Hvor mye hjelper du gamle foreldre?

[AnonymBruker]

Mine foreldre er rundt 50 nå. Jeg er den unge voksne med barn. Jeg vil hjelpe dem med å handle og hverdagslige ting i fremtiden hvis de trenger det, men kan ikke gjøre jobben til en helsefagarbeider

Anonymkode: f69be...7df

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre er rundt 50 nå. Jeg er den unge voksne med barn. Jeg vil hjelpe dem med å handle og hverdagslige ting i fremtiden hvis de trenger det, men kan ikke gjøre jobben til en helsefagarbeider

Anonymkode: f69be...7df

Er mye, skjønner du 🙂. Vanne blomster, gå med søppel, slå plen, måke snø, betale regninger og annet papirarbeid, følge til lege/sykehus, tømme oppvaskmaskin og vaskemaskin, hente post, gjøre avtaler pr tlf, pynte til jul/ta vekk pynt, skifte gardiner, pusse vinduer, ordne ordentlig middag innimellom (de som ikke klarer å lage mat må leve på Fjordland) pluss være godt selskap/sosial kontakt osv osv 🙂. Egentlig gjøre alt du gjør i ditt eget hjem, bortsett fra at hjemmehjelp vasker hus hver 14 dag. Og det holder ikke om den gamle f.eks har hatt slag og søler mye. Men de fleste av oss er jo glade i foreldrene våre, og ønsker dem det beste 💕

Anonymkode: 4f599...cf6

[AnonymBruker]

Mine foreldre er nokså unge enda, jeg fyller 47 i år, min mor blir 66 og min far blir 68. Pappa har noen helseutfordringer, men de to klarer seg bra uten hjelp fra noen. Eneste jeg kommet på, er dekkskifte. 

Men én dag vil de trenge mer hjelp, jeg bor i samme gate som dem, og min søster bor også i samme by. Min bror bor mange timer unna, men planlegger å flytte hit ila en femårsperiode. Da blir vi flere om å dele på ansvaret. Foreldrene våre har tatt godt vare på oss, og har stilt opp for både oss og ungene våre. Jeg kommer nok til å ha voksne barn som har flyttet hjemmefra før det er behov for å trå til for foreldrene mine, mens min søster pr idag har nokså små barn. 

Jeg tror nok foreldrene mine er såpass realistiske at de tar imot den hjelpa det offentlige kan tilby når den tid kommer, slik at vi har rom og ork nok til å by på resten. 

Min samboer har sin mor 30 mil unna, hun bor hjemme enda og er passert 90 med god margin. Han blir svært engstelig når hun ikke svarer på telefon når han ringer, naturlig nok. Hun har trygghetsalarm og har hjelp til vasking. Hjemmehjelpstjrnesten hun blir tilbudt er en vits: to timer hver tredje uke... Det betyr at når vi er der ei helg må noe tid gå med til vasking, selv om det å ta henne med ut på noe sosialt er mer ønskelig å ha tid til. Hun har hjelp til å dusje, det var to ganger pr uke, ble uten forvarsel kuttet til kun en gang pr uke. Etter at min samboer på vegne av sin mor slo i bordet ble det to ganger i uka. Så hun har i sum lite hjelp fra det offentlige, og jeg vet min samboer gjerne skulle bodd nærmere henne. Jeg føler meg heldig som bor så nær egne foreldre. 

Anonymkode: f8ddd...0a2

[Sunnys]

Ingen av mine foreldre trenger hjelp av noe slag enda, da de er i 60 åra. Men om de trenger hjelp til noe slik som alle trenger så stiller vi opp. Klart det!! Dette er foreldre som har født meg og oppdratt meg - klart jeg skal stille opp og ta vare på de den dagen de trenger det ❤️ Livet mitt er ikke så sykt viktig og jeg er ikke så travel at jeg ikke skal ta meg til til de. De er høyt prioritert i livet mitt 

[AnonymBruker]

Min søster og min mor styrer alt- med jernhånd. Siden min far er langtkommen dement  og de ikke ønsker å ta i mot praktisk hjelp fra det offentlige  ser jeg at hjelpebehovet stadig vokser. 

Jeg hjelper regelmessig men holdes utenfor - i den forstand at min søster og min mor holder tett om ting og ikke ønsker ha meg med på det laget. Dysfunksjonelle familier kalles vel det,  jeg har ikke dårlig samvittighet og lar de styre i vei. 

Anonymkode: 364b2...058

[AnonymBruker]

Akkurat nå hjelper vi 4-5 timer i uken i gjennomsnitt.   En klar reduksjon fra for 3-4 år siden da vi måtte bistå 12-15 timer i uken, og være tilgjengelige 24/7-365.

 

 

Anonymkode: d4dbe...63f