Redd for å bli isolert helt

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd viruset, jeg er redd for isolasjon. Skjønner at alle må ta sin del av ansvaret her. Men jeg skal snart på jobbintervju i Oslo. Jeg har nærmest levd i isolasjon det siste året pga depresjon. Jeg tok et dumt valg økonomisk, altså sa jeg opp jobben i 2016 for å satse på noe annet jeg var sikker på at jeg ville gjøre bra, men som som vanlig ikke gikk bra. Jeg skaffet meg deltidsjobb etter dette, men denne bedriften gikk konkurs etter 2 år (2018) og jeg ble ledig for fullt. Jeg har ikke jobb, og flyter hjem til foreldrene mine og får bo gratis men gjør husarbeid og betale egen mat. Vi har mer av plass så d er ikke trangt. Men jeg blir mer deprimert og oppsøker behandling. Diagnoser settes. Jeg får så låne en leil i Oslo fra november mens jeg møter på flere jobbintervjuer. Januar er en veldig stille mnd, ingen ledige stillinger og bemanningsbyrået har ikke jobb til meg. Den ene gangen de har jobb har jeg gått gjennom en operasjon som gjør meg bevegelseshemmet en stund.

Jeg går ledig, deprimert og mister all motivasjon til noe son helst. Livet så ut til å legge seg til rette, men det raste like fort sammen igjen og jeg føler meg tilbake på start. Nå har jeg ikke vært sosial pga skammen over meg selv. Så søker og søker jobb, er kandidat for et intervju jeg skal møte til. Vi hadde telefonintervju, og jeg hørtes aktuell ut. Har ikke lyst, men jeg må jo gjøre noe. Selv om d selvfølgelig er en veldig halv lykkefølelse rundt det når livet ikke ble som jeg ville og nesten fikk. Men nå blir kanskje ikke noen ting av? Vi blir jo isolert. Faktisk så var ene jobben jeg hadde før nettopp i nord Italia. Planen var at jeg skulle tilbake etter hvert. Er hele depresjonen min er redning? Jeg er IKKE takknemmelig. 

Anonymkode: d01e0...f05

[AnonymBruker]

Kanskje denne hadde passet bedre inn på helse 😛 

Anonymkode: d01e0...f05