Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Sitter å undrer meg litt. Før hadde jeg flere venninner, men de har forsvunnet en etter en, først når jeg ble gravid, og nå i løpet av jenta på 13 mnd sitt leveår forsvant den siste.  Har selvfølgelig sporadisk kontakt på snap, messenger osv. Avtaler blir laget, men deretter avlyst dagen etter (vil egentlig bare se på dette som at se bare jatter med). Har prøvd å finne svar på hvorfor de forsvinner (turnus arbeid, det med at jeg ikke bare kan fly ut på byen eller andre ting)
sitter å Scroller  nedover Facebook hvor mange statuser går på vennine lunsjer eller andre ting de finner på. Kjenner på  savnet etter i hvertfall ei veninne som jeg kunne ha funnet på noe med, men tydligvis er dette for mye å håpe på fordi jeg har blitt mamma 😞 Har tenkt mye på å bli med i noe foreninger eller lignende men det blir vanskelig når jeg har turnus arbeid og ikke kan delta hver gang. Hvorfor er det så vanskelig å finne gode venner i 30 årene? 

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det blir nok vanskelig å få.

Ikke sammenlign deg med hva andre gjør.

Slett deg fra alle sosiale media, det skaper bare hodebry for deg.

Anonymkode: 73a65...715

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir nok vanskelig å få.

Ikke sammenlign deg med hva andre gjør.

Slett deg fra alle sosiale media, det skaper bare hodebry for deg.

Anonymkode: 73a65...715

Sammenligner meg ikke sånn sett men av og til så blir  det litt sammenligning på hva andre gjør i forhold til hva jeg selv gjør.    Takk for råd 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg  vet hvordan du har det. Jeg har ikke barn men alle vennene mine og sosiale liv forsvant gradvis etter jeg ble ufør og de flyttet til andre byer for å studere og endte opp med å etablere seg der. Sklei fra hverandre rett og slett. Sist jeg gjorde noe med en venn var vel for ca 1 år siden. Det er skikkelig vondt å se på sosiale medier at folk henger sammen flere ganger i måneden mens man selv er alene.

Anonymkode: 56776...9fd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Sånn er det når man blir voksen. Jeg kutta nettopp ei god venninne fordi jeg ikke ble invitert i dåpen til ungen hennes. Syns det var helt sykt, med tanke på at hun var ei av mine nærmeste venninner. Når man har vært der hele tiden liksom, i mange år, også får man den slengt i fleisen, ja da orker man liksom ikke å gi mer av seg selv.

Og alle har sine egne liv... sine egne stressorer i hverdagen. Jobb, trening, forhold og samliv, familie, studier, egne interesser, osv. Det voksne A4-livet er kaotisk og stressende, og det å finne tid til venner er noen ganger enklere sagt enn gjort.

Anonymkode: 48124...dca

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det spørs kanskje litt hvor man bor, det hjelper om det er et sted med mange mennesker, men jeg synes ikke man skal gi opp å få nye venner. Vet om flere som har klart det, typisk etter samlivsbrudd og de har fått med tid (uke uten barn) eller flyttet hit (Oslo). Jobben er ofte et utgangspunkt. Og reiser, kurs eller turer Og det hjelper å være vennlig, lytte, by på seg selv og være interessert i ting. 

Anonymkode: 8480a...aa3

Skrevet
51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg  vet hvordan du har det. Jeg har ikke barn men alle vennene mine og sosiale liv forsvant gradvis etter jeg ble ufør og de flyttet til andre byer for å studere og endte opp med å etablere seg der. Sklei fra hverandre rett og slett. Sist jeg gjorde noe med en venn var vel for ca 1 år siden. Det er skikkelig vondt å se på sosiale medier at folk henger sammen flere ganger i måneden mens man selv er alene.

Anonymkode: 56776...9fd

Blir vel fort sånn når en er borte lenge for å studere m, så møter en kjærligheten der så bare blir en værende, synd de ikke holder kontakten med deg fordom 

Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det når man blir voksen. Jeg kutta nettopp ei god venninne fordi jeg ikke ble invitert i dåpen til ungen hennes. Syns det var helt sykt, med tanke på at hun var ei av mine nærmeste venninner. Når man har vært der hele tiden liksom, i mange år, også får man den slengt i fleisen, ja da orker man liksom ikke å gi mer av seg selv.

Og alle har sine egne liv... sine egne stressorer i hverdagen. Jobb, trening, forhold og samliv, familie, studier, egne interesser, osv. Det voksne A4-livet er kaotisk og stressende, og det å finne tid til venner er noen ganger enklere sagt enn gjort.

Anonymkode: 48124...dca

Oj ble du ikke invitert? Da hadde jeg gjort det samme så lenge det var en veldig god grunn til at du ikke ble invitert men de er det få av. Klart du ikke orker å bare gi og gi å ikke få noe tilbake.  Det er jo gi og ta i alle relasjoner.    Klart det er kaotisk, og at en har interesser.  Alle vennene jeg hadde var barnløse men selv om jeg fikk barn så er jeg fortsatt den samme med unntak av at jeg ikke flyr ut på byen i samme grad.  Kan jeg ikke f.eks gå på cafe på et tidspunkt så inviterer jeg heller på kaffe og noe godt hjemme. Trener flere ganger i uka osv 

AnonymBruker
Skrevet

Spørs kanskje hvor du leter? Jeg har fått flere gode venninner gjennom sosiale medier. Og for å bygge vennskap må man faktisk treffes jevnt å trutt. Har selv tre barn og full jobb men klarer alikevel å prioritere venner. Her møtes vi stort sett til alt fra playdates med barna i helgene, trening på senter, café en søndag eller vors og ut på byen en lørdag kveld.  

Anonymkode: 96f33...b54

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, Uperfekt_mamma skrev:

Avtaler blir laget, men deretter avlyst dagen etter

Hvem tar initiativet til å lage avtaler? Hvem avlyser? Hvorfor blir det avlyst?

Anonymkode: 94113...9a3

AnonymBruker
Skrevet
20 minutter siden, Uperfekt_mamma skrev:

Blir vel fort sånn når en er borte lenge for å studere m, så møter en kjærligheten der så bare blir en værende, synd de ikke holder kontakten med deg fordom 

Ja det gjør jo det, og studiene er  såpass lange og krevende at jeg skjønner at de ikke prioriterer å reise til Oslo for å møte meg som bare blir en bekjent når de har nye, nære venner å i omgangskretsen der borte. Kommer meg ikke mye ut selv og har dårlig råd så jeg sliter med å skulle reise dit for å møte dem ( og de avlyser alltid eller sier det ikke passer, sås jeg gav opp ).

Anonymkode: 56776...9fd

Skrevet

Vel, søker også ei god venninne. Send meg gjerne en pm så kan vi bli kjent. Klem❤️ Er ei kvinne på 27 foresten. ❤️

Skrevet (endret)

❤️

Endret av Tvillingsjel
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes også det har vært kjempevanskelig å få venner som voksen. Flyttet til dette stedet da jeg traff mannen min og har både barn pluss kronisk sykdom, så kombinasjonen har ført til at jeg nesten ikke har hatt venner i mange år (kun svigerinne).. MEN.. nå er jeg straks 40 og fikk på underlig vis en ny venn som var akkurat som meg.. hu ble så glad for å ha møtt meg (er så vant med at det er jeg som blir glad for å møte andre, mens de ikke bryr seg om meg tilbake 🙈💔). Hvertfall: ikke gi opp! Plutselig finner du en venn 🙏🏻😍

Anonymkode: 994ad...0ad

Skrevet
4 timer siden, Gorilla skrev:

Hvor bor du? ❤️

I Stavanger 😊

Skrevet
On 3/7/2020 at 2:55 PM, AnonymBruker said:

Sånn er det når man blir voksen. Jeg kutta nettopp ei god venninne fordi jeg ikke ble invitert i dåpen til ungen hennes. Syns det var helt sykt, med tanke på at hun var ei av mine nærmeste venninner. Når man har vært der hele tiden liksom, i mange år, også får man den slengt i fleisen, ja da orker man liksom ikke å gi mer av seg selv.

Og alle har sine egne liv... sine egne stressorer i hverdagen. Jobb, trening, forhold og samliv, familie, studier, egne interesser, osv. Det voksne A4-livet er kaotisk og stressende, og det å finne tid til venner er noen ganger enklere sagt enn gjort.

Anonymkode: 48124...dca

Jeg skjønner godt at du ble skuffa. Men tenker også at dette er litt årsaken til at man får færre venner, at man bare kutter ut når det skjer noe man ikke liker, istedenfor å prate om det. Har selv nettopp vært nødt til å kutte ut ei, men prøvde å prate om det som skuffa meg først, hun var bare ikke mottakelig og ble frekk. 

Alt skal være så Instagramvennlig, enkelt og greit. Ja, for alle har sine egne liv, nok å tenke på, og takker nei til de vanskelige samtalene. Merker det så innmari godt selv, jeg prater gjerne om alt, har behov for å dele og være ærlig og ønsker det samme fra andre, men møter sjeldent likesinnede 

Skrevet (endret)

💕

Endret av Tvillingsjel

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...