Sex før ekteskap?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er i midten av 20-årene og har i et halvt år vært sammen med en gutt, la oss kalle han Per. Jeg har kjent Per i flere år, og vi visste god om hverandres religiøse bakgrunn før vi fikk en romantisk relasjon. Han er kristen, og anser seg selv som dypt religøs. Jeg er delvis vokst opp i et kristent miljø, men har min gudstro, og er ganske uenig i flere saker som er har et stort fokus i kristennorge. Jeg har også tidligere hatt en samboer over flere år, har hatt null sexpartnere utenom min eks, men har i alle mine voksne år tenkt at det er unaturlig å vente med sex dersom man er i et seriøst forhold.

Problem: Per vil vente med både sex og samboerskap før ekteskapet. Og dette har vi ikke snakket noe særlig om, da jeg lenge at dette går fint, for jeg har aldri hatt særlig store sekuselle behov. Men nå begynner jeg å bli ganske smålig og irritert, for jeg mener at han jo vet hvilken bakgrunn jeg har, så da tenker jeg det er rimelig å møtes på midten (sex, men vente med samboerskap?). Og ja, da vil Per gå på akkord med seg selv, men det har jo jeg gjort i et halvt år! Jeg vil veldig gjerne at det skal være håp for dette forholdet, men jeg ser ganske mørkt på å leve i sølibat helt frem til vi en dag er gift. 

Bortsett fra dette, har vi det veldig fint sammen. 

Derfor lurer jeg: hva hadde du tenkt om saken? Jeg trenger synspunkter på dette..

Anonymkode: 65c12...cf7

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er riktig av deg å snakke han ut av sin tro som sikkert er viktig for han, men samtidig så tror jeg det er dumt å gifte seg for fort bare fordi man vil ha sex. Så.. kanskje dere ikke er kompatible? eller kanskje du må finne deg i å leve et asexuelt liv fram til dere gifter dere da. Men jeg ville hvertfall spurt meg selv om jeg fortsatt ville ha gifta meg med han (på det tidspunktet) om det ikke var for sexen. 

Anonymkode: 8d123...a4c

[AnonymBruker]

Sex er ingen transaksjon. Du kan ikke kreve at han skal ha sex med, deg pga sånn eller slik. 

Om utgangspunktet for forholdet er at en av dere må gå på akkord med seg selv for å finne et kompromiss virker det ikke helt liv laga. 

Hvilken glede vil du få utav sex du må presse deg til? 

(Jeg er selv ateist og mener sex er noe fint og gøy mellom voksne sammtykkende mennesker. Ha det med så mange du vil, når du vil. Kan derfor ikke svare på det religiøse. Stusser derimot veldig på at du mener dere må ha sex, selv om du mener dette vil føre til at han vil gå på akkord med seg selv.) 

Anonymkode: 32094...35f

[AnonymBruker]

Jeg vil si det er dumt å gifte seg uten å ha prøvd å bo sammen. Det er jo en synd å skille seg... dere blir ikke ordentlig kjent før dere har bodd sammen 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 96134...f4a

[Imperfectionibus]

Så lenge han vil vente så må du respektere det.

 

[AnonymBruker]

Det er en stund siden jeg har svart på et innlegg her inne, men akkurat nå så kjente jeg at jeg bare måtte. Jeg er en etter hvert godt voksen kvinne på snart femti år og har da fått noen år med livserfaring. jeg er kristen selv. Husker godt hvordan det var å leve på nittitallet hvor det enda var vanligere med et mer restriktivt syn på sex slik din kjæreste forsatt har, å vente med sex til ekteskapet. Jeg og min tidligere eks prøvde på det husker jeg, ikke helt vellykket akkurat, men det var slik vi var oppdratt så jeg kan relatere meg til hvor din kjæreste kommer fra når det gjelder synet på sex. 

På mange områder i et samliv er en nødt til å møtes på midten, man er nødt til å gå på akkord med seg selv skal en få et samliv til å fungere- men her snakker vi om troen til et menneske. Og da vil jeg trekke frem et ord som veldig mange mennesker ikke har noe forhold til, og som mange mennesker ikke egentlig vet hva er en gang, nemlig anfektelse. Er du selv kristen forbinder du sikkert noe med det ordet. Å gå på akkord med seg selv i et slik grunnleggende og dyptgripende trosspørsmål som dette vil sette et troende menneske i en voldsom anfektelse, som vil rive og slite et troende menneske sakte men sikkert i stykker. Om du virkelig elsker denne mannen vil jeg på det ytterste be deg tenke i gjennom om du vil sette kjæresten din i en slik posisjon. Ikke bare i den tiden han lever i denne for ham synden vil dette gnage i ham, men kanskje også i lang tid etterpå. For for ham vil denne sexen mellom dere være forbundet med synd, ikke bare glede og vellyst, slik sex mellom to som elsker hverandre skal være. Både du og jeg kan synes det er i overkant strengt og gammeldags, jeg er enig med deg i det, men for han er det nå engang slik hans tro er. Så det er nok ikke så lett at en bare kan møtes på midten i en slik sak etter mitt syn. 

Snakk med hverandre. Hør med ham hva han synes dere kan gjøre . Dere må i hvert fall ha en åpen kommunikasjon med hverandre rundt dette. lykke til! 

Anonymkode: d1e6f...aeb

[Gjest Alterego666]

Kontrollspørsmål:
Er Per -som er strengt religiøs- komfortabel med å spare seg for en kjæreste som ikke har spart seg?
Dette henger ikke på greip for meg, men jeg lider ikke mye av religiøse grublerier.

[AnonymBruker]

Det å presse noen til sex høres veldig feil ut. Bedre å presse til samboerskap om du må få igjennom noe. Jeg og min mann er kristne og ventet med sex til vi var forlovet, så jeg kan ikke svare for noen som vil vente til de er gift. Det viktigste for meg er at vi begge blir kjent med sex for første gang sammen.

Anonymkode: 00ca8...024

[AnonymBruker]

At man venter, handler ikke om at han ikke har lyst, men at det for han er synd frem til ekteskapet. Dette vil nok ikke ikke-troende noen gang forstå, men det springer ut fra tanken om at ekteskapet er en hellig pakt som forsegles av løftet dere gir og fysisk hengivelse. Å ha sex før man gifter seg, vil derfor gnage på samvittigheten og hele gudsforholdet. Enda man elsker å ha sex rent fysisk sett. 
 

Jeg tenker at å møte deg på halvveien i form av sex, nettopp vil bli en vanskelig samvittighetssak for han. Det lureste dere gjør er å avklare forventninger dere har til hverandre og hvilke kompromisser dere evt kan leve med. Kolliderer dere her, vil mest sannsynlig forholdet ikke ha noen fremtid. 
 

Når det er sagt - det er mange ting man kan gjøre med hverandre som stimulerer, er deilig og nært og fint uten å være samleie. Finn ut hva dere tenker.

Hilsen troende som opp igjennom har vinglet i dette spørsmålet, som forstår begge sider og som har vært på begge sider. Min erfaring er at det alltid er viktig å sette seg inn i hvordan den andre tenker/ er overbevist om. Og samtidig stå for det en selv har tro på - der man er i livet. 

Anonymkode: afe25...83f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Alterego666 skrev:

Kontrollspørsmål:
Er Per -som er strengt religiøs- komfortabel med å spare seg for en kjæreste som ikke har spart seg?
Dette henger ikke på greip for meg, men jeg lider ikke mye av religiøse grublerier.

Mange bryr seg jo mer om sin egen synd enn andres. Det er altså ikke en sjalusiting. 

Anonymkode: 8d123...a4c

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle kloke, reflekterte svar! Jeg kjenner jo at jeg er enig i mye mer enn jeg helt har klart å innrømme for meg selv i mitt ganske fortvilte hode... Jeg kan jo ikke tvinge han til noe som helst. Jeg blir bare så usigelig trist av å tenke på at sex i et fast forhold, noe jeg i lys av min personlige religiøse tro faktisk ser på som usyndig og normalt, har så mye mer å si enn jeg vil selv. Og jeg kan heller ikke forstå at jeg er god nok for Per, jeg som har vært samboer. 
 

Anonymkode: 65c12...cf7

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg kan heller ikke forstå at jeg er god nok for Per, jeg som har vært samboer. 
 

Anonymkode: 65c12...cf7

Tilgivelse er jo veldig sentralt i kristendommen da. Det er veldig mange nykristene som har hatt en annen fortid, men som mener at dette blir vaske bort i det du blir frelst. Men det virker som at dere tror litt forskjellige ting. Sikkert lurt å finne ut om dette kommer til å bli et problem. 

Anonymkode: 8d123...a4c

[Hartroa]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en stund siden jeg har svart på et innlegg her inne, men akkurat nå så kjente jeg at jeg bare måtte. Jeg er en etter hvert godt voksen kvinne på snart femti år og har da fått noen år med livserfaring. jeg er kristen selv. Husker godt hvordan det var å leve på nittitallet hvor det enda var vanligere med et mer restriktivt syn på sex slik din kjæreste forsatt har, å vente med sex til ekteskapet. Jeg og min tidligere eks prøvde på det husker jeg, ikke helt vellykket akkurat, men det var slik vi var oppdratt så jeg kan relatere meg til hvor din kjæreste kommer fra når det gjelder synet på sex. 

På mange områder i et samliv er en nødt til å møtes på midten, man er nødt til å gå på akkord med seg selv skal en få et samliv til å fungere- men her snakker vi om troen til et menneske. Og da vil jeg trekke frem et ord som veldig mange mennesker ikke har noe forhold til, og som mange mennesker ikke egentlig vet hva er en gang, nemlig anfektelse. Er du selv kristen forbinder du sikkert noe med det ordet. Å gå på akkord med seg selv i et slik grunnleggende og dyptgripende trosspørsmål som dette vil sette et troende menneske i en voldsom anfektelse, som vil rive og slite et troende menneske sakte men sikkert i stykker. Om du virkelig elsker denne mannen vil jeg på det ytterste be deg tenke i gjennom om du vil sette kjæresten din i en slik posisjon. Ikke bare i den tiden han lever i denne for ham synden vil dette gnage i ham, men kanskje også i lang tid etterpå. For for ham vil denne sexen mellom dere være forbundet med synd, ikke bare glede og vellyst, slik sex mellom to som elsker hverandre skal være. Både du og jeg kan synes det er i overkant strengt og gammeldags, jeg er enig med deg i det, men for han er det nå engang slik hans tro er. Så det er nok ikke så lett at en bare kan møtes på midten i en slik sak etter mitt syn. 

Snakk med hverandre. Hør med ham hva han synes dere kan gjøre . Dere må i hvert fall ha en åpen kommunikasjon med hverandre rundt dette. lykke til! 

Anonymkode: d1e6f...aeb

Her var det mye visdom!

[byh1]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er i midten av 20-årene og har i et halvt år vært sammen med en gutt, la oss kalle han Per. Jeg har kjent Per i flere år, og vi visste god om hverandres religiøse bakgrunn før vi fikk en romantisk relasjon. Han er kristen, og anser seg selv som dypt religøs. Jeg er delvis vokst opp i et kristent miljø, men har min gudstro, og er ganske uenig i flere saker som er har et stort fokus i kristennorge. Jeg har også tidligere hatt en samboer over flere år, har hatt null sexpartnere utenom min eks, men har i alle mine voksne år tenkt at det er unaturlig å vente med sex dersom man er i et seriøst forhold.

Problem: Per vil vente med både sex og samboerskap før ekteskapet. Og dette har vi ikke snakket noe særlig om, da jeg lenge at dette går fint, for jeg har aldri hatt særlig store sekuselle behov. Men nå begynner jeg å bli ganske smålig og irritert, for jeg mener at han jo vet hvilken bakgrunn jeg har, så da tenker jeg det er rimelig å møtes på midten (sex, men vente med samboerskap?). Og ja, da vil Per gå på akkord med seg selv, men det har jo jeg gjort i et halvt år! Jeg vil veldig gjerne at det skal være håp for dette forholdet, men jeg ser ganske mørkt på å leve i sølibat helt frem til vi en dag er gift. 

Bortsett fra dette, har vi det veldig fint sammen. 

Derfor lurer jeg: hva hadde du tenkt om saken? Jeg trenger synspunkter på dette..

Anonymkode: 65c12...cf7

Du må vente at dere skal gifte dere hvis du ønsker at han skal være din mann.Eller ønsker du kun sex uten ekteskap? 

[MuffinStud]

Jeg tror ikke det er en god start at han skal på akkord med dette.Det blir jo ikke ugjort, og kan stikke i han lenge etter at sex har blitt del av deres normale hverdag i ekteskapet. Og da blir det enda mer uforståelig for han hvorfor man ikke kunne vente. Etterhvert skal han også oppdra egne barn og formane disse reglene.

Er selv ateist og synes at hele regimet du beskriver er et ubehagelig gufs fra fortiden, at skambeleggelsen rundt sex er en del av dette med å hekte synd og nedrighet, og dermed behov for syndsforlatelse og frelse, på alt og alle. At kyskhet er en euforisk rus tilsvarende anoreksia med samme ide om at det er et uttrykk for viljestyrke.

Men det er et regime du har valgt å leve under, så selv om jeg håper du klarer å mykne opp på noe av dette, så tror jeg ikke det blir sunt hjemmemiljø dersom han starter intimiteten med en bismak som også kanskje øker over tid.

[AnonymBruker]

På 9.3.2020 den 1.55, Alterego666 skrev:

Kontrollspørsmål:
Er Per -som er strengt religiøs- komfortabel med å spare seg for en kjæreste som ikke har spart seg?
Dette henger ikke på greip for meg, men jeg lider ikke mye av religiøse grublerier.

Dette er et godt spørsmål. Og det er umulig for Per å svare på før han har begynt å ha sex. Jeg hadde ikke hatt sex med noen før jeg gifta meg. Min kones tidligere sexliv var et problem for meg i begynnelsen - jeg følte jeg ga henne noe hun ikke kunne gi meg. Før vi begynte å ha sex tenkte jeg at det ikke ville bli et problem. Så viste det seg at jeg ikke var så rasjonell som jeg alltid hadde trodd, når det kom til sex.

Anonymkode: 96e33...dd6

[AnonymBruker]

På 9.3.2020 den 0.00, AnonymBruker skrev:

Mange bryr seg jo mer om sin egen synd enn andres. Det er altså ikke en sjalusiting. 

Anonymkode: 8d123...a4c

Men i kristen sammenheng så har jeg hørt at hvis du har sex med en som har levd i sexuell synd med andre uten at det er oppgjort så pådrar du deg og deler den samme synden og urene ånder som personen som har levd i synd har.

Anonymkode: 155c2...d1f

[MuffinStud]

Ja, du har miljøer som krever ren utstøting fordi enhver assosiasjon med synd smitter. Igjen et forkastelig regime hvor totalitære krefter får grobunn og rå, i mine øyne. Men grunnleggende i protestantismen er også et personlig forhold til Jesus. Din vei er ikke min vei, det å elske synderen og at Jesus er veien.

Og man kan ikke planlegge tilgivelse. At Jesus tilgir henne hva hun gjør ut ifra hennes ståsted gir ikke han "rett" til å planlegge å synde med planen om å bli tilgitt.

Jeg ser ikke at det er motstridende at han vil overholde sin egen kyskhet uten at han må distansere seg fra hennes tilnærming.

[Gjest Alterego666]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er et godt spørsmål. Og det er umulig for Per å svare på før han har begynt å ha sex. Jeg hadde ikke hatt sex med noen før jeg gifta meg. Min kones tidligere sexliv var et problem for meg i begynnelsen - jeg følte jeg ga henne noe hun ikke kunne gi meg. Før vi begynte å ha sex tenkte jeg at det ikke ville bli et problem. Så viste det seg at jeg ikke var så rasjonell som jeg alltid hadde trodd, når det kom til sex.

Anonymkode: 96e33...dd6

Sex og følelser beveger seg jo bakenfor rasjonell tenking. Dersom vi hadde hatt sex bare for reproduksjon, hadde ikke denne tråden eksistert.

Jeg håper det ordnet seg for dere. Det håper jeg generelt for alle. Det er ikke noe poeng for meg å sette deg eller TS under kritikk.

[AnonymBruker]

På ‎08‎.‎03‎.‎2020 den 23.11, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er i midten av 20-årene og har i et halvt år vært sammen med en gutt, la oss kalle han Per. Jeg har kjent Per i flere år, og vi visste god om hverandres religiøse bakgrunn før vi fikk en romantisk relasjon. Han er kristen, og anser seg selv som dypt religøs. Jeg er delvis vokst opp i et kristent miljø, men har min gudstro, og er ganske uenig i flere saker som er har et stort fokus i kristennorge. Jeg har også tidligere hatt en samboer over flere år, har hatt null sexpartnere utenom min eks, men har i alle mine voksne år tenkt at det er unaturlig å vente med sex dersom man er i et seriøst forhold.

Problem: Per vil vente med både sex og samboerskap før ekteskapet. Og dette har vi ikke snakket noe særlig om, da jeg lenge at dette går fint, for jeg har aldri hatt særlig store sekuselle behov. Men nå begynner jeg å bli ganske smålig og irritert, for jeg mener at han jo vet hvilken bakgrunn jeg har, så da tenker jeg det er rimelig å møtes på midten (sex, men vente med samboerskap?). Og ja, da vil Per gå på akkord med seg selv, men det har jo jeg gjort i et halvt år! Jeg vil veldig gjerne at det skal være håp for dette forholdet, men jeg ser ganske mørkt på å leve i sølibat helt frem til vi en dag er gift. 

Bortsett fra dette, har vi det veldig fint sammen. 

Derfor lurer jeg: hva hadde du tenkt om saken? Jeg trenger synspunkter på dette..

Anonymkode: 65c12...cf7

Dere to har helt forskjellige syn på verdier i livet. Den ene kan ikke tvinge den andre til noe. Men husk dette. Det er SVÆRT vanskelig å komme til kompromisser med personer som er dypt religiøse. De er urokkelige på det meste.

Jeg ser dere er unge og sikkert forelsket som alle har vært. Aaaah. kjærlighet.. spenning.. sommerfugler i magen.

Husk dette: Etter noen år kommer realiteten inn og først DA har dere problemer. Hva skjer når dere skal ha barn? Hvordan skal oppdragelsen skje? Tro meg.. dypt religiøse folk har ett eget løp her. Jeg mener ikke at det ene er riktig eller feil, men dere vil få problemer rundt svært mange ting siden dere er på forskjellig nivå mht religion og trua på Gud.

Jeg kjenner folk som er litt sånn som kjæresten din. Jeg har de i familien selv. Heldigvis ikke min nærmeste familie men likevel. Greia er at det går ikke ann å diskutere noe med dem. De har bibelen som fasit, og det er ikke noe å diskutere... Fasiten står der uansett. Tenke selv? Det kan du også glemme.. svaret står i bibelen..

Anonymkode: 0393f...013