Gjensidighet lekebesøk

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva dere tenker om det. Synes dere det er viktig at det går begge veier, eller er det helt greit om det alltid er den ene som inviterer?

jeg har sett meg litt lei på at besøk alltid er her. Noen ganger ordner ungene selv og havner her, andre ganger inviterer vi (for vi vil jo legge til rette for at ungene skal ha venner de kan leke med....). Jeg føler foreldrene til de nærmeste vennene til ungene våre lener seg tilbake og synes det er veldig greit å la ungene henge her hele tiden, men jeg synes det er kjempeslitsomt. Jeg klarer ikke slappe av i eget hjem med besøk, og jeg jobber med folk hele dagen, så jeg er ganske så gåen når jeg kommer hjem. Det er også ekstra jobb med matservering, og ikke minst ryddig og vasking etterpå (jeg har dårlig immunforsvar, og har et annet barn som lett blir alvorlig syk, så jeg vasker alltid ordentlig etter besøk: bad, kontaktpunkter, kjøkken hvis de har vært der osv. De er jo skitten og full av bakterier etter skolen.) Så mye jobb. Jeg gjør det for ungene sin skyld, men synes jo de andre foreldrene burde ta sin del og... vet noen foreldre bare eeeelsker besøk, og kjører helt åpent hus og sånt, men jeg kan gå så langt som å si at jeg hater det, og lider meg gjennom for ungene sin skyld, så savner at man deler på byrden. Er ikke som vi har mer tid og energi til dette enn andre..  føler på en måte at vi blir litt utnyttet, og tar meg i å lure på om disse folkene aldri har besøk av noen, eller om de prioriterer å invitere andre, men samtidig synes det er greit at barna våres vennskap kun pleies her.    Trenger ikke være på millimeteren liksom, og kan godt invitere flere ganger på rad, men det er noe med den gjensidigheten som mangler. Hvordan er det hos dere? Noen tips? Er liksom ikke komfortabel med å invitere ungene hjem til andre heller😕
 

 

Anonymkode: 43fa9...94b

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker når barna er hos oss. Synes det er kjempehyggelig med besøk, og ser ikke på det som jobb å vaske, rydde, lage mat pga. besøket. Det gjør jeg med glede. 

Trist å høre du synes det er så mye ekstra jobb. Men kanskje du kan ta en prat med barna dine om det? Si at de gjerne kan besøke venner, ikke alltid være hos dere.

Mor til en av barnas venner er veldig opptatt av at det skal være likt. Jeg synes det er slitsomt. Det er ikke alle som ser på det at barna har besøk som jobb og noe som må deles på.

Anonymkode: f65b0...356

[AnonymBruker]

Her er de også mye oftere hos oss. En venn av barnet mitt fikk tidligere ikke lov til å besøke ham. Jeg snakket med foreldrene, og det kom frem at det var fordi de ikke hadde kapasitet til å invitere tilbake. Da synes jeg det er bedre at de bare er her enn at de ikke får være sammen i det hele tatt.

Selvsagt hadde det vært enda bedre hvis det gikk begge veier, men det er ikke noe jeg gidder å henge meg opp i. Jeg er glad til for at barnet mitt har venner som vil besøke ham. Litt slitsomt er det til tider når det blir mye, men det er verdt det.

Anonymkode: 392b6...f0a

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg foretrekker når barna er hos oss. Synes det er kjempehyggelig med besøk, og ser ikke på det som jobb å vaske, rydde, lage mat pga. besøket. Det gjør jeg med glede. 

Trist å høre du synes det er så mye ekstra jobb. Men kanskje du kan ta en prat med barna dine om det? Si at de gjerne kan besøke venner, ikke alltid være hos dere.

Mor til en av barnas venner er veldig opptatt av at det skal være likt. Jeg synes det er slitsomt. Det er ikke alle som ser på det at barna har besøk som jobb og noe som må deles på.

Anonymkode: f65b0...356

Takk for svar😊Ja har nevnt til eldste som er den som ordner mest besøk selv at de godt kan leke ute og, og kanskje gå til andre noen ganger i stedet for å komme hit hele tiden. Men samtidig synes jeg ikke han skal invitere seg selv hjem til andre heller, synes det er litt uhøflig. Han er så glad i å leke med andre, så kan godt være han er kjapt ute med å tilby å gå til oss, og dermed ikke «rekker» å bli invitert til andre. Mange unger liker jo best å være hos andre, andres mat og leker er mest spennende liksom😅

Ser den, vil ikke at folk skal måtte føre «regnskap» heller liksom. Så er ikke så nøye at det er helt likt, men jeg hadde synes det var hyggelig om de tok initiativ en gang i blant i alle fall, om så bare 1 av 5 ganger eller noe. 
 

burde sikkert være litt klarere på at dette gjelder noen konkrete barn og foreldre - ungene våre er på besøk hos noen også, men dessverre synes de nærmeste vennene det er greit å være her hele tiden, så dermed blir det mye besøk. Jeg er glad de har mange venner, så holder ut pga det.

ts

Anonymkode: 43fa9...94b

[GammelKaktus]

Flott når det går begge veier men jeg foretrekker jo at de er her.  

Men de fleste er veldig opptatt av at når vi har hatt med oss noen hjem så er det om å gjør å invitere fortest mulig tilbake selv om jeg har sagt det ikke trengs. For meg som er relativt fleksibel i hverdagen så spiller det ikke så stor rolle om han tar med seg noen eller ikke. Bare koselig, men jeg har 1 barn så derfor jeg er veldig på at han kan ha med seg venner hjem.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er de også mye oftere hos oss. En venn av barnet mitt fikk tidligere ikke lov til å besøke ham. Jeg snakket med foreldrene, og det kom frem at det var fordi de ikke hadde kapasitet til å invitere tilbake. Da synes jeg det er bedre at de bare er her enn at de ikke får være sammen i det hele tatt.

Selvsagt hadde det vært enda bedre hvis det gikk begge veier, men det er ikke noe jeg gidder å henge meg opp i. Jeg er glad til for at barnet mitt har venner som vil besøke ham. Litt slitsomt er det til tider når det blir mye, men det er verdt det.

Anonymkode: 392b6...f0a

Takk for svar. Ja er enig i den. Med ene ungen vår har jeg den følelsen av at vennen/foreldrene ikke kan invitere tilbake, bare at det ikke virker som det plager dem. De sender ungen hit støtt og stadig, etter skolen, helger osv, og ungen kan alltid være så lenge den vil. Aldri noen som ringer og sjekker om den skal hjem til middag eller noe. Tar avogtil med småsøsken som ikke er i samme alder som noen av våre, så da blir det i alle fall ekstra jobb. Så der strekker jeg meg langt for at de skal få pleie vennskapet hos oss, selv om jeg irriterer meg over foreldrene som aldri tar kontakt med oss for å høre om det er greit, si takk for at vi tar med ungen på ting osv. Men vil ikke la det gå utover ungen som er veldig søt, og sier han ikke får lov å ha besøk. 
 

Men selv om det er mye jobb er jeg enig med deg at det er verdt det for vennskapenes skyld. Må bare klage litt her jeg sitter nok en helg med pøsregn og flere unger på besøk😜

Anonymkode: 43fa9...94b

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hva dere tenker om det. Synes dere det er viktig at det går begge veier, eller er det helt greit om det alltid er den ene som inviterer?

jeg har sett meg litt lei på at besøk alltid er her. Noen ganger ordner ungene selv og havner her, andre ganger inviterer vi (for vi vil jo legge til rette for at ungene skal ha venner de kan leke med....). Jeg føler foreldrene til de nærmeste vennene til ungene våre lener seg tilbake og synes det er veldig greit å la ungene henge her hele tiden, men jeg synes det er kjempeslitsomt. Jeg klarer ikke slappe av i eget hjem med besøk, og jeg jobber med folk hele dagen, så jeg er ganske så gåen når jeg kommer hjem. Det er også ekstra jobb med matservering, og ikke minst ryddig og vasking etterpå (jeg har dårlig immunforsvar, og har et annet barn som lett blir alvorlig syk, så jeg vasker alltid ordentlig etter besøk: bad, kontaktpunkter, kjøkken hvis de har vært der osv. De er jo skitten og full av bakterier etter skolen.) Så mye jobb. Jeg gjør det for ungene sin skyld, men synes jo de andre foreldrene burde ta sin del og... vet noen foreldre bare eeeelsker besøk, og kjører helt åpent hus og sånt, men jeg kan gå så langt som å si at jeg hater det, og lider meg gjennom for ungene sin skyld, så savner at man deler på byrden. Er ikke som vi har mer tid og energi til dette enn andre..  føler på en måte at vi blir litt utnyttet, og tar meg i å lure på om disse folkene aldri har besøk av noen, eller om de prioriterer å invitere andre, men samtidig synes det er greit at barna våres vennskap kun pleies her.    Trenger ikke være på millimeteren liksom, og kan godt invitere flere ganger på rad, men det er noe med den gjensidigheten som mangler. Hvordan er det hos dere? Noen tips? Er liksom ikke komfortabel med å invitere ungene hjem til andre heller😕
 

 

Anonymkode: 43fa9...94b

Gjensidighet er ikke noe for meg. Noen barn ønsker jeg på besøk, men ikke å sende mine på besøk til. Andre barn vil jeg ikke ha på besøk selv fordi de er masete. Noen barn har vi gjensidighet med men det er et regnestykke som går opp over tid, ikke umiddelbart. 

Du kan ikke forvente gjensidighet. Det er heller ikke andre sin feil at du vil ungene skal ha besøk OG desinfisere huset hver gang. 

 

Anonymkode: b1141...c31

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg foretrekker når barna er hos oss. Synes det er kjempehyggelig med besøk, og ser ikke på det som jobb å vaske, rydde, lage mat pga. besøket. Det gjør jeg med glede. 

Trist å høre du synes det er så mye ekstra jobb. Men kanskje du kan ta en prat med barna dine om det? Si at de gjerne kan besøke venner, ikke alltid være hos dere.

Mor til en av barnas venner er veldig opptatt av at det skal være likt. Jeg synes det er slitsomt. Det er ikke alle som ser på det at barna har besøk som jobb og noe som må deles på.

Anonymkode: f65b0...356

Men noen gjør jo de, syns at det er slitsomt, jobb som man helst vil dele på. Du kan jo gjerne si at det er trist, men folk har ulike forutsetninger. Og derfor er det greit å respektere at andre har andre meninger og opplevelser av dette med barn på besøk. 

Jeg er i grunnen enig med deg Ts, det er greit når det er gjensidig. Det er jo noe med at det er hyggelig for barna å besøke hverandre også, ikke bare alltid være ett sted. 

Anonymkode: 0c115...8a1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Ja er enig i den. Med ene ungen vår har jeg den følelsen av at vennen/foreldrene ikke kan invitere tilbake, bare at det ikke virker som det plager dem. De sender ungen hit støtt og stadig, etter skolen, helger osv, og ungen kan alltid være så lenge den vil. Aldri noen som ringer og sjekker om den skal hjem til middag eller noe. Tar avogtil med småsøsken som ikke er i samme alder som noen av våre, så da blir det i alle fall ekstra jobb. Så der strekker jeg meg langt for at de skal få pleie vennskapet hos oss, selv om jeg irriterer meg over foreldrene som aldri tar kontakt med oss for å høre om det er greit, si takk for at vi tar med ungen på ting osv. Men vil ikke la det gå utover ungen som er veldig søt, og sier han ikke får lov å ha besøk. 
 

Men selv om det er mye jobb er jeg enig med deg at det er verdt det for vennskapenes skyld. Må bare klage litt her jeg sitter nok en helg med pøsregn og flere unger på besøk😜

Anonymkode: 43fa9...94b

Jeg syntes det er dumt at du ikke liker besøk og at du ikke setter grenser for deg selv. Barnet og foreldrene tenker sikkert at du liker å ha besøk.....  Og at det er greit de er mye hos deg. Så feil kan man visst ta. 

Anonymkode: b1141...c31

[Trolltunge]

Jeg har aldri tatt det opp med andre foreldre, men jeg har ved behov snakket med mine egne barn om når det er greit å ha med seg besøk og ikke. Det er ikke alltid det passer med besøk, men det var veldig sjelden at det ble et problem, så lenge jeg og barna snakket om det. 

Synes egentlig det er litt merkelig hvordan dette med besøk av venner fordeler seg, uten at jeg blander meg inn. Det er noen venner som alltid kommer til oss, mens mine barn aldri er hos dem, og også omvendt. Jeg har bare spurt en gang om hvorfor, og viser seg at en venn er ukomfortabel med å være hos andre, og mitt barn liker ikke å være hjemme hos en av vennene. Så i ene tilfellet er de alltid hos vennen når de er sammen, og andre alltid sammen her. I andre vennskap er det fordelt. Litt her og litt der. 

Jeg har valgt å respektere der det er ulik fordeling, og for mye besøk, eller på dager det av en eller annen grunn ikke har passet har jeg tatt det opp med egne barn, aldri andre. 

Mine barn spør egentlig alltid på forhånd, spesielt når det gjelder overnattingsbesøk, selv om jeg stort sett alltid sier ja. De få gangene jeg har sagt nei er det blitt respektert. 

Anbefaler deg å ta dialogen med barna. 

[AnonymBruker]

Har du tenkt på, Ts at det kanskje er vennene til barnet ditt som ikke vil være hjemme? Jeg var en sånn en. Med en syk forelder var det alltid så mye «hva er galt med moren din» om jeg bad andre barn med hjem. Og da måtte jeg jo forklare det. Og da måtte jeg tenke på det. På besøk hos andre barn hadde jeg flere timer fri fra bekymring. Mine foreldre ville gjerne ha besøk. Jeg ville det ikke.
 

Ikke alle barn har et optimalt hjem der de kan slappe av med venner, enten det nå er noens feil fordi mor eller far eller begge ikke fungerer i hverdagen, eller bare er sånn fordi mor, far, søsken eller besteforeldre er syke og må taes evig hensyn til. Men barn er prisgitt det hjemmet de har, uansett.  

Anonymkode: 05d8e...f65

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det er dumt at du ikke liker besøk og at du ikke setter grenser for deg selv. Barnet og foreldrene tenker sikkert at du liker å ha besøk.....  Og at det er greit de er mye hos deg. Så feil kan man visst ta. 

Anonymkode: b1141...c31

Ja så feil kan man ta... Kan ikke bare anta at andre mener det samme som en selv. kan være lurt å tenke litt lenger😉 
 

Anonymkode: 0c115...8a1

[Arkana]

Barna har oftere venner på besøk enn de er på besøk hos andre. Det har jeg i grunnen ikke tenkt over, men jeg vet de fleste andre er travlere enn vi er og da faller sånne ting litt ut av programmet (et par ganger har vennene sagt rett ut at de synes det er kjedeligere å ha venner på besøk hjemme enn å være hos oss). Jeg synes uansett det er veldig hyggelig at barna har venner på besøk og bryr meg ikke om det er 50/50 fordeling av besøk. Da eldste sluttet på SFO foreslo jeg for foreldrene til bestevennen hans at vi kunne ha et par faste dager i uken hvor vennen kommer hit og hvor eldste drar dit etter skolen (mest fordi vi merket at de liksom bare glemte å dra til hverandre) og det har vi holdt på fremdeles etter tre år, så det fungerer veldig bra. Noe du kan prøve? Uansett tenker jeg at det må være lov til å si at akkurat i dag passer det ikke så godt, men venner er veldig viktig for barn og perioden hvor huset er invadert er relativt kort så jeg synes personlig man skal strekke seg litt langt for å imøtekomme barnas sosiale behov. De trenger jo ikke sitte oppå deg i stua om det er problemet og det må være mulig for deg å lære å slappe av selv om det sitter et ekstra barn oppe på soverommet uten å plage deg. 

Endret 7. mars 2020 av Arkana

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjensidighet er ikke noe for meg. Noen barn ønsker jeg på besøk, men ikke å sende mine på besøk til. Andre barn vil jeg ikke ha på besøk selv fordi de er masete. Noen barn har vi gjensidighet med men det er et regnestykke som går opp over tid, ikke umiddelbart. 

Du kan ikke forvente gjensidighet. Det er heller ikke andre sin feil at du vil ungene skal ha besøk OG desinfisere huset hver gang. 

 

Anonymkode: b1141...c31

Takk for svar. Jeg forventer det ikke, men synes det er litt skuffende at vi må ta alt ansvaret i disse relasjonen. Som jeg skrev forventer jeg ikke millimeternøyaktighet, og jeg hadde vært veldig fornøyd om det gikk nogenlunde opp over tid😉 det er ikke deres feil nei, men jeg ønsker jo ikke først og fremst at ungen skal ha besøk, men at relasjonen skal bevares og styrkes - det synes jeg de også burde ta ansvar for, de vil jo også at ungene skal være sammen. 

Anonymkode: 43fa9...94b

[AnonymBruker]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Jeg har aldri tatt det opp med andre foreldre, men jeg har ved behov snakket med mine egne barn om når det er greit å ha med seg besøk og ikke. Det er ikke alltid det passer med besøk, men det var veldig sjelden at det ble et problem, så lenge jeg og barna snakket om det. 

Synes egentlig det er litt merkelig hvordan dette med besøk av venner fordeler seg, uten at jeg blander meg inn. Det er noen venner som alltid kommer til oss, mens mine barn aldri er hos dem, og også omvendt. Jeg har bare spurt en gang om hvorfor, og viser seg at en venn er ukomfortabel med å være hos andre, og mitt barn liker ikke å være hjemme hos en av vennene. Så i ene tilfellet er de alltid hos vennen når de er sammen, og andre alltid sammen her. I andre vennskap er det fordelt. Litt her og litt der. 

Jeg har valgt å respektere der det er ulik fordeling, og for mye besøk, eller på dager det av en eller annen grunn ikke har passet har jeg tatt det opp med egne barn, aldri andre. 

Mine barn spør egentlig alltid på forhånd, spesielt når det gjelder overnattingsbesøk, selv om jeg stort sett alltid sier ja. De få gangene jeg har sagt nei er det blitt respektert. 

Anbefaler deg å ta dialogen med barna. 

Takk for svar. Jeg tviler på at jeg kommer til å ta det opp med andre foreldre, det blir kleint. Men bør nok være enda tydeligere med egne unger om når det passer bedre og dårligere👍🏻

Anonymkode: 43fa9...94b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt på, Ts at det kanskje er vennene til barnet ditt som ikke vil være hjemme? Jeg var en sånn en. Med en syk forelder var det alltid så mye «hva er galt med moren din» om jeg bad andre barn med hjem. Og da måtte jeg jo forklare det. Og da måtte jeg tenke på det. På besøk hos andre barn hadde jeg flere timer fri fra bekymring. Mine foreldre ville gjerne ha besøk. Jeg ville det ikke.
 

Ikke alle barn har et optimalt hjem der de kan slappe av med venner, enten det nå er noens feil fordi mor eller far eller begge ikke fungerer i hverdagen, eller bare er sånn fordi mor, far, søsken eller besteforeldre er syke og må taes evig hensyn til. Men barn er prisgitt det hjemmet de har, uansett.  

Anonymkode: 05d8e...f65

Det har jeg absolutt tenkt på, og siden jeg jobber med mennesker i vanskelige livssituasjoner forstår jeg veldig godt. Det er ikke uten grunn vi har et par unger som i perioder nesten har bodd her, vært med på arrangementer med oss, som kommer og ringer på her når de er i nærområdet hvis det er noe, fordi de føler seg så hjemme her. Men dette gjelder et par, er noen til som har gode ressurssterke hjem som likevel kun kommer hit, og ikke/sjelden inviterer igjen, det er de jeg reagerer på.

Anonymkode: 43fa9...94b

[AnonymBruker]

1 time siden, Arkana skrev:

Barna har oftere venner på besøk enn de er på besøk hos andre. Det har jeg i grunnen ikke tenkt over, men jeg vet de fleste andre er travlere enn vi er og da faller sånne ting litt ut av programmet (et par ganger har vennene sagt rett ut at de synes det er kjedeligere å ha venner på besøk hjemme enn å være hos oss). Jeg synes uansett det er veldig hyggelig at barna har venner på besøk og bryr meg ikke om det er 50/50 fordeling av besøk. Da eldste sluttet på SFO foreslo jeg for foreldrene til bestevennen hans at vi kunne ha et par faste dager i uken hvor vennen kommer hit og hvor eldste drar dit etter skolen (mest fordi vi merket at de liksom bare glemte å dra til hverandre) og det har vi holdt på fremdeles etter tre år, så det fungerer veldig bra. Noe du kan prøve? Uansett tenker jeg at det må være lov til å si at akkurat i dag passer det ikke så godt, men venner er veldig viktig for barn og perioden hvor huset er invadert er relativt kort så jeg synes personlig man skal strekke seg litt langt for å imøtekomme barnas sosiale behov. De trenger jo ikke sitte oppå deg i stua om det er problemet og det må være mulig for deg å lære å slappe av selv om det sitter et ekstra barn oppe på soverommet uten å plage deg. 

Det var lurt! Det skal jeg tenke nærmere på😉 jeg strekker meg ganske langt føler jeg selv, men jeg er veldig introvert, så selv om de er på ungenes rom blir jeg stressa. Slapper bare av når det er oss nærmeste hjemme. 

Anonymkode: 43fa9...94b