Ung og ensom

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er jente i starten av 20 årene. Jeg har ingen venner, har lenge slitt med angst oh derfor vært veldig lite sosial de siste årene. Videregående tok jeg som privatist, da jeg ikke klarte å fysisk komme meg på skole. Jeg sitter nå uten noen venner. Jeg sitter helt alene dag inn og dag ut, ikke hadd kjæreste siden jeg var 16 år, ikke hadd venner siden jeg var 17 år. Dette får meg til å føle meg så misslykka Jeg har ikke oppnådd en dritt i livet. Jeg ser folk som er yngre enn meg som har fått til så mye mere! Dette får meg til å hate meg selv. Jeg blir kvalm av meg selv. Det eneste jeg klarer å gjøre er å sitte hjemme og trykke i meg mat, og i det siste har jeg begynt å spise minimalt, da jeg føler meg feit og ekkel. Samme med utseende, jeg er stygg. Og da mener jeg virkelig stygg.

Jeg vet ikke hva jeg vil frem til. Jeg går til psykolog men hun kan jo ikke skaffe venner for meg det må jeg selv gjøre, men ingen orker å være venn med meg

Anonymkode: 18ba8...04d

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg ikke har støtte i familie heller. Bor for meg selv i en hybel. Familien min liker meg ikke, de har selv sakt at jeg bare er et problem for dem og at de har hadd et tungt liv på grunn av meg og mine problemer med angst.

Anonymkode: 18ba8...04d

[AnonymBruker]

Hvilke arenaer oppsøker du når du har forsøkt å skaffe deg venner? Hvordan oppfører du deg rundt andre? Har du en sånn "unnskyld for at jeg er til  " holdningen når du henger med andre mennesker?

Anonymkode: 060b1...128

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke arenaer oppsøker du når du har forsøkt å skaffe deg venner? Hvordan oppfører du deg rundt andre? Har du en sånn "unnskyld for at jeg er til  " holdningen når du henger med andre mennesker?

Anonymkode: 060b1...128

Prøver bare å være meg selv, engasjerer meg i samtalene, lytter til andre og er hyggelig mot alle. Har vært med i en ungdomsgruppe i noen måneder. Prøvd Tinder og møtt noen via der, Facebook grupper for unge, osv. Det virker som at ingen vil holde kontakten. Jeg prøver å sende en Snap, sender mld å spør om å finne på noe får bare svar at "det kan vi få til en dag" og så blir det aldri. 

Anonymkode: 18ba8...04d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøver bare å være meg selv, engasjerer meg i samtalene, lytter til andre og er hyggelig mot alle. Har vært med i en ungdomsgruppe i noen måneder. Prøvd Tinder og møtt noen via der, Facebook grupper for unge, osv. Det virker som at ingen vil holde kontakten. Jeg prøver å sende en Snap, sender mld å spør om å finne på noe får bare svar at "det kan vi få til en dag" og så blir det aldri. 

Anonymkode: 18ba8...04d

Huff, så trist å høre Jeg er litt i den situasjonen selv. Psykisk sykdom som har gjort at jeg har falt av lasset fra jevnaldrende og sliter med å få bygget og vedlikeholdt nye relasjoner, men det virker ofte som om folk har nok med de vennene de allerede har og da blir man som den nye bekjente sistevalget. Jeg har det også sånn at avtaler som ble laget med tidligere venner bare forsvant i lufta fordi de ikke ville rekke det eller et eller annet dukket opp i siste liten så de måtte avlyse.

Anonymkode: 060b1...128

[Sjokoladefruen]

Nå høres jeg kanskje litt frekk ut, men du må lære deg å like deg selv først, TS! 

Du må først og fremst jobbe med selvtilitten din, at du ikke liker deg selv påvirker måten andre ser deg på.

Livet er slik, alle må på et eller annet tidspunkt klare seg selv, du kan ikke være avhengig av andre!❤ 

Be psykologen din om å jobbe med selvtilitten din! 

Lykke til!

[punkyB]

Tror også du må jobbe med selvtilliten og med å like deg selv bedre - for muligens folk synes du er litt kjedelig / lite interessant å være sammen med. Beklager hvis det høres litt slemt ut og håper forsåvidt jeg har feil. 

Når det er sagt så blir det jo litt upersonlig/uforpliktende hvis du prøver å lage avtaler med folk via internett - så ikke sikkert at folk ikke vil treffe deg men de er bare litt sløve/trege, 

Hva med å finne aktiviteter som du kan gå regelmessig på ?  Da vil du overtid bli bedre kjent med de som er der og kanskje de kan bli venner - men uansett har du jo noe å gjøre . 

Hva med å være frivillig - på hva vet jeg ikke men det kan du jo prøve å sjekke ut hva som finnes der du bor. 

Du kan begynne med å gå turer ute og trene - enten på et senter eller hjemme. Psykisk form henger jo sammen med fysisk form. 

Det beste er jo da om du begynner på en treningsaktivitet. 

Nå skriver du ingenting om du jobber eller ikke - men hvis du ikke gjør det kanskje prøve å sjekke mulighetene for hva du evnt. kan begynne å jobbe med eller om du trenger mer utdannelse ?  Da får du jo også noe fast å gå på. 

Ellers vil jeg jo si at jeg skjønner at du ikke har det så bra - og familien din høres ikke spesielt hyggelige ut. Men da må du prøve å tenke positivt og at livet skal snu til det bedre !!  🙂