Hva gjør dere når dere må gi en beskjed dere gruer dere veldig for å gi?

[AnonymBruker]

Jeg er i en vanskelig posisjon der jeg må gi en lei og kjip beskjed til noen, og som jeg gruer meg veldig for å gi fordi jeg er bekymret for hvordan vedkommende vil ta beskjeden. Det handler om min helse, og vi hadde en avtale om å møtes, men situasjonen jeg er i i forhold til helsen min, så har jeg fått streng beskjed om å bli hjemme (ikke coronaviruset) og ta det med ro...det betyr at jeg må si nei til den personen.

Hatt vært i en liknede situasjon? Hva gjorde dere?

Anonymkode: b3364...088

[AnonymBruker]

Er nu bare å si det da. Du høres ganske dramatisk ut...Hvis du er døende så får du gi beskjed om det, hvis ikke, så er det bare en utsettelse pga. sykdom. 

Anonymkode: de83d...837

[AnonymBruker]

Du må jo bare si det som det er, og si at du er lei deg for det. Denne personen vil nok forstå at dere ikke kan møtes da Dere får jo bare ta det igjen senere, når du er friskere. 

Anonymkode: 0eb5b...0b8

[Eneri]

Bare si at du er fryktelig skuffet selv fordi du hadde gledet deg til å møtes. Nå når det viste seg å ikke være mulig, håper du at dere kan gjøre en ny avtale når du er frisk nok. 

[AnonymBruker]

Som de andre skriver. Dette er ikke noe du selv ønsket, men en lei situasjon du dessverre har havnet i. Det er ikke mye mer du får gjort eller sagt. Mest sannsynlig vil personen akseptere det. 

Anonymkode: 89bb6...20d

[visp]

Åpner man med "Jeg må snakke med deg om noe vanskelig", så har man allerede laget rom for det. Ingen vei tilbake og man har fått den andre til å gjøre seg klar.

[AnonymBruker]

Jeg pleier å øve på hva jeg skal si. Ikke nødvendig skrive manus med fullstendige setninger, men ha en stikkords-plan for hva jeg skal si og i hvilken rekkefølge. Og så pleier jeg å tenke igjennom mulig reaksjoner og utfall som kan komme, og hvordan jeg kan håndtere det på en god måte. Dersom det finnes noe positivt i situasjonen pleier jeg å avslutte med fokus på det. 

Anonymkode: 809b1...9af

[AnonymBruker]

Først tenker jeg en stund på hva jeg skal si. Når jeg merker at det ikke er noe mer fremgang i grublingen går jeg over til å tenke minst mulig på det, ikke legge press på meg og gjøre andre ting for å distrahere, og plutselig bare gjør jeg det uten å tenke på om det er beste tid.

Anonymkode: 724d8...a9e

[AnonymBruker]

Tenker at om en person blir sur for å utsette noe pga sykdom så hadde jeg ikke giddet å bry meg om hva den personen tenker om det. Er det så ille at du gruer deg høres det ut som et menneske du ikke bør ha i livet.

Anonymkode: d8326...3ef