Voksen dame, singel igjen....

[AnonymBruker]

Snart 50 år. Så vanskelig å møte noen i min alder. Får masse match på Tinder, får dater, noen treffer jeg flere ganger. Men det blir bare vennskap ut av det, ikke kjærester. Mennene er interessert i starten, men så dabber det av. 

Det er sånn for meg også, men i det siste har de som jeg liker ikke vært klar for forhold.

Bare et hjertesukk. Lei dating, så skulle gjerne trives i mitt eget selskap, men savner noen....

 

Anonymkode: 00361...95c

[AnonymBruker]

Mager trøst, men det er sikkert ikke lett uansett alder. Jeg er klar for kjæreste, men har endt opp med et hekt på en opptatt dame. Heller ikke fritt for hjertesukk.. M50 

Anonymkode: a0278...b28

[Hr. Aktiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Snart 50 år. Så vanskelig å møte noen i min alder. Får masse match på Tinder, får dater, noen treffer jeg flere ganger. Men det blir bare vennskap ut av det, ikke kjærester. Mennene er interessert i starten, men så dabber det av. 

Det er sånn for meg også, men i det siste har de som jeg liker ikke vært klar for forhold.

Bare et hjertesukk. Lei dating, så skulle gjerne trives i mitt eget selskap, men savner noen....

 

Anonymkode: 00361...95c

Sitter med samme erfaring bare den andre veien. Enten en kort affære eller venner.

[AnonymBruker]

Det er ekstremt vanskelig å finne noen man vil ha, og også vil ha deg tilbake. Det er i alle fall min erfaring. Det var relativt enkelt frem til midten av 20-årene, da opplevde både jeg og vennene mine at man lettere fant hverandre - men det kan kanskje være fordi man ikke alltid så så langt fremover i tid. Jeg ble singel som 26-åring og forble singel til jeg var 42. Og det var ikke mangel på optimisme eller innsats det stod på. 😉 

Jeg tror at jo eldre man blir, jo mer vet man hva man vil ha, og også hva som ikke funker for en. Da blir det vanskeligere å gå inn i et forhold om man ser noe som potensielt kan bli en utfordring lenger nede i veien. Det er min teori i alle fall, helt subjektiv såklart. 

Men, jeg tror også at det er fullt mulig å finne noen å dele livet med, uansett alder. Det gjelder å holde ut, og å ikke miste håpet. Jeg er en ukuelige romantiker. ❤ men vanskelig er det, når man stanger i veggen gang på gang. Klem til deg ts. 

Anonymkode: b69df...7e6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Det var relativt enkelt frem til midten av 20-årene

Som mann (litt yngre enn ts da) kan jeg si at det overhodet ikke var enkelt i 20-åra. Det er veldig mye lettere for meg nå enn da. Så dere bør nok ikke sammenligne dere med kvinner i 20-åra, som vel har det veldig enkelt. Det normale for alle andre enn unge damer er at det ikke er så lett, og at man ikke bare kan velge og vrake.

Anonymkode: a2c01...c58

[AnonymBruker]

Til info: Tinder er en app som er designet og utformet for å være en ren sex app. Helt komisk at noen damer rett og slett ikke forstår dette.

Ja du kan godt mulig møte en frremtidig ektemann der, hvis tilfeldighetene klaffer.

Anonymkode: 88ae8...330

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Som mann (litt yngre enn ts da) kan jeg si at det overhodet ikke var enkelt i 20-åra. Det er veldig mye lettere for meg nå enn da. Så dere bør nok ikke sammenligne dere med kvinner i 20-åra, som vel har det veldig enkelt. Det normale for alle andre enn unge damer er at det ikke er så lett, og at man ikke bare kan velge og vrake.

Anonymkode: a2c01...c58

Nå snakket jo jeg ut fra egen erfaring, såklart. 🙂

Mennene i vennegjengen min fikk seg lett kjærester i tjueårene, men sliter med å finne noen nå som de er i 30-40-årene. Jeg tror det er vanskelig uansett kjønn når man kommer litt "opp i årene", avhengig av hva man ser etter. Å finne noen å være med i en periode er ikke så vanskelig, men å finne noe varig kan være verre. 

Anonymkode: b69df...7e6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til info: Tinder er en app som er designet og utformet for å være en ren sex app. Helt komisk at noen damer rett og slett ikke forstår dette.

Ja du kan godt mulig møte en frremtidig ektemann der, hvis tilfeldighetene klaffer.

Anonymkode: 88ae8...330

 

Nå var det med Tinder bare et eksempel. Jeg har forsøkt Sukker og Møteplassen også. Ikke mer suksess der dessverre. Tror alle nettdatingsidene er ganske like der, det er som å lete etter nåla i høystakken. Antagelig lettere ute i virkeligheten, hvis man er heldig da!

ts

Anonymkode: 00361...95c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå var det med Tinder bare et eksempel. Jeg har forsøkt Sukker og Møteplassen også. Ikke mer suksess der dessverre. Tror alle nettdatingsidene er ganske like der, det er som å lete etter nåla i høystakken. Antagelig lettere ute i virkeligheten, hvis man er heldig da!

ts

Anonymkode: 00361...95c

Suksessraten er nok noe bedre med Tinder enn med andre nettsteder og apper, av den enkle grunnen at det er flere der, og flere som vanligvis ikke bruker nettdating. Det har jo "brutt gjennom" på en måte som har gjort det aktuelt for de som egentlig ikke vil nettdate, nettopp fordi det er så lavterskel. 

Jeg er selv (født på 90-tallet) del av en generasjon som husker at nettdating var litt "for tapere" og helt uaktuelt for attraktive mennesker. Da Tinder kom skjøv jeg det fra meg, men opplevde så at nesten alle som var single hadde en profil der. Det at man ikke måtte skrive en bio og presentere seg som i en kontaktannonse, hjalp veldig.

Det var søsteren min som presset meg til det, og sa at alle hun kjente som var single hadde en profil på tinder, enten de var passive eller ikke aktive. Da ble det nesten slik at man valgte seg ut av markedet om man nektet å opprette en profil. Folk forventet å kunne finne deg der om de var interessert. 

Nedsiden ved dette er jo at det er så lavterskel at alle registrerer seg enten de vil ha en hookup eller et forhold. Det gjorde jo folk med nettdating også, men det var færre å ta av og mange som ville ha et ligg gadd i bry seg med det. Dette har jo egentlig ingen andre praktiske konsekvenser enn at du må være veldig selektiv.

Jeg har hatt fine dater på Tinder, nesten ingen dårlige opplevelser, og traff han som ble kjæresten min for over et år siden. 

Jeg er selvsagt ikke i markedet du sikter til da jeg er yngre, men de fleste jeg kjenner, også eldre, bruker det ganske aktivt. 

Anonymkode: 480e0...be1

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Suksessraten er nok noe bedre med Tinder enn med andre nettsteder og apper, av den enkle grunnen at det er flere der, og flere som vanligvis ikke bruker nettdating. Det har jo "brutt gjennom" på en måte som har gjort det aktuelt for de som egentlig ikke vil nettdate, nettopp fordi det er så lavterskel. 

Jeg er selv (født på 90-tallet) del av en generasjon som husker at nettdating var litt "for tapere" og helt uaktuelt for attraktive mennesker. Da Tinder kom skjøv jeg det fra meg, men opplevde så at nesten alle som var single hadde en profil der. Det at man ikke måtte skrive en bio og presentere seg som i en kontaktannonse, hjalp veldig.

Det var søsteren min som presset meg til det, og sa at alle hun kjente som var single hadde en profil på tinder, enten de var passive eller ikke aktive. Da ble det nesten slik at man valgte seg ut av markedet om man nektet å opprette en profil. Folk forventet å kunne finne deg der om de var interessert. 

Nedsiden ved dette er jo at det er så lavterskel at alle registrerer seg enten de vil ha en hookup eller et forhold. Det gjorde jo folk med nettdating også, men det var færre å ta av og mange som ville ha et ligg gadd i bry seg med det. Dette har jo egentlig ingen andre praktiske konsekvenser enn at du må være veldig selektiv.

Jeg har hatt fine dater på Tinder, nesten ingen dårlige opplevelser, og traff han som ble kjæresten min for over et år siden. 

Jeg er selvsagt ikke i markedet du sikter til da jeg er yngre, men de fleste jeg kjenner, også eldre, bruker det ganske aktivt. 

Anonymkode: 480e0...be1

 

Ja, nettdating er liksom det alle single gjør for tiden. Jeg fortsetter nok, men kjenner at det er lett å miste håpet. Det må man selvfølgelig ikke, og på mange måter er det verre for unge single enn meg som har hatt familie og har nå store barn.

Men savner å kjenne på gode følelser og kjærlighet en gang til i livet, det må vel være mulig!?

ts

Anonymkode: 00361...95c

[Engel]

Deler hjertesukket ditt. Er i starten av 40-årene, men det er vanskelig. På de 5 årene siden skilsmisse har jeg hatt et forhold på 1 1/2 år, utover det har det bare blitt kortere datingperioder. Jeg tror mye av utfordringen ligger i at vi som er såpass voksne har lagt lista høyt. Vi har vært gjennomg en del som ikke har fungert, og er nå kanskje i overkant bevisst på hva vi vil ha. I tillegg er det mer utfordrende når det ikke bare er 2 personer i bildet, men barn o.l. som skal hensyntas også. Det er ikke bare 2 mennesker som skal passe sammen, det er 2 liv. I tillegg føler jeg at spesielt menn har helt urealistiske forventninger om at et forhold må være perfekt hele tiden. Ved den minste antydning til gnisninger så sier de takk for seg. Men for all del, jeg har avsluttet mye selv også, som jeg har sett ikke kan fungere.

Jeg datet en i et halvt år i fjor som jeg ble veldig glad i. Det virket så utrolig bra. Og når han kom og sa at han ikke hadde de rette følelsene til å kunne gå videre så tror jeg håpet mitt knuste rett og slett. Kjenner jeg har resignert, og tenker at livet framover nok heller blir kortere datingperioder med ulike menn. Jeg har mistet troen på å finne noe som begge parter vil være fornøyd med framover. Så en periode med hygge, godt selskap og sex fram til en blir lei ser jeg for meg blir livet framover.

Dater en nå, og kjenner jo at dette for min del preger hele prosessen. En ting er at jeg leter etter "feil og mangler" hos han, grunner til at det ikke vil fungere mellom oss. Men samtidig blir det også litt sånn "det spiller jo ingen rolle, for det blir jo bare kortvarig uansett..." Nei, vet da søren hva jeg skal gjøre... Han liker meg, og jeg liker han, og da burde man jo bare kjøre på å gi det en sjanse?

Endret 9. mars 2020 av Engel

[Hr. Aktiv]

3 minutter siden, Engel skrev:

Deler hjertesukket ditt. Er i starten av 40-årene, men det er vanskelig. På de 5 årene siden skilsmisse har jeg hatt et forhold på 1 1/2 år, utover det har det bare blitt kortere datingperioder. Jeg tror mye av utfordringen ligger i at vi som er såpass voksne har lagt lista høyt. Vi har vært gjennomg en del som ikke har fungert, og er nå kanskje i overkant bevisst på hva vi vil ha. I tillegg er det mer utfordrende når det ikke bare er 2 personer i bildet, men barn o.l. som skal hensyntas også. Det er ikke bare 2 mennesker som skal passe sammen, det er 2 liv. I tillegg føler jeg at spesielt menn har helt urealistiske forventninger om at et forhold må være perfekt hele tiden. Ved den minste antydning til gnisninger så sier de takk for seg. Men for all del, jeg har avsluttet mye selv også, som jeg har sett ikke kan fungere.

Jeg datet en i et halvt år i fjor som jeg ble veldig glad i. Det virket så utrolig bra. Og når han kom og sa at han ikke hadde de rette følelsene til å kunne gå videre så tror jeg håpet mitt knuste rett og slett. Kjenner jeg har resignert, og tenker at livet framover nok heller blir kortere datingperioder med ulike menn. Jeg har mistet troen på å finne noe som begge parter vil være fornøyd med framover. Så en periode med hygge, godt selskap og sex fram til en blir lei ser jeg for meg blir livet framover.

Dater en nå, og kjenner jo at dette for min del preger hele prosessen. En ting er at jeg leter etter "feil og mangler" hos han, grunnen til at det ikke vil fungere mellom oss. Men samtidig blir det også litt sånn "det spiller jo ingen rolle, for det blir jo bare kortvarig uansett..." Nei, vet da søren hva jeg skal gjøre... Han liker meg, og jeg liker han, og da burde man jo bare kjøre på å gi det en sjanse?

Min erfaring er også der at dette er utfordrende. Fordi vi har vært vårt liv som skal flettes sammen med tilpassninger av barn og fritid. 

Jeg datet ei som til og med hadde rukket å bli bestemor. Hun var noen år eldre enn meg, men vi var ganske like på masse bortsett hvor vi var i livet. Jeg med ikke helt små barn, men en stund til de ennå er selvdrevet og hun ferdig med det og med små barnebarn. Hun taklet ikke denne forskjellen da mine opptok så masse av min tid samt at reisedistansen mellom oss ble plagsom. 

Så har jeg forsøkt å date flere damer som er litt mere der jeg er mtp. barn, men problemet her igjen er at de har vært i forhold hele sitt voksne liv og har derfor ikke "opplevd" det de har fantasert om. Så de er bare ute etter korte affærer med gb, ons osv. Jeg kan si det er et bemerkelsesverdig høyt antall kvinner som tenner på dette i 40 årene. For min del finnes ikke noe mere avtennende sånn at jeg bare skygger banen og dropper hele greia. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Min erfaring er også der at dette er utfordrende. Fordi vi har vært vårt liv som skal flettes sammen med tilpassninger av barn og fritid. 

Jeg datet ei som til og med hadde rukket å bli bestemor. Hun var noen år eldre enn meg, men vi var ganske like på masse bortsett hvor vi var i livet. Jeg med ikke helt små barn, men en stund til de ennå er selvdrevet og hun ferdig med det og med små barnebarn. Hun taklet ikke denne forskjellen da mine opptok så masse av min tid samt at reisedistansen mellom oss ble plagsom. 

Så har jeg forsøkt å date flere damer som er litt mere der jeg er mtp. barn, men problemet her igjen er at de har vært i forhold hele sitt voksne liv og har derfor ikke "opplevd" det de har fantasert om. Så de er bare ute etter korte affærer med gb, ons osv. Jeg kan si det er et bemerkelsesverdig høyt antall kvinner som tenner på dette i 40 årene. For min del finnes ikke noe mere avtennende sånn at jeg bare skygger banen og dropper hele greia. 

Trist at du har opplevd det slik. Men jeg tror vi kan takke ny marxismen og feminismen for det rotet vi har i dag mellom kjønnene.

Anonymkode: d0b2a...afb

[Engel]

5 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Så har jeg forsøkt å date flere damer som er litt mere der jeg er mtp. barn, men problemet her igjen er at de har vært i forhold hele sitt voksne liv og har derfor ikke "opplevd" det de har fantasert om. Så de er bare ute etter korte affærer med gb, ons osv. Jeg kan si det er et bemerkelsesverdig høyt antall kvinner som tenner på dette i 40 årene. For min del finnes ikke noe mere avtennende sånn at jeg bare skygger banen og dropper hele greia. 

Så det er et fenomen hos begge kjønn, og vi som søker noe varig er unntakene? (ja jeg søker fortsatt noe varig tross alt) Må si at jeg ble fort ferdig med "spenningen med ny forelskelse og ny partner" i alle fall. Det er virkelig ikke så attraktivt  som det kan virke. (men nå har jeg aldri noen gang lengtet etter det heller.) Selv om det i det minste har vært en del bra sex på veien. Det er vel den lille bonusen som er...

[AnonymBruker]

https://www.facebook.com/HerlandReport/?epa=SEARCH_BOX 

Anbefalt lesing

KVINNEDAGEN BLE ØDELAGT AV DEN NY-MARXISTISKE, KVINNEFIENDTLIGE 1968'er FEMINISMEN som innbiller kvinnen at hun er svak, diskriminert og hatet av menn. Studentrevolusjonen på 1960-tallet førte til den kulturadikale bølgen som hater alt som heter tradisjonelle europeiske verdier. LES MER: https://www.hannenabintuherland.com/…/ny-marxismens-kvinne…/ Dens ledere foreskrev diskriminering av majoriteten som middel for å kue nasjonen til lydighet under de progressives jerngrep, og her er vi i dag. Med tradisjonelle verdier demonisert i årtier, latterliggjøring og karikering i mediene av de kristne verdiene, Europas historiske verdier rasert, familien smadret, abortkultur innført som gjør at vi nå må importere millioner til Europa for å gjøre jobbene.

Vi lever under en 1960-talls feminisme som har innbilt kvinner at menn hater dem, innbilt kvinner at frihet er å (sic) bli som mannen, at hennes verdi er knyttet til alt hun gjør UTENFOR hjemmet, at det hun gjør innenfor hjemmets vegger er verdiløst, at det er nærmest verdiløst å være hustru og mor.

Frihet defineres som retten til å abortere bort barna fordi disse hindrer henne i livssuksess, at friheten inntreffer den dagen hun skiller seg fra sin mann og fjerner seg fra det grunnleggende fellesskapet som nettopp gjør henne sterk.

Det er en kvinnefiendtlighet i denne ideologien som må mangle sidestykke i historien.

Det er få steder i verden man finner så mange svake, kvinner som føler seg som "ofre" som i Norge. Jeg har snart bodd over hele verden, og i ærlighetens navn fremstår norske kvinner som svakere enn veldig mange andre steder. Man tror man er diskriminert, for det har jo den kvinnefiendtlige kulturradikale feminismen fortalt dem. Der går de rundt, de vakre rådyrene, og tror de er ofre som menn ser ned på, mens det stikk motsatte er tilfelle. Snakk om effektiv metode for å rive ned kvinners selvbilde.

Og igjen det totalitære ved ny-Marxistene, den som sier dem imot blir hetset og hånet, karrikert og demonisert til det ugjenkjennelige i mediene. En eneste mening skulle det være lov å ha, og det var de kulturradikale 1968'ernes oppfatning av verden. Og stakkars den som brøt med deres totalitære meningsmonopol. https://www.hannenabintuherland.com/…/ny-marxismens-kvinne…/

Bare se på meg for noen år siden da jeg sa det samme som jeg sier her nå. Det ble furrore over hele Skandinavia, Dagbladet og andre skrev alt mulig jeg overhode ikke hadde sagt, jeg ble demonisert, karrikert, latterliggjort til det ugjenkjennelige. I samtlige intervjuer, påpekte jeg at mannen må behandle kvinnen med respekt og tjene henne i parforholdet på samme måte som kvinnen bør tjene mannen. Likevel ble jeg omtrent kun sitert på at "Herland sier at kvinnen skal tjene mannen".

Demonisering har, fra de kulturradikale ny-Marxistenes sosiale revolusjon på 1960-tallet, vært en bevisst og ønsket metode for å diskriminere meningsmangfold og pluralitet i samfunnet.

Og husk at dette er ny-marxisme, ikke marxisme. Karl Marx foreskrev aldri en total nedriving av samfunnspilarene, ei heller fjerningen av den tradisjonelle familien som varmeskaper for mann, kvinne og barn. Hans opprør var mot klassesamfunnet, intet mer. Ny-marxistene har utvidet dette til å omfatte et opprør mot omtrent alt som heter tradisjonelle verdikonsepter i europeisk kultur.

Den konservative Sufragette-bevegelsen på 1920-tallet, hadde en helt annen vinkling på sin feminisme som jeg støtter fullt ut. Her gjaldt det å gjøre kvinnen sterk, støtte hennes femininitet og rolle i familien, gi henne valgfrihet, la henne forstå at hun er en DRONNING. Parforholdet ble styrket, familien styrket, kvinnen styrket.

1968-er bevegelsen var gjennomsyret av den ny-Marxistiske tankegangen som gjennomstrømmet hele studentrevolusjonen. Deres ledende ideolog, Herbert Marcuse, skrev åpent ut om behovet for å diskriminere majoriteten i landet og deres synspunkter for å drive igjennom den kulturradikale radikale og rabiate samfunnsreformen.

Her innbilles kvinnen at hun er kronisk svak, hun er alltid offeret, menn ser ned på henne, hun må gjøre opprør!! Hun må slutte å verdsette familien, sin egen femininitet, evne til å føde barn. Hun må SLUTTE å føde barn (slik norske kvinner nå gjør, se fødselsstatistikken som er en direkte effekt av den selvdestruktive 68er feminismen).

Vi har skapt et samfunn der over 50 % av oss lever alene, sexlivet ser deretter ut, man er avhengig av å gå "på by'n" for å finne en tilfeldig sexpartner av og til for i det hele tatt å bli tatt på - og det av en mann som overhode ikke engang elsker deg.
Dette er den kvinnefiendtlige 68'er revolusjonens kvinneideal.

Idealet og "friheten" er å være barnløs, ha partner etter partner der kvinnens rolle er å bedrive service for disses seksuelle behov? og hjelpe dem å betale regningene deres? - eller enda bedre være singel og bo alene (ensomhet og depresjon er nå våre største folkesykdommer). Hun må ta hele økonomien alene, for mannen er jo ofte ute av bildet og dette er beskrevet som kvinnens største frihet. Hun har ikke råd til halvparten av det hun ville hatt med en delt økonomi med en mann.

Så, NEI TAKK til dagens rabiate kvinnefiendtlige feminisme og NEI TAKK til å feire noe som helst på kvinnedagen. Andre steder i verden er det mye å ta tak i hva gjelder kvinners rettigheter, for eksempel få slutt på prostitusjon av afrikanske kvinner. Men det gjelder jo Norge også, der afrikanere og jenter fra øst Europa pryder gatene våre nattetid, hvor engasjert er 69-er feministene i dette?

Vi burde slutte med denne forfeilede formen for NEW LEFT feminisme, hyklersk er den også, illiberal og totalitær. Man har ikke engang respekt for kvinner som ser verden annerledes enn de mannshatende 68'er feministene. Vi er nødt til å få frem en feminisme som oppmuntrer til kjærlighet, forståelse og godhet mellom kjønnene og få avsluttet denne kvinnefiendtlige formen som i dag gjennomsyrer måten skandinaviske kvinner tenker på. (Foto: Steffen Aaland) https://www.hannenabintuherland.com/…/ny-marxismens-kvinne…/

Anonymkode: d0b2a...afb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Anbefalt lesing

Dude, dette er ikke riktig tråd. Kan du ikke starte en selv, der du krangler med hun andre anonyme som alltid skal fortelle oss hvordan all porno handler om menneskehandel og trafficking?

Anonymkode: 3bdc6...1c1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dude, dette er ikke riktig tråd. Kan du ikke starte en selv, der du krangler med hun andre anonyme som alltid skal fortelle oss hvordan all porno handler om menneskehandel og trafficking?

Anonymkode: 3bdc6...1c1

Jo det er en relevant forklaring på hvorfor det er så mye misnøye mellom kjønnene, hvorfor forhold ryker og hvorfor så mange single aldri får seg en varig partner.

Anonymkode: d0b2a...afb

[AnonymBruker]

På 8.3.2020 den 10.04, AnonymBruker skrev:

Snart 50 år. Så vanskelig å møte noen i min alder. Får masse match på Tinder, får dater, noen treffer jeg flere ganger. Men det blir bare vennskap ut av det, ikke kjærester. Mennene er interessert i starten, men så dabber det av. 

Det er sånn for meg også, men i det siste har de som jeg liker ikke vært klar for forhold.

Bare et hjertesukk. Lei dating, så skulle gjerne trives i mitt eget selskap, men savner noen....

 

Anonymkode: 00361...95c

Slik er det i alle aldre. Opplevde det mye da jeg var singel i 20 årene.

Anonymkode: d43ec...aa7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo det er en relevant forklaring på hvorfor det er så mye misnøye mellom kjønnene, hvorfor forhold ryker og hvorfor så mange single aldri får seg en varig partner.

Anonymkode: d0b2a...afb

En holdning som ønsker kvinnene tilbake som hjemmeværende og økonomisk avhengige av mannen, slik at mannen har all makt vil sikkert gavne en del menn. Men heldigvis er det ikke mange som vil tilbake dit, heller ikke av menn. Trist at noen faktisk føler de må tilbake dit for at forhold skal holde. Det er jo tydelig at forholdene ikke har vært lykkelige når så mange ønsket seg ut av de forholdene.

Anonymkode: 71cbd...63c

[Bamseklemmer]

På 8.3.2020 den 10.04, AnonymBruker skrev:

Bare et hjertesukk. Lei dating, så skulle gjerne trives i mitt eget selskap, men savner noen....

Du lager for god mat😂...neida, men jeg kjenner at god mat og prate om fritidssysler er en god start på kvelden. Mye av kjærligheten går gjennom magen vet du, og hvem liker ikke prate om kjærligheten og sexlivets mysterier? Jeg har nok satt pris på en slik kveld, har vi funnet tonen kommer jeg gjerne tilbake eller ber deg med hjem... Kanskje liker du bålkos og hytteturer? da øker jo sjansene for mere forståelse og hvordan vi er å leve med. Tror det er viktig å ikke ha sex på de første kveldene, den brennende følelsen og kriblinga forsterker forholdet, det gir tillit og troverdighet🙄