Har en væremåte som ikke faller i god jord hos så mange tydeligvis

[AnonymBruker]

Er i 30 årene , lever stabilt med familie , men har ikke hatt det stabilt i barndommen. Mye alvorlig sykdom. Mor med dårlig nerver, rusmisbruk, dødsfall, oppvokst med uføretrygdet far, dårlig nerver og annen alvorlig sykdom som gjorde at vi aldri var noe sted. Jeg hadde besøkshjem som jeg opplevde ting sammen med. Følte meg likevel elsket hjemme, såvidt jeg kan huske, men jeg er nok preget av disse dårlige nervene jeg levde rundt.

Nå i voksen alder ser jeg at jeg sliter litt , jeg har nå de senere årene fått gode venner som er der for meg uansett.

Jeg har tidligere år fått og mistet mange , det er kanskje vanlig i jente miljøer. Når livene forandrer seg, noen får barn, noen forblir single osv. 

Likevel kan jeg tenke gjennom alle relasjonene jeg har både i venner og familie, og tror jeg har hatt disputerer med alle sammen på ett eller annet nivå. Jeg har også fått høre at jeg er ganske passiv aggressiv.

Jeg har heller ikke gjort det spesielt bra på skolen, men tror det har mye med at ingen fulgte meg opp.

Jeg er redd dette aldri stopper , at jeg aldri kan bli godt likt. Uten å komme i konflikt. 

Er dette dårlige kvaliteter jeg bare må leve med etter turbulent oppvekst ? Kan jeg ha ADHD?? Vet det kan forveksles med omsorgsvikt.

 

 

 

 

Anonymkode: 7f81b...cfe

[AnonymBruker]

Dette har sannsynligvis med både gener og omsorgssvikt å gjøre.

Anonymkode: 9178d...c75

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har sannsynligvis med både gener og omsorgssvikt å gjøre.

Anonymkode: 9178d...c75

Men jeg lever jo ett normalt liv, og har gode venner.

Anonymkode: 7f81b...cfe

[AnonymBruker]

Hva mener du med godt likt? At alle liker deg? Du har jo noen gode venner så det må være noen som liker deg. 
Er selv ganske uharmonisk etter en turbulent oppvekst der nerver og alkohol hadde en vesentlig rolle. Gjorde det bra på skolen og ingen visste noe, bare et par naboer, men har en fundamental utrygghet som kan gjøre det vanskelig å stole på folk. Og det er i seg selv en veldig destruktiv egenskap. Så jeg må prøve å føle meg mindre utsatt og at folk ikke vil meg vel.

Anonymkode: a21a0...0d0

[Djungelvrål]

Hva er egentlig dårlige nerver?

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hva mener du med godt likt? At alle liker deg? Du har jo noen gode venner så det må være noen som liker deg. 
Er selv ganske uharmonisk etter en turbulent oppvekst der nerver og alkohol hadde en vesentlig rolle. Gjorde det bra på skolen og ingen visste noe, bare et par naboer, men har en fundamental utrygghet som kan gjøre det vanskelig å stole på folk. Og det er i seg selv en veldig destruktiv egenskap. Så jeg må prøve å føle meg mindre utsatt og at folk ikke vil meg vel.

Anonymkode: a21a0...0d0

Og det jeg mente å si Ts, er at fu kanskje virker mistenksom overfor folk? 
samtidig må man ikke være likt av alle. 

Anonymkode: a21a0...0d0

[AnonymBruker]

Just now, Apocalypte said:

Hva er egentlig dårlige nerver?

Et gammelt uttrykk for depresjon, angst el psykisk ustabilitet.

Anonymkode: a21a0...0d0

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med godt likt? At alle liker deg? Du har jo noen gode venner så det må være noen som liker deg. 
Er selv ganske uharmonisk etter en turbulent oppvekst der nerver og alkohol hadde en vesentlig rolle. Gjorde det bra på skolen og ingen visste noe, bare et par naboer, men har en fundamental utrygghet som kan gjøre det vanskelig å stole på folk. Og det er i seg selv en veldig destruktiv egenskap. Så jeg må prøve å føle meg mindre utsatt og at folk ikke vil meg vel.

Anonymkode: a21a0...0d0

Jeg skjønte ikke siste del så godt.

Anonymkode: 7f81b...cfe

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det jeg mente å si Ts, er at fu kanskje virker mistenksom overfor folk? 
samtidig må man ikke være likt av alle. 

Anonymkode: a21a0...0d0

Kan virke slik ja, men er jo også en glad og lystig jente liksom. Vanskelig.

Anonymkode: 7f81b...cfe

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan virke slik ja, men er jo også en glad og lystig jente liksom. Vanskelig.

Anonymkode: 7f81b...cfe

Jeg tenkte også på at du kanskje kan ha vansker med tillit, og at det gjør at du ikke helt stoler på at folk vil deg vel. Men det betyr jo ikke at du ikke kan være glad og lystig? 
Synes du det er veldig ubehagelig å komme i konflikt med andre? Noen er jo mer konfliktsky enn andre, og tåler mer fordi de vil unngå konflikt for enhver pris. Om du ikke synes det koster så mye å gi beskjed så kan jo også det spille inn.

Du lurer på om du har ADHD. Er det fordi du har lav impulskontroll eller er det andre grunner til du mistenker dette?

Anonymkode: 245f4...961

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du blander adhd inn i dette? Kan du ha en personlighetsforstyrrelse? Oppsøk psykolog, så får du kanskje noen svar.

Anonymkode: 4a42b...418

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i 30 årene , lever stabilt med familie , men har ikke hatt det stabilt i barndommen. Mye alvorlig sykdom. Mor med dårlig nerver, rusmisbruk, dødsfall, oppvokst med uføretrygdet far, dårlig nerver og annen alvorlig sykdom som gjorde at vi aldri var noe sted. Jeg hadde besøkshjem som jeg opplevde ting sammen med. Følte meg likevel elsket hjemme, såvidt jeg kan huske, men jeg er nok preget av disse dårlige nervene jeg levde rundt.

Nå i voksen alder ser jeg at jeg sliter litt , jeg har nå de senere årene fått gode venner som er der for meg uansett.

Jeg har tidligere år fått og mistet mange , det er kanskje vanlig i jente miljøer. Når livene forandrer seg, noen får barn, noen forblir single osv. 

Likevel kan jeg tenke gjennom alle relasjonene jeg har både i venner og familie, og tror jeg har hatt disputerer med alle sammen på ett eller annet nivå. Jeg har også fått høre at jeg er ganske passiv aggressiv.

Jeg har heller ikke gjort det spesielt bra på skolen, men tror det har mye med at ingen fulgte meg opp.

Jeg er redd dette aldri stopper , at jeg aldri kan bli godt likt. Uten å komme i konflikt. 

Er dette dårlige kvaliteter jeg bare må leve med etter turbulent oppvekst ? Kan jeg ha ADHD?? Vet det kan forveksles med omsorgsvikt.

 

Anonymkode: 7f81b...cfe

Du sier jo, Ts, at du har fått gjentatte direkte beskjeder om at du ordlegger deg passivt-aggressivt. (Du gjør for øvrig det samme i tittelen på denne tråden. Den tittelen er passiv-aggressiv. Og det kjenner de fleste igjen. Fordi vi har enten lært det hjemme eller lært oss selv det).

Ordlegging er ren vane. Vane er noe man endrer over tid. Oppdragelsen eller utviklingen av deg som menneske startet Kanksje litt skjevt hjemme. Men så ble du 14-15 år og tok over noe av oppdragelsen selv. Og så ble du 18 pg tok over hele oppdragelsen selv. Du beskriver deg nå som stabil og i en familie, så vi kan anta at du er rundt 30. Og altså har drevet egenoppdragelse i 10-12 år. 

Jeg ser ikke noe poeng i å lete etter årsaken til at du har lagt deg til vanen med passiv-agressiv ordlegging. Det har null poeng. Det som er et poeng er at du kan slutte med det dersom du vil. Da må du legge en plan for avvikling av denne vanen over de neste 5-10 årene. Og så er du kvitt den.

Anonymkode: 320fd...04d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier jo, Ts, at du har fått gjentatte direkte beskjeder om at du ordlegger deg passivt-aggressivt. (Du gjør for øvrig det samme i tittelen på denne tråden. Den tittelen er passiv-aggressiv. Og det kjenner de fleste igjen. Fordi vi har enten lært det hjemme eller lært oss selv det).

Ordlegging er ren vane. Vane er noe man endrer over tid. Oppdragelsen eller utviklingen av deg som menneske startet Kanksje litt skjevt hjemme. Men så ble du 14-15 år og tok over noe av oppdragelsen selv. Og så ble du 18 pg tok over hele oppdragelsen selv. Du beskriver deg nå som stabil og i en familie, så vi kan anta at du er rundt 30. Og altså har drevet egenoppdragelse i 10-12 år. 

Jeg ser ikke noe poeng i å lete etter årsaken til at du har lagt deg til vanen med passiv-agressiv ordlegging. Det har null poeng. Det som er et poeng er at du kan slutte med det dersom du vil. Da må du legge en plan for avvikling av denne vanen over de neste 5-10 årene. Og så er du kvitt den.

Anonymkode: 320fd...04d

Jeg levde jo ikke alene fra jeg var 15, men jeg fikk nok ikke helt riktig hjelp nei. De mente vel kanskje at jeg gikk til psykolog , og at det holdt da.

Anonymkode: 7f81b...cfe

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier jo, Ts, at du har fått gjentatte direkte beskjeder om at du ordlegger deg passivt-aggressivt. (Du gjør for øvrig det samme i tittelen på denne tråden. Den tittelen er passiv-aggressiv. Og det kjenner de fleste igjen. Fordi vi har enten lært det hjemme eller lært oss selv det).

Ordlegging er ren vane. Vane er noe man endrer over tid. Oppdragelsen eller utviklingen av deg som menneske startet Kanksje litt skjevt hjemme. Men så ble du 14-15 år og tok over noe av oppdragelsen selv. Og så ble du 18 pg tok over hele oppdragelsen selv. Du beskriver deg nå som stabil og i en familie, så vi kan anta at du er rundt 30. Og altså har drevet egenoppdragelse i 10-12 år. 

Jeg ser ikke noe poeng i å lete etter årsaken til at du har lagt deg til vanen med passiv-agressiv ordlegging. Det har null poeng. Det som er et poeng er at du kan slutte med det dersom du vil. Da må du legge en plan for avvikling av denne vanen over de neste 5-10 årene. Og så er du kvitt den.

Anonymkode: 320fd...04d

Ja jeg ser den er passiv aggressiv, men jeg mente det ikke sånn. Jeg velger jo selv å søke råd her.

Anonymkode: 7f81b...cfe

[AnonymBruker]

Du har jo fått mange tilbakemeldinger på at du er passiv aggressiv, så kanskje du skal ta det til deg i stedet for å bortforklare? 

Jeg skjønner du har hatt en vanskelig oppvekst, men du kan ikke bruke det som hvilepute. Du har gått til psykolog. Du har altså hatt mulighet til å hjelpe deg selv. Hva forventer du egentlig at andre skal kunne gjøre slik at du skal forandre din væremåte?

Sannheten er at det ikke er andres jobb å endre deg og andre har heller ikke makt til det. Det er bare du som kan endre deg. 

Anonymkode: 8520d...269

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo fått mange tilbakemeldinger på at du er passiv aggressiv, så kanskje du skal ta det til deg i stedet for å bortforklare? 

Jeg skjønner du har hatt en vanskelig oppvekst, men du kan ikke bruke det som hvilepute. Du har gått til psykolog. Du har altså hatt mulighet til å hjelpe deg selv. Hva forventer du egentlig at andre skal kunne gjøre slik at du skal forandre din væremåte?

Sannheten er at det ikke er andres jobb å endre deg og andre har heller ikke makt til det. Det er bare du som kan endre deg. 

Anonymkode: 8520d...269

Gjør ikke det , jeg tenker om det er grunnen.

Anonymkode: 7f81b...cfe

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Gjør ikke det , jeg tenker om det er grunnen.

Anonymkode: 7f81b...cfe

Er det viktig om det er grunnen? Det kan være en årsak, men det er like sannsynlig at det ikke er det. Du kan jo uansett velge å forholde deg til mennesker på en mer positiv måte, men det er altså noe du må gjøre selv og ingen andre kan hjelpe deg med. 

Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har vært negativ og bitchy, da må jeg ta meg sammen og reagere på andre mennesker på en annen måte ellers går det galt. Hvordan jeg kommuniserer er det jo jeg som bestemmer, bevisst eller ubevisst. Når man har havnet i en ond sirkel med kommunikasjonen, så krever det en bevisst innsats fra en selv å endre det.

Anonymkode: 8520d...269

[Humas]

Jeg synes det er vanskelig å være venn med personer som havner i disputter. Jeg har avsluttet vennskap med vanskelige personer, uavhengig om problemer stammer fra oppvekst. Jeg har 'mine ting' fra oppvekst og det har gjort meg litt konfliktsky, så blir for slitsomt med personer som havner i trøbbel. Håper du kommer deg videre, det er mulig å endre noe, vær tålmodig og jobb med det.

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Kan virke slik ja, men er jo også en glad og lystig jente liksom. Vanskelig.

Anonymkode: 7f81b...cfe

Er også glad og lystig men har skjønt at jeg noen ganger utviser mistillit til folk. At jeg forventer for mye (feks holder avtaler) eller tolker misforståelser personlig. Folk liker ikke å bli mistrodd eller bli konfrontert med det om de har vært litt sleipe, selv de gangene det er snakk om ego atferd. 

Anonymkode: a21a0...0d0

[AnonymBruker]

Har du noen i livet ditt som du kunne tenke deg å være mer som? En svigerinne eller venn? 

Når du havner i situasjon der du vil konfrontere noen, slik som du beskriver, så prøver du først å tenke "Hva ville X gjort her?" Ville hun latt det gå? Ville hun fleipa det bort? 

 

Anonymkode: 90230...207