Hva tjener dere som er sivilingeniører?

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (17 timer siden):

Det er ikke helt riktig, en Siv.ing kan forvente å ha godt over en million i lønn om du er 50+ år (ref tekna lønnsstatistikk). Startlønn er forøvrig absolutt ikke høyest innen data/kyb eller rådgivning som mange indøkere går til, den best lønnende sektoren i lønnsstatistikken er faktisk Bygg i privat sektor.

Så forskjellen er at en sivilingeniør må ikke bli heldig for å runde en million i årslønn, det er faktisk forventet i privat sektor, det er til og med et alderssegment som runder 1.2 i gjennomsnittslønn (husker ikke akkurat hvilket, men det var slutten av 50-åra).

Indøk er nok ikke nødvendigvis det beste valget for lønn, det er nok veldig mulig at det er bygg i disse dager. Forøvrig når det kommer til flinkhet, så er definitivt nanofolkene, kybeolkene og fysmatterne smartere enn indøkerne i snitt, og studiene er langt hardere. Indøk har gode muligheter til å velge seg enkle fag, og selv optimeringsfagene deres er på lavt nivå, de linjene jeg nevner kan ikke velge enkle fag.

Økonomi- og ledelse er overalt kjent til å være betydelig enklere enn realfag. Likevel, så tror jeg indøkerne likevel har bedre karrieremuligheter enn fysmat, nano og kyb. Indøk sitter med kompetanse som næringslivet etterspør. Etterspør næringslivet folk til å utvikle nanoteknologi og roboter i Norge i dag?

Anonymkode: 568eb...d54

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Økonomi- og ledelse er overalt kjent til å være betydelig enklere enn realfag. Likevel, så tror jeg indøkerne likevel har bedre karrieremuligheter enn fysmat, nano og kyb. Indøk sitter med kompetanse som næringslivet etterspør. Etterspør næringslivet folk til å utvikle nanoteknologi og roboter i Norge i dag?

Anonymkode: 568eb...d54

Roboter ja, nanoteknologi not so much, men begge disse retningene får jo stort sett jobber på bakgrunn av at de er veldig flinke, ikke spisskompetansen. IT-konsulent var den vanligste jobben blant mine nanokamerater, samme gjelder kyb. Flere dro også til bank, forsikring og andre sektorer. Snittet for hele linjen nano blir nok litt lavere pga andelen som blir stipendiater på nano (30++% / kull). 
 

Så hvis bedre karriere betyr mer lønn, så er nok indøk mye bedre enn nano og fysmat hvor en stor andel blir forskere som er notorisk dårlig betalt. Kyb er ganske anerledes, der sliter de skikkelig med rekruttering til PhD fordi industrien betaler for godt og den enorme forskerinteressen er ikke der som for nano og fysmat (hvem tenker liksom, jeg skal bli fysiker, men jobbe i bank ).

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (48 minutter siden):

Roboter ja

Hvilke bedrifter? Eksempler?

KapteinJ skrev (48 minutter siden):

, nanoteknologi not so much, men begge disse retningene får jo stort sett jobber på bakgrunn av at de er veldig flinke, ikke spisskompetansen.

Det er sant. Men det er også folka fra indøk, så hadde jeg vært rekrutterer ville jeg rekruttert flinke som samtidig har kompetanse jeg trenger. Ja takk begge deler?

KapteinJ skrev (48 minutter siden):

IT-konsulent var den vanligste jobben blant mine nanokamerater, samme gjelder kyb. Flere dro også til bank, forsikring og andre sektorer. Snittet for hele linjen nano blir nok litt lavere pga andelen som blir stipendiater på nano (30++% / kull). 
 

Så hvis bedre karriere betyr mer lønn,

Bedre karrieremuligheter er for meg mer attraktiv på jobbmarkedet og at man kvalifiserer seg for å ta flere jobber.

KapteinJ skrev (48 minutter siden):

så er nok indøk mye bedre enn nano og fysmat hvor en stor andel blir forskere som er notorisk dårlig betalt. Kyb er ganske anerledes, der sliter de skikkelig med rekruttering til PhD fordi industrien betaler for godt og den enorme forskerinteressen er ikke der som for nano og fysmat (hvem tenker liksom, jeg skal bli fysiker, men jobbe i bank ).

 

Anonymkode: 568eb...d54

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvilke bedrifter? Eksempler?

Det er sant. Men det er også folka fra indøk, så hadde jeg vært rekrutterer ville jeg rekruttert flinke som samtidig har kompetanse jeg trenger. Ja takk begge deler?

Bedre karrieremuligheter er for meg mer attraktiv på jobbmarkedet og at man kvalifiserer seg for å ta flere jobber.

 

Anonymkode: 568eb...d54

Ekesempler på bedrifter hvor man kan jobbe med autonome systemer er så godt som hver eneste industribedrift i den moderne verden, men de som er spesielt flinke til å skaffe kybbere er Equinor og Kongsberggruppen. Ellers finnes det en lang rekke mindre selskaper, automatisering blir også mer og mer vanlig i for eksempel havbruksindustrien, som nå har fått sin egen linje på kyb på NTNU. 

Det er veldig få deler av industrien som ikke har en hvis grad av automatisering i disse dager, der er det jobbmuligheter for kybbere. 

 

Om du mener at kvalifiserer til flest mulig jobber er målet, så er det veldig vanskelig å si, fordi det er veldig vanskelig å komme opp med en indøkjobb jeg ikke har sett en fysmatter e.l gå inn i, siden indøkere stort sett jobber i generalistjobber som analytiker, konsulent o.l., indøk derimot kvalifiserer til veldig få høyt spesialiserte jobber innen f.eks Forskning og Utvikling.

Om best karrieremuligheter er å få best jobb raskest er det vel bygg som har beste jobbutsikter akkurat nå med stort underskudd på folk og høyest snittlønn med ganske grei margin egentlig.

[AnonymBruker]

 

KapteinJ skrev (18 timer siden):

Ekesempler på bedrifter hvor man kan jobbe med autonome systemer er så godt som hver eneste industribedrift i den moderne verden, men de som er spesielt flinke til å skaffe kybbere er Equinor og Kongsberggruppen. Ellers finnes det en lang rekke mindre selskaper, automatisering blir også mer og mer vanlig i for eksempel havbruksindustrien, som nå har fått sin egen linje på kyb på NTNU. 

Det er veldig få deler av industrien som ikke har en hvis grad av automatisering i disse dager, der er det jobbmuligheter for kybbere. 

Joda, men kan ikke disse jobbene utføres av ganske mange med ulik kompetanse? Kyb handler om reguleringsteknikk.

KapteinJ skrev (18 timer siden):

Om du mener at kvalifiserer til flest mulig jobber er målet, så er det veldig vanskelig å si, fordi det er veldig vanskelig å komme opp med en indøkjobb jeg ikke har sett en fysmatter e.l gå inn i, siden indøkere stort sett jobber i generalistjobber som analytiker, konsulent o.l., indøk derimot kvalifiserer til veldig få høyt spesialiserte jobber innen f.eks Forskning og Utvikling.

Hvilke jobber erfarer du at de fleste fysmattere går inn i? (hvis vi ser bort fra akademia)

Anonymkode: 568eb...d54

[AnonymBruker]

19 hours ago, KapteinJ said:

 

Om best karrieremuligheter er å få best jobb raskest er det vel bygg som har beste jobbutsikter akkurat nå med stort underskudd på folk og høyest snittlønn med ganske grei margin egentlig.

Hva er lønningene for nyutdannede i bygg uten overtid?

Anonymkode: de97e...f08

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 

Hvilke jobber erfarer du at de fleste fysmattere går inn i? (hvis vi ser bort fra akademia)

Anonymkode: 568eb...d54

Ikke meg du siterer,men tipper IT-jobber. Er stor etterspørsel etter folk som kan programmere. I tillegg er det godt betalt.

Anonymkode: d72aa...a67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.3.2020 den 23.14):

Folk må også huske at mange lederstillinger - som du før eller siden havner i som Siv.Ing - også har en tendens å innebære mye reising samt overtid.

Min leder har på "papiret" rundt 700000 i årslønn, men pga. alle tillegg som kommer så havner han fort over 1 million i lønn brutto. 

Anonymkode: 127d1...384

Hadde aldri tatt lederansvaret for en såpass lav lønn.

Anonymkode: 80a79...f82

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er lønningene for nyutdannede i bygg uten overtid?

Anonymkode: de97e...f08

Median 580 (som er ca 10.000 høyere enn noen andre sektorer), gjennomsnitt er 591.000. Tror det teller med overtid fordi tekna oppgir bare totallønn. Fant tallet ved å sortere på eksamensår 2020 og senere.

[AnonymBruker]

Både jeg om mannen er siving. 7 års erfaring. 
 

jeg gikk kjemi, årslønn 740k

han gikk kyb, årslønn 850k

 

Synes vi tjener bra. 

Anonymkode: 2de50...b4f

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Joda, men kan ikke disse jobbene utføres av ganske mange med ulik kompetanse? Kyb handler om reguleringsteknikk.

Hvilke jobber erfarer du at de fleste fysmattere går inn i? (hvis vi ser bort fra akademia)

Anonymkode: 568eb...d54

Jeg vet utmerket godt hva kyb handler om, jeg har faktisk tatt PhD-nivå emner i kybernetikk. Det er få(ingen?) utdanninger på master og doktor nivå i Norge med samme kvalitet innen automatisering som kybernetikk er på NTNU. Kandidatene har toppkarakterer når de kommer inn og studiet går veldig fort frem, så nei det er ikke så mange som har samme kompetanse til å jobbe med industrialisering, det er faktisk svært sjeldent. På UiS har studiet ingen poenggrense, på ntnu er den ca 60, du kan gjette hvem som har de beste kandidatene…

Tar man vekk stipendiat (som jeg er ganske sikker på ville vært nr1 mtp 30-40% blir det per universitetets statistikk), så er nok it-konsulent klart vanligst. For de som har gått indmat er også forsikring og bank ganske vanlig.

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (4 timer siden):

Jeg vet utmerket godt hva kyb handler om, jeg har faktisk tatt PhD-nivå emner i kybernetikk. Det er få(ingen?) utdanninger på master og doktor nivå i Norge med samme kvalitet innen automatisering som kybernetikk er på NTNU. Kandidatene har toppkarakterer når de kommer inn og studiet går veldig fort frem, så nei det er ikke så mange som har samme kompetanse til å jobbe med industrialisering, det er faktisk svært sjeldent. På UiS har studiet ingen poenggrense, på ntnu er den ca 60, du kan gjette hvem som har de beste kandidatene…

 

Godt mulig. Men jeg har master i realfag(anvendt matemematikk) fra UiO og UiO hadde ingen poenggrense og på NTNU var det høy poenggrense for tilsvarende studie. Men i arbeidslivet har jeg ikke følt at NTNUere er noe bedre enn oss fra UiO. 

Jeg er selvsagt inhabil, men mitt inntrykk var at professorene var opptatt av at UiO ikke skulle være noen enklere sted å studere kun fordi alle som ønsket det fikk mulighet til å studere der. 

Anonymkode: 9636a...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Godt mulig. Men jeg har master i realfag(anvendt matemematikk) fra UiO og UiO hadde ingen poenggrense og på NTNU var det høy poenggrense for tilsvarende studie. Men i arbeidslivet har jeg ikke følt at NTNUere er noe bedre enn oss fra UiO. 

Jeg er selvsagt inhabil, men mitt inntrykk var at professorene var opptatt av at UiO ikke skulle være noen enklere sted å studere kun fordi alle som ønsket det fikk mulighet til å studere der. 

Anonymkode: 9636a...e3c

Edit: Vil også si at professorene har invcentiv til å sørge for at nivået er tilfredsstillende på kandidatene som uteksamineres. Jeg hadde i hvert fall følt meg utilpass om jeg som UiO-professor sa: Jeg gir heller NTNUere stipendidat-stillinger enn noen som har gått på UiO. 

Anonymkode: 9636a...e3c

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Edit: Vil også si at professorene har invcentiv til å sørge for at nivået er tilfredsstillende på kandidatene som uteksamineres. Jeg hadde i hvert fall følt meg utilpass om jeg som UiO-professor sa: Jeg gir heller NTNUere stipendidat-stillinger enn noen som har gått på UiO. 

Anonymkode: 9636a...e3c

Tror du altså da at kandidatene som kommer inn på ntnu og uio, hvor ntnu kandidaten har 62 poeng og uio kandidaten har 48 poeng er av samme kaliber?

Det er i så fall det du må mene, eller at ntnu’erne relativt sett faller bakover under utdanningen. Akkurat som kandidatene på ntnu nok er bedre både før og etter, er veldig mulig kandidatene til Harvard enda bedre enn de igjen (selv om Harvard og de vanskeligste linjene har lignende opptaksraten). 

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (7 timer siden):

Jeg vet utmerket godt hva kyb handler om, jeg har faktisk tatt PhD-nivå emner i kybernetikk. Det er få(ingen?) utdanninger på master og doktor nivå i Norge med samme kvalitet innen automatisering som kybernetikk er på NTNU. Kandidatene har toppkarakterer når de kommer inn og studiet går veldig fort frem, så nei det er ikke så mange som har samme kompetanse til å jobbe med industrialisering, det er faktisk svært sjeldent. På UiS har studiet ingen poenggrense, på ntnu er den ca 60, du kan gjette hvem som har de beste kandidatene…

Mente det at det ikke er noe særlig stort marked for akkurat kybbere. Mye av jobbene kan utføres av de som har gått itstudier og andre ingeniørstudier.

KapteinJ skrev (7 timer siden):

Tar man vekk stipendiat (som jeg er ganske sikker på ville vært nr1 mtp 30-40% blir det per universitetets statistikk), så er nok it-konsulent klart vanligst. For de som har gått indmat er også forsikring og bank ganske vanlig.

Hva er argumentet for å velge fysmat fremfor feks datateknologi da? 

Anonymkode: 568eb...d54

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (1 time siden):

Tror du altså da at kandidatene som kommer inn på ntnu og uio, hvor ntnu kandidaten har 62 poeng og uio kandidaten har 48 poeng er av samme kaliber?

Det er i så fall det du må mene, eller at ntnu’erne relativt sett faller bakover under utdanningen. Akkurat som kandidatene på ntnu nok er bedre både før og etter, er veldig mulig kandidatene til Harvard enda bedre enn de igjen (selv om Harvard og de vanskeligste linjene har lignende opptaksraten). 

Ja. Det fordi det ikke er så store forskjeller i kunnskapsnivået på studentene. Det er jo kun matte og fysikk-kunnskapene fra VGS som må tas igjen.  Om gjennomsnitts UIOeren har 4 i matte og NTNUeren har 5 i matte så er jo det svært lite å ta igjen. Både UiO og NTNU starter også studiene mykt. Sjekk de to første fagene i matte og fysikk på UiO og NTNU. Deler av pensum er ting man allerede skulle kunne fra VGS. Dette gir de svakere VGS elevene mulighet til å hente seg inn. 

Men la oss si at det er nivåeforskjell på en som har gått på NTNU og en som har gått på UiO. Det er uansett ikke en forskjell jeg har merket i arbeidslivet.  

Anonymkode: 9636a...e3c

[KapteinJ]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ja. Det fordi det ikke er så store forskjeller i kunnskapsnivået på studentene. Det er jo kun matte og fysikk-kunnskapene fra VGS som må tas igjen.  Om gjennomsnitts UIOeren har 4 i matte og NTNUeren har 5 i matte så er jo det svært lite å ta igjen. Både UiO og NTNU starter også studiene mykt. Sjekk de to første fagene i matte og fysikk på UiO og NTNU. Deler av pensum er ting man allerede skulle kunne fra VGS. Dette gir de svakere VGS elevene mulighet til å hente seg inn. 

Men la oss si at det er nivåeforskjell på en som har gått på NTNU og en som har gått på UiO. Det er uansett ikke en forskjell jeg har merket i arbeidslivet.  

Anonymkode: 9636a...e3c

For det første, de fleste som går på nano, kyb og fysmat har glatte 6’ere i realfagene, de har 6 i nesten alt. 
For det andre starter matte 1 for ntnu på et høyere nivå enn calculus 1 på UiO / grunnkurs i analyse 1 på ntnu (den ikke-siv.inger skal ha). Matte 1 kan starte hardere fordi R2 er et krav for alle på siving, men ikke for andre linjer. Strykraten er også relativt høy på matte 1, så selv om alle har hatt r2 og gjort det bra, så stryker mange. 

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (12 minutter siden):

For det første, de fleste som går på nano, kyb og fysmat har glatte 6’ere i realfagene, de har 6 i nesten alt. 
For det andre starter matte 1 for ntnu på et høyere nivå enn calculus 1 på UiO / grunnkurs i analyse 1 på ntnu (den ikke-siv.inger skal ha). Matte 1 kan starte hardere fordi R2 er et krav for alle på siving, men ikke for andre linjer. Strykraten er også relativt høy på matte 1, så selv om alle har hatt r2 og gjort det bra, så stryker mange. 

Jeg er en som som kan innrømme at jeg tok feil. Sjekket ikke ting grundig nok og ja det er som du sier.

 

Anonymkode: 9636a...e3c

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 850db...95f

[AnonymBruker]

KapteinJ skrev (1 time siden):

For det første, de fleste som går på nano, kyb og fysmat har glatte 6’ere i realfagene, de har 6 i nesten alt. 
For det andre starter matte 1 for ntnu på et høyere nivå enn calculus 1 på UiO / grunnkurs i analyse 1 på ntnu (den ikke-siv.inger skal ha). Matte 1 kan starte hardere fordi R2 er et krav for alle på siving, men ikke for andre linjer. Strykraten er også relativt høy på matte 1, så selv om alle har hatt r2 og gjort det bra, så stryker mange. 

Nå er det 15 år siden jeg tok det første mattefaget på NTNU. Mulig jeg ting er annerledes nå og mulig jeg husker feil. Men mitt inntrykk er at man måtte jobbe veldig lite med faget for å stryke om man hadde godt grunnlag fra VGS. Mener også å huske at forleeseren sa at det ofte var andre semester studenter gikk på en smell. På første semester kunne man flyte en del på det man kunne fra VGS.

 

 

Anonymkode: 850db...95f