Triste hendelser på jobben

[AnonymBruker]

Hva er lov å gjøre etter en trist dag på jobb. F.eks dødsfall. Jobber i helsesektoren og noen ganger dør pasientene. Jeg skal etterpå hjem til mine, og er alltid litt preget. Er det lov å si noe? Selvsagt ikke navn, alder og bosted. Hva gjør/sier andre helsearbeidere i slike situasjoner?

Anonymkode: e5d09...1ab

[AnonymBruker]

Hvis det var et dødsfall som i stor grad "gikk inn på meg", f. eks et barn, eller et ungt menneske, så forteller jeg min nærmeste at en bruker/pasient er død, og at det føles litt tungt. 

Om det er et eldre menneske, der det var forventet, og en naturlig del av livet, så tenker jeg lite på det etter jobb. Trenger derfor ikke å dele det med noen. 

Anonymkode: a5d51...ca7

[AnonymBruker]

Jobber på dyreklinikk så et litt annet felt, men man blir også preget der av triste situasjoner hvor man er tett på eiere til et dyr som avlives. De går ofte gjennom en stor sorg, og samtidig har de ansatte kanskje blitt godt kjent med både dyr og eier. Det gjør ofte vondt, og det er alltid rom for å snakke med kolleger om det trengs, også på hjemmebane. Gråte noen tårer for å få det ut. Det er dessverre ikke uten grunn at veterinærbransjen har størst selvmordsrate i verden.. Man BØR snakke med noen om hvordan man faktisk har det i slike situasjoner, for det gjør noe med en lengden. Ledelsen bør også følge opp de ansatte som opplever det du gjør, selv om det kanskje er en «normal» del av jobben. Man skal selvsagt ikke bryte taushetsplikten, men få det ut. Snakk med noen, om det så er kolleger, sjefen, partner, venner, bedriftshelsetjeneste, psykolog, samme hvem.

Man har lov å føle selv om man er helsepersonell.

Anonymkode: d3530...a29

[AnonymBruker]

Ja vi prater på jobb, men hva kan man si hjemme? Hva sier f.eks ambulansearbeidere hjemme etter ulykker f.eks? Er bare redd jeg sier for mye og at det ikke er lov.

Anonymkode: e5d09...1ab

[AnonymBruker]

Du kan selvfølgelig fortelle at noe har skjedd og at det er et dødsfall. Men ikke noe identifiserende om personen. Det handler Jo om at du har behov forbi fortelle hvorfor det påvirker deg hjemme, ikke fordi du forteller sladder videre. 

Anonymkode: a8bb8...223

[AnonymBruker]

Man kan fint snakke om det på hjemmebane, bare anonymiser. 

Vi snakker jobb (ikke helse) og er gode støttespillere for hverandre. Og i et samliv får man jo også med seg jobbtelefoner, og annet. Vi har selvfølgelig en klar forståelse av at dette igjen aldri nevnes til en tredjepart. 

Anonymkode: 9c2ae...f52

[AnonymBruker]

Jeg jobber som paramedic i storby, ser utrolig mye av samfunnets bakside. Dere skulle bare visst hvor dårlig det står til med det norske samfunnet, spesielt samholdet. Før den digitale tiden hadde mennesker kontakt med hverandre utenom skjermen, nå i dag drives vi fra hverandre. Et sykt samfunn i mine øyne, som blir verre og verre.

Døden har møtt meg mange ganger ute på oppdrag, eller nesten død. Selvmordsforsøk er ganske utbredt, i starten tar man seg mer nær av slike ting. Etterhvert blir man mer herdet, tenk deg et menneske med halve hodet skutt bort av et våpen. Det er litt av et syn for de fleste, men noen må jo rydde opp i det.

Snakker om slike ting etter endt vakt.

Anonymkode: 84a78...b8c

[Pinkee]

Først og fremst prøver man å snakke ut om det på jobb. Men, at man nevner hjemme, at i dag skjedde det noe trist på jobb, derfor er jeg litt utenfor. Det er greit, så lenge man ikke snakker om detaljer. Kan bli mye misforståelser på hjemmebane hvis man ikke kan si noen ting. Alder, kjønn og alvorlighetsgrad skal ikke nevnes. Feks at en 3 års gammel gutt døde i dag, er ikke innenfor. Da er det lett at folk vet hvem det er snakk om.

[AnonymBruker]

1 time siden, Pinkee skrev:

Først og fremst prøver man å snakke ut om det på jobb. Men, at man nevner hjemme, at i dag skjedde det noe trist på jobb, derfor er jeg litt utenfor. Det er greit, så lenge man ikke snakker om detaljer. Kan bli mye misforståelser på hjemmebane hvis man ikke kan si noen ting. Alder, kjønn og alvorlighetsgrad skal ikke nevnes. Feks at en 3 års gammel gutt døde i dag, er ikke innenfor. Da er det lett at folk vet hvem det er snakk om.

Enig. Jeg sa ikke kjønn og ikke alder. Bare trist pga dødsfall. Fikk jo spm om hva og hvordan. Sa bare at vedkommende døde. Og at vi snakket mye om det på jobb. At i mitt yrke kommer vi oppi dødsfall. 

Anonymkode: e5d09...1ab