Christina90 Skrevet 7. mars 2020 #1 Skrevet 7. mars 2020 Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.. Vi har håpet på å bli gravid i masse år nå (5år). Tatt det litt som det kommer, men nå har vi gått all in og holdt på sånn i snart et år. Ingenting skjer. Har vært hos GU flere ganger og fått påvist pco. Sist jeg var hos GU var 1 år siden og nå har jeg blitt henvist igjen(januar). Har ikke time før i slutten av mai! Jeg er så oppgitt og lei. Jeg er så lei meg og trist siden jeg ikke får til.. Syklusen kan være kjempe lang en periode og kjempe kort en annen. Jeg temper hver dag, men forstår lite av hva som skjer.. Tempen min svinger mye og blir derfor veldig vanskelig å si når eggløsning er. Jeg får bare plutselig beskjed om at nå har eggløsning vært.. Er veldig frustrerende at det er sånn. I dag så jeg at jeg har visst hatt eggløsning for 10 dager siden. Blødde veldig lite i noen dager (4dpo-6dpo), men trodde helt ærlig at dette kanskje var blødning før eggløsning. Så ble jo litt gira og tenkte at NÅ er jeg skikkelig fruktbar! Hva dette var må gudene vite. Jeg havnet rett i kjelleren i dag. Jeg er så trist og kjenner all håp er ute. Vi har ikke truffet på dagen(hadde sex 2 dager før) og tenker det er 0 sjans å bli gravid denne gangen å. Flere av mine venninner er gravide nå, folk jeg kjenner har fått flere barn mens vi har prøvd og ingenting skjer. Jeg har ingen å prate med om dette og hvis jeg snakker om det så forstår de ikke. Jeg føler meg bitter og sjalu på de som er gravid og klarer ikke å være sammen med de. Jeg mener ingenting vondt med det, men det er så vanskelig. Jeg bare trekker meg unna de som er gravid fordi det gjør så vondt.. Og spørsmål som "Når skal dere få barn?" osv er bare helt jævlig å få.. Eller at venninner som har "prøvd" i 1-2 mnd klager til meg og sender meg positive tester like etterpå. DET er vondt! Jeg bare takler det veldig dårlig. Ble veldig mye skriv her nå... Men hensikten med detter er bare at jeg trenger noen å prate med. Få litt utblåsning og kanskje snakke med noen som forstår. Føler meg helt alene i dette..
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2020 #2 Skrevet 7. mars 2020 Forstår at det er veldig tungt for deg/dere. Kan dere søke hjelp privat for å få raskere hjelp? I forhold til at du hadde samleie 2 dager før EL så er det ikke 100% sikkert at håpet er ute enda ❤️ Sikkert ikke det du vil høre men vi prøvde i over 3 år før det overraskende nok klaffet, hadde egentlig bare gitt opp håpet og forventet at vi måtte starte med IVF. Det er nesten ingen som vet at vi har prøvd over såpass mange år, og blir heller ikke å snakke om det før det eventuelt blir et tema. Så om kollegaer/bekjente/venner skal være bitter for at jeg er gravid uten å vite hvor lang prosess vi har hatt så blir jeg ganske oppgitt. Men har full forståelse for at det føles sårt når noen klarer det på første/andre forsøk, men jeg tenker bare at de er heldig. Jeg ville absolutt ikke bli ekskludert for informasjon fra venninner selv om de visste at vi slet med å bli gravid. Hvis du forteller dine venninner hvordan du har det så kan de jo la være å inkludere deg i informasjon om graviditet/babytid etc. Hvis det er det du ønsker. Anonymkode: 0bcf1...4dd
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2020 #3 Skrevet 7. mars 2020 Hvis noen spør "når skal dere ha barn?" så ville jeg svart ganske kontant tilbake at det har de ikke noe med, eller hva vet du om hvorvidt vi prøver. Om stemning blir dårlig, hva så? Jeg trodde folk var ferdige med å spørre om slike ting (jeg får aldri spørsmålet, og er like gammel som deg), men hvis noen ennå ikke har fått med seg at det er upassende, er det like greit at de får beskjed. Går ut ifra at du er født i 90, altså er 29/30, har du ingen single venner eller venner som ikke har barn ennå? Det kan jo hjelpe å omgås noen som ikke er i samme "babymodus" som du er. Fertilitet er jo slik at det ikke kan planlegges nøyaktig. Noen har sex èn gang på ett år og blir gravide, andre prøver stadig og det matcher ikke. Mange par sliter i faser der de prøver hardt, fordi det tar all gleden ut av sexlivet. Sex skal jo faktisk være noe hyggelig for dere to, ikke bare del av et prosjekt. Har dere noen barnløse venner dere kan tilbringe tid med som tar litt av fokuset vekk? Anonymkode: a1317...5c3
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2020 #4 Skrevet 7. mars 2020 1 time siden, Christina90 skrev: Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.. Vi har håpet på å bli gravid i masse år nå (5år). Tatt det litt som det kommer, men nå har vi gått all in og holdt på sånn i snart et år. Ingenting skjer. Har vært hos GU flere ganger og fått påvist pco. Sist jeg var hos GU var 1 år siden og nå har jeg blitt henvist igjen(januar). Har ikke time før i slutten av mai! Jeg er så oppgitt og lei. Jeg er så lei meg og trist siden jeg ikke får til.. Syklusen kan være kjempe lang en periode og kjempe kort en annen. Jeg temper hver dag, men forstår lite av hva som skjer.. Tempen min svinger mye og blir derfor veldig vanskelig å si når eggløsning er. Jeg får bare plutselig beskjed om at nå har eggløsning vært.. Er veldig frustrerende at det er sånn. I dag så jeg at jeg har visst hatt eggløsning for 10 dager siden. Blødde veldig lite i noen dager (4dpo-6dpo), men trodde helt ærlig at dette kanskje var blødning før eggløsning. Så ble jo litt gira og tenkte at NÅ er jeg skikkelig fruktbar! Hva dette var må gudene vite. Jeg havnet rett i kjelleren i dag. Jeg er så trist og kjenner all håp er ute. Vi har ikke truffet på dagen(hadde sex 2 dager før) og tenker det er 0 sjans å bli gravid denne gangen å. Flere av mine venninner er gravide nå, folk jeg kjenner har fått flere barn mens vi har prøvd og ingenting skjer. Jeg har ingen å prate med om dette og hvis jeg snakker om det så forstår de ikke. Jeg føler meg bitter og sjalu på de som er gravid og klarer ikke å være sammen med de. Jeg mener ingenting vondt med det, men det er så vanskelig. Jeg bare trekker meg unna de som er gravid fordi det gjør så vondt.. Og spørsmål som "Når skal dere få barn?" osv er bare helt jævlig å få.. Eller at venninner som har "prøvd" i 1-2 mnd klager til meg og sender meg positive tester like etterpå. DET er vondt! Jeg bare takler det veldig dårlig. Ble veldig mye skriv her nå... Men hensikten med detter er bare at jeg trenger noen å prate med. Få litt utblåsning og kanskje snakke med noen som forstår. Føler meg helt alene i dette.. Vet vennene dine at dere prøver? Hvis de vet det, så er dette ondskapsfullt! Hvis de ikke vet det, vil jeg anbefale deg å dele det med dem. Det kan spare deg for mange vonde situasjoner, som at du trekker deg unna folk uten forklaring. Det er jo vondt for dem og. Jeg vet ikke helt om jeg forstår, dere har prøvd i 5 år, men ikke fått hjelp fra fertilitetsklinikk? Har dere søkt om hjelp, men må via gynekolog først? Har stor sympati for ventetiden da. Det er innimellom sinnsyke køer hos spesialister. Jeg går selv til en spesialist på endometriose, hun er en populær gynekolog. Hver gang det er forverring eller lignende må jeg vente i minst 5 måneder. Så jeg har gitt opp det, samler bare opp spørsmål til mine halvårlige oppfølginger. Håper dere får god hjelp! Anonymkode: d76bf...61f 3
Christina90 Skrevet 7. mars 2020 Forfatter #5 Skrevet 7. mars 2020 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vet vennene dine at dere prøver? Hvis de vet det, så er dette ondskapsfullt! Hvis de ikke vet det, vil jeg anbefale deg å dele det med dem. Det kan spare deg for mange vonde situasjoner, som at du trekker deg unna folk uten forklaring. Det er jo vondt for dem og. Jeg vet ikke helt om jeg forstår, dere har prøvd i 5 år, men ikke fått hjelp fra fertilitetsklinikk? Har dere søkt om hjelp, men må via gynekolog først? Har stor sympati for ventetiden da. Det er innimellom sinnsyke køer hos spesialister. Jeg går selv til en spesialist på endometriose, hun er en populær gynekolog. Hver gang det er forverring eller lignende må jeg vente i minst 5 måneder. Så jeg har gitt opp det, samler bare opp spørsmål til mine halvårlige oppfølginger. Håper dere får god hjelp! Anonymkode: d76bf...61f Ja de vet faktisk. Veldig mange vet. Så har litt problemer med å forstå hvorfor noen sier slikt til meg.. Tenker det nok er vondt for de og, siden jeg trekker meg unna. For jeg vil være glad på de sine vegne, men bare har ikke det i meg mer. Har mista dette helt. Vi brukte ganske lang tid på å søke hjelp. Skjønte ikke først at noe var galt. Men når jeg var innom første gang så fikk jeg beskjed om dette og at jeg måtte slanke meg. Fikk metformin og gikk på dette en stund. Så ikke effekten mer så slutta og da ga vi opp en lang periode, men hadde et lite håp om at hvis det skjer, så skjer det. Har bare vært hos GU. Og for et år siden så var jeg innom igjen, men på grunn av andre årsaker. Da tok jeg opp dette litt, hun sjekket og så det samme som den forrige. Pco og jeg måtte slanke meg. Fikk tlf fra henne en god stund etterpå siden hun ville sjekke hvordan det gikk. Da sa jeg at nå hadde vi bestemt oss for å prøve igjen. Vi ble enig om at jeg skulle slanke meg og hun skulle ringe om et halv år. Hørte ingenting så tok kontakt med legen selv. Og nå venter jeg bare. Jeg er egentlig ikke veldig overvektig. Er litt på pluss siden, men har gått 4 kg siden januar 🙂 Åh så kjedelig. Det er så kjedelig å vente. Spesielt når man føler seg alene. Og skjønner godt du gir opp. Føler virkelig med deg å!
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2020 #6 Skrevet 7. mars 2020 Etter så lang tid er det helt utvilsomt at dere behøver profesjonell hjelp for å få til dette. Du har blitt bedt om å slanke deg to ganger. Hva er BMI? Det er grenser for når man kan bli henvist til prøverør, så med mindre du er godt over denne ville jeg krevd en henvisning videre. Ville også kontaktet mannens fastlege og sikret en test av han så snart som mulig. Det gjør at ting går raskere når dere kommer videre i systemet. Anonymkode: eee66...ea9 1
Christina90 Skrevet 7. mars 2020 Forfatter #7 Skrevet 7. mars 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Forstår at det er veldig tungt for deg/dere. Kan dere søke hjelp privat for å få raskere hjelp? I forhold til at du hadde samleie 2 dager før EL så er det ikke 100% sikkert at håpet er ute enda ❤️ Sikkert ikke det du vil høre men vi prøvde i over 3 år før det overraskende nok klaffet, hadde egentlig bare gitt opp håpet og forventet at vi måtte starte med IVF. Det er nesten ingen som vet at vi har prøvd over såpass mange år, og blir heller ikke å snakke om det før det eventuelt blir et tema. Så om kollegaer/bekjente/venner skal være bitter for at jeg er gravid uten å vite hvor lang prosess vi har hatt så blir jeg ganske oppgitt. Men har full forståelse for at det føles sårt når noen klarer det på første/andre forsøk, men jeg tenker bare at de er heldig. Jeg ville absolutt ikke bli ekskludert for informasjon fra venninner selv om de visste at vi slet med å bli gravid. Hvis du forteller dine venninner hvordan du har det så kan de jo la være å inkludere deg i informasjon om graviditet/babytid etc. Hvis det er det du ønsker. Anonymkode: 0bcf1...4dd Har vurdert å gjøre det, men har ikke hatt nok penger til å dra innom.. Dessverre. Prøver å tenke at all håp ikke er ute, men føler det er det. Har mistet gnisten helt for dette og vil egentlig gråte hele tiden.. Har et barn fra før, så kan bli gravid, men det er over 9 år siden. Så heldig dere er! Jeg unner alle som har prøvd lenge og endelig får til. Unner selvfølgelig alle å bli gravide som ønsker 🙂 Ser hva du mener. Tror bare jeg har trekt meg litt for langt unna. Har faktisk gjemt meg litt fra verden her.. Ikke bra i det hele tatt, men har fått så mye sårende kommentarer opp igjennom årene at jeg er redd.. Skulle nok vært tøffere å sagt ifra før det gikk for langt..
Christina90 Skrevet 7. mars 2020 Forfatter #8 Skrevet 7. mars 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Hvis noen spør "når skal dere ha barn?" så ville jeg svart ganske kontant tilbake at det har de ikke noe med, eller hva vet du om hvorvidt vi prøver. Om stemning blir dårlig, hva så? Jeg trodde folk var ferdige med å spørre om slike ting (jeg får aldri spørsmålet, og er like gammel som deg), men hvis noen ennå ikke har fått med seg at det er upassende, er det like greit at de får beskjed. Går ut ifra at du er født i 90, altså er 29/30, har du ingen single venner eller venner som ikke har barn ennå? Det kan jo hjelpe å omgås noen som ikke er i samme "babymodus" som du er. Fertilitet er jo slik at det ikke kan planlegges nøyaktig. Noen har sex èn gang på ett år og blir gravide, andre prøver stadig og det matcher ikke. Mange par sliter i faser der de prøver hardt, fordi det tar all gleden ut av sexlivet. Sex skal jo faktisk være noe hyggelig for dere to, ikke bare del av et prosjekt. Har dere noen barnløse venner dere kan tilbringe tid med som tar litt av fokuset vekk? Anonymkode: a1317...5c3 Har ikke vært tøff nok til å si ifra. Og har fått mye rart sagt til meg. Jeg har bare endt opp med å trekke meg tilbake. Så dette er noe jeg absolutt burde øve på! Har ganske få. Og de som ikke har barn kjenner jeg ikke så godt.. Vi har 3 barn tilsammen her. Han har 2 fra før og jeg 1. Men de begynner å bli nok så store. Så vi har veldig få barnløse venner 😞 Helt enig i det du sier. Har vært et langt fokus dette og jeg er sliten. Men vi prøver å ha det hyggelig også 😅
Christina90 Skrevet 7. mars 2020 Forfatter #9 Skrevet 7. mars 2020 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Etter så lang tid er det helt utvilsomt at dere behøver profesjonell hjelp for å få til dette. Du har blitt bedt om å slanke deg to ganger. Hva er BMI? Det er grenser for når man kan bli henvist til prøverør, så med mindre du er godt over denne ville jeg krevd en henvisning videre. Ville også kontaktet mannens fastlege og sikret en test av han så snart som mulig. Det gjør at ting går raskere når dere kommer videre i systemet. Anonymkode: eee66...ea9 Har vært litt dårlig på å slanke meg 😅 Har noen andre helseplager som har satt en stopper for ting ganske lenge, men nå er jeg frisk og har tatt dette med kosthold og trening seriøst. Har høy BMI. Men jeg veier under 80kg..
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2020 #10 Skrevet 7. mars 2020 51 minutter siden, Christina90 skrev: Har vært litt dårlig på å slanke meg 😅 Har noen andre helseplager som har satt en stopper for ting ganske lenge, men nå er jeg frisk og har tatt dette med kosthold og trening seriøst. Har høy BMI. Men jeg veier under 80kg.. Hvor høy er du da? Under 80 er ikke mye om du er 180 høy, men er du 150 derimot er det mye. Har mannen sjekket sædkvaliteten sin? Anonymkode: 2471c...c5f
Christina90 Skrevet 7. mars 2020 Forfatter #11 Skrevet 7. mars 2020 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvor høy er du da? Under 80 er ikke mye om du er 180 høy, men er du 150 derimot er det mye. Har mannen sjekket sædkvaliteten sin? Anonymkode: 2471c...c5f Har en BMI på 31. Så er i kategorien fedme. Nei det har han ikke, men han har 2 barn fra før.
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2020 #12 Skrevet 7. mars 2020 2 timer siden, Christina90 skrev: Har vurdert å gjøre det, men har ikke hatt nok penger til å dra innom.. Dessverre. Prøver å tenke at all håp ikke er ute, men føler det er det. Har mistet gnisten helt for dette og vil egentlig gråte hele tiden.. Har et barn fra før, så kan bli gravid, men det er over 9 år siden. Så heldig dere er! Jeg unner alle som har prøvd lenge og endelig får til. Unner selvfølgelig alle å bli gravide som ønsker 🙂 Ser hva du mener. Tror bare jeg har trekt meg litt for langt unna. Har faktisk gjemt meg litt fra verden her.. Ikke bra i det hele tatt, men har fått så mye sårende kommentarer opp igjennom årene at jeg er redd.. Skulle nok vært tøffere å sagt ifra før det gikk for langt.. Har dere ikke penger til å gå til privat gynekolog? Det koster jo omtrent ingenting, snakk om et par tusen hvis du går flere ganger. Anonymkode: c66dc...4bc 2
Neutral90 Skrevet 7. mars 2020 #13 Skrevet 7. mars 2020 Bmi grensen i det offentlige er 32-33 (kommer an på hvor), så da bør de henvise deg 👍
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2020 #14 Skrevet 7. mars 2020 5 timer siden, Christina90 skrev: Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.. Vi har håpet på å bli gravid i masse år nå (5år). Tatt det litt som det kommer, men nå har vi gått all in og holdt på sånn i snart et år. Ingenting skjer. Har vært hos GU flere ganger og fått påvist pco. Sist jeg var hos GU var 1 år siden og nå har jeg blitt henvist igjen(januar). Har ikke time før i slutten av mai! Jeg er så oppgitt og lei. Jeg er så lei meg og trist siden jeg ikke får til.. Syklusen kan være kjempe lang en periode og kjempe kort en annen. Jeg temper hver dag, men forstår lite av hva som skjer.. Tempen min svinger mye og blir derfor veldig vanskelig å si når eggløsning er. Jeg får bare plutselig beskjed om at nå har eggløsning vært.. Er veldig frustrerende at det er sånn. I dag så jeg at jeg har visst hatt eggløsning for 10 dager siden. Blødde veldig lite i noen dager (4dpo-6dpo), men trodde helt ærlig at dette kanskje var blødning før eggløsning. Så ble jo litt gira og tenkte at NÅ er jeg skikkelig fruktbar! Hva dette var må gudene vite. Jeg havnet rett i kjelleren i dag. Jeg er så trist og kjenner all håp er ute. Vi har ikke truffet på dagen(hadde sex 2 dager før) og tenker det er 0 sjans å bli gravid denne gangen å. Flere av mine venninner er gravide nå, folk jeg kjenner har fått flere barn mens vi har prøvd og ingenting skjer. Jeg har ingen å prate med om dette og hvis jeg snakker om det så forstår de ikke. Jeg føler meg bitter og sjalu på de som er gravid og klarer ikke å være sammen med de. Jeg mener ingenting vondt med det, men det er så vanskelig. Jeg bare trekker meg unna de som er gravid fordi det gjør så vondt.. Og spørsmål som "Når skal dere få barn?" osv er bare helt jævlig å få.. Eller at venninner som har "prøvd" i 1-2 mnd klager til meg og sender meg positive tester like etterpå. DET er vondt! Jeg bare takler det veldig dårlig. Ble veldig mye skriv her nå... Men hensikten med detter er bare at jeg trenger noen å prate med. Få litt utblåsning og kanskje snakke med noen som forstår. Føler meg helt alene i dette.. Dere har prøvd i 5 år. Men har dere prøvd ivf? Her er vi mange prøvere her inne som har prøvd i mange år men også flere ivf forsøk. Du har pcos, er du overvektig kan det vær lurt å gå ned i vekt til du får normalvektig på bmi. Lykke til Anonymkode: eecc1...fe1
Christina90 Skrevet 7. mars 2020 Forfatter #15 Skrevet 7. mars 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har dere ikke penger til å gå til privat gynekolog? Det koster jo omtrent ingenting, snakk om et par tusen hvis du går flere ganger. Anonymkode: c66dc...4bc De ville ha 1200,- for timen her. Skulle lagt ut uten problemer, men har ikke råd til det akkurat nå.
Christina90 Skrevet 7. mars 2020 Forfatter #16 Skrevet 7. mars 2020 51 minutter siden, AnonymBruker skrev: Dere har prøvd i 5 år. Men har dere prøvd ivf? Her er vi mange prøvere her inne som har prøvd i mange år men også flere ivf forsøk. Du har pcos, er du overvektig kan det vær lurt å gå ned i vekt til du får normalvektig på bmi. Lykke til Anonymkode: eecc1...fe1 Nei det har vi ikke. Det har ikke vært noe nevnt heller. Holder på å gå ned i vekt nå..
Christina90 Skrevet 7. mars 2020 Forfatter #17 Skrevet 7. mars 2020 1 time siden, Neutral90 skrev: Bmi grensen i det offentlige er 32-33 (kommer an på hvor), så da bør de henvise deg 👍 Ja vi får se hva de finner ut.. 🙂
AnonymBruker Skrevet 7. mars 2020 #18 Skrevet 7. mars 2020 7 minutter siden, Christina90 skrev: De ville ha 1200,- for timen her. Skulle lagt ut uten problemer, men har ikke råd til det akkurat nå. Da kommer dere ihvertfall ikke til å ha råd til ivf, selv igjennom det offentlige. Anonymkode: c66dc...4bc
Christina90 Skrevet 8. mars 2020 Forfatter #19 Skrevet 8. mars 2020 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Da kommer dere ihvertfall ikke til å ha råd til ivf, selv igjennom det offentlige. Anonymkode: c66dc...4bc Nei, jeg tror ikke vi har råd til dette akkurat nå. Vi har ikke snakket med noen om dette og har derfor ikke lagt opp penger til det. Hadde ivf vært i våre tanker og ingenting hadde funket, så hadde vi satt av penger. Men har jo fått med meg at det finnes masse annet man kan gjøre, eller iallefall prøve før vi tenker å gå den veien.
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2020 #20 Skrevet 8. mars 2020 Med pco bør du spise lavkarbo for å komme deg ned i vekt, vektreduksjon i seg selv kan gi eggløsning. Personer med pco/pcos har generelt lavere toleranse for karbohydrater (mtp. Blodsukkeret). Om du får metformin eller andre medikamenter og gjør en innsats selv med maten så kan dette løse seg greit 🙂 Anonymkode: 8d31f...e46 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå