meg bedre ut i mengden. Førsteinntrykk betyr mye.

- Jeg har forsåvidt en "status"jobb/utdanning (master Jus/økonomi), men jeg var ganske likegyldig til det selv i starten siden jeg i utgangspunktet ikke valgte studiet med hjertet men hodet. Jeg la dog merke til en fellesnevner med de som dro damene; "samtlige" har yrkesstolthet og ambisjoner. Og hvorfor skulle ikke jeg ha det? Ved å ta mentalt eierskap til yrkessituasjonen har jeg blitt mer motivert for jobben, har satt meg ambisiøse mål for fremtiden OG jeg fremsto å ville noe når jeg møtte damer. Og jeg vet jeg har en utdanning ikke alle har, men ALLE kan være ambisiøse og ha eierskap til jobben sin. Om man trives med jobber som ikke har "status", og bare vil gjøre nettopp det, kan man nettopp selge inn dette; man skal være jævla god på nettopp det man gjør. 

- Avslutningsvis tok jeg aktive grep med å sjekke opp damer. Jeg var aktiv på Sukker, var aktiv når vi var ute på byen og generelt sett tok mulighetene når jeg så de. Ikke fordi jeg ville bli sammen med alle på to bein, men fordi det er et poeng at "øvelse gjør mester". Og når jeg ikke er/var en "player" av natur må det faktisk trenes opp. Ikke nødvendigvis evnen til å snakke, men evnen til å være interessant for det motsatte kjønn. 

Plutselig løsnet det for meg og jeg gikk fra å være en som var "usynlig" til å bli en som ble sett. 

Endret 10. mars 2020 av Grandidosa83
et par skrivefeil

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan jeg jobbe med dette, når dette har vært normalen for meg opp igjennom hele mitt voksen liv, når jeg fortsatt følte meg glad og positiv og hadde håp? Jeg har ikke merket noe forskjell fra den gang og nå. Eneste er at jeg nå, i forhold til 20 årene, får flere dates pgr av tinder, men bare for å bli avvist. Og jeg skjuler mine demoner godt. En vakker kvinne som sitter foran meg gjør meg som regel fornøyd og glad og jeg glemmer raskt alle tidligere avvisninger. Men fall høyden blir bare større og større for hver eneste gang og dette tærer nå på meg psykisk. Jeg har også fortsatt en stor seksuell lyst og porno har på en måte vært "trøsten", men den er jo ekstremt kort varig. Eneste jeg kan gjøre for min egen del, for få tankene vekk, er å dra ut i naturen. Men det jo begrenset med tid og muligheter for å gjøre det.

Anonymkode: 9afc4...28d

Om jeg var deg så ville jeg hatt litt fokus på eget mentalt velvære nå. Forsøke å finne trivsel med deg selv for du er tydeligvis ganske fokusert på dette. Om den smule bitterheten jeg synes å lese hos deg skinner gjennom så er det svært lite attraktivt hos det andre kjønn. Og da tenker jeg at du trenger å snakke med noen. Feks en gestaltterapeut. Det kan være nyttig å få en nøytral profesjonell til å snakke om situasjonen din sammen med deg. Dessuten nevner du tinder. Det er da en av de vanskeligste måtene en mann kan finne seg en kjæreste på ettersom jeg har hørt. 'Sukker' og en del andre er vel kanskje ikke så mye enklere. Det er ikke noe problem å være på disse app'ene; det er alle avvisningene der som er tunge. Jeg anbefaler å legge dem bort.

Anonymkode: 732e6...f68

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er en mann som veldig snart fyller 40år, aldri vært i noe langt forhold, stort sett hatt liten tilgang til sex og nærhet og misslykkes stort sett hele tiden på dating markedet. Jeg blir valgt bort av kvinner, enten det er på byen eller via tinder. Jeg har dessverre gått store deler av mitt unge voksne liv seksuelt frustrert og jeg tror virkelig på at sex og nærhet og det å føle seg elsket er ett behov vi alle mennesker har. Hvis man ikke får dette, så kan man gradvis blir syk. Jeg tror jeg nærmer meg dette punktet nå og er i en slags midtlivskrise. Null arbeid og livs motivasjon, mistet lysten til å gjøre ting jeg pleide å elske å gjøre(reise, hobby osv). Tror jeg har utviklet en mild depresjon. Har prøvd å oppsøke hjelp, men ser håpløst ut, siden det bare er de som sliter mest som får tilgang til psykolog via helsevesenet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har gjort alt jeg kan for å holde meg attraktiv. Har heller ikke det verste utgangspunktet, da jeg verken er lav eller overvektig og er godt trent. Bare lurer på om jeg er alene om å ha det slik? Vet at man ikke skal basere sin lykke på andre, men lettere sagt å gjort når alt av håp forsvinner gradvis med årene. Ingen ønsker jo ett liv i ensomhet uten nærhet og sex.

Anonymkode: 9afc4...28d

Måten du skriver dette på får meg til å tro at du har misforstått fullstendig. Som om du har et helt feil kvinnesyn...? Ønsker du å treffe noen som du kan etablere deg med? Eller er det kun sex du vil ha? Prøv å tilnærme deg hele problemstillingen med et annet utgangspunkt. 

Anonymkode: 2a30b...d0f

[AnonymBruker]

Skaff deg omgangsvenner, av begge kjønn. De damene du blir kjent med, (og mennene), har nemlig venninner og bekjente og kolleger de også. Og de igjen har venninner og bekjente og kolleger. Ha som mål å ha det hyggelig med andre, både menn og kvinner. Ikke bare å få pult. Det lyser sikkert lang vei at det er det eneste du er ute etter. Det er veldig uattraktivt. 

Anonymkode: 0ebfb...700