Dere som aldri tenkte dere skulle være utro, men som til slutt gjorde det, og har holdt det hemmelig! Ikke døm meg!

[AnonymBruker]

Og som har planer om å holde det hemmelig for alltid! 

Jeg har alltid tenkt at jeg aldri skulle være utro. Faktisk sitt ned på de som var utro. Uansett årsak. Men nå jeg jeg virkelig klarere og kan forstå hvorfor noen velger å være utro. Så lenge de ikke sårer partneren sin. 

Jeg har vært på grensen flere ganger, men alltid klart å stoppe før. Kun flørting og snapping. Vet snap/chat er på grensen til utroskap. Men jeg har behov for bekreftelse, siden jeg dessverre ikke får det av min mann. Og jeg sliter med veldig dårlig selvbilde. Alltid gjort. 

Så skjedde det. Edru. Møtte en jeg hadde snappet med i lang tid. Hadde fremdeles ikke tenkt å være utro. Men var jo klar over at det ikke var greit å treffe han uansett. Han var veldig på. Jeg ble veldig revet med. Og ble fort veldig kåt. Merkelig følelse. Vi hadde ikke sex den dagen. Jeg holdt igjen, flere ganger. Traff han flere ganger. Vi kysset og til slutt befølte hverandre. Alt utenom sex.

Han gjorde meg gal av lyst. Ja, jeg tenkte det var grusomt mot min mann. Men samtidig så tenkte jeg at det var fortjent siden jeg ikke føler meg sett, og det vet han at jeg savner. Men gjør dessverre ikke noe med det. 

Etter noen treff hadde vi sex. Og har hatt det flere ganger. Heftig sex som jeg aldri har hatt før. Aldri vært så kåt og gal. Han har gjort meg mer tilfreds og selvsikker. En slags lykkefølelse. Var redd det var forelskelse, men var nok bare rusen/spenningen? 

Han er egentlig ikke en mann jeg kunne falt for. Men tiltrekningen var der, og bare det at han viste tydelig at han hadde lyst på meg, og sa akkurat det jeg trengte å høre, som jeg har lengtet etter. Og det var ikke bare tøm og røm. Vi snakket mye også. 

Jeg fikk merkelig nok ikke dårlig samvittighet. Jeg forstår det bare ikke. Men jeg er ikke en ond person. Og jeg elsker faktisk mannen min. Og vi har bra sex, og et bra ekteskap med barn. 

Jeg ble fort klar over at jeg aldri kan si dette til min mann. Jeg vet han ikke godtar utroskap. Samtidig vet jeg at hvis dette merkelig nok skulle bli oppdaget (vi var veldig forsiktige) så har jeg en god grunn siden min mann ikke gir meg nok. Da får det evt være opp til han om han tilgir det eller ikke. 

Men så lenge dette ikke skader ekteskapet, sexen, men egentlig bare gjør det bedre. Jeg blir mer tilfreds, glad og slik. Og kåtere. 

Samtidig vet jeg at det ikke er bra/lurt å forsette slik. Hverken med elskeren eller noen andre. Men når behovet for å bli skikkelig sett ikke blir tilfrestilt av sin egen mann? Noen som flørter og er på kanten da, uten å si noe til mannen? 
 

Noen som har gjort dette, og klarer å leve med det? Ble det oppdaget? Evt hvordan? 
 

Noen som oppdaget at partner holdt på slik? 

Vi ble på en måte elskere. Jeg hadde ikke tenkt at det skulle skje. Men mye vil ha mer, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble fristet, igjen og igjen. Elskeren vet jeg er gift og aldri vil gå ifra min mann. 
Men jeg får følelsen av at han fikk følelser. Han sa han likte og savnet meg. Han har sagt han ønsket mer. Jeg vil som sagt aldri gå ifra mannen min. Ja, det går faktisk an å elske noen selv om utro. 
Det beste er nok å avslutte elskeren. Før det blir mer følelser. Merker jo jeg forsatt ønsker å ha han tilgjengelig, siden han gir meg så mye av det jeg trenger. Jeg kjenner også på savn. Og jeg blir faktisk lei meg når han ikke gir like mye lyd ifra seg lenger. Så det er kanskje på grensen til jeg også får følelser kanskje? Eller eiebehov, som jeg ikke kan ha. Han er jo singel. Og han ønsker forhold og barn. Han vet at det ikke blir med meg. Tror han trekker seg unna pga følelser og siden han vet det. Noen elskere som har vært med gift mann/dame og fikk følelser? Ønsket dere bare å avslutte sexen/kontakten da? 

Hva fikk deg til å være utro du som er gift? 
Mann/dame? Langvarig forhold/barn? 
 

Og noen som ikke fikk dårlig samvittighet? 
Jeg trenger ingen moralpreken, for jeg vet så klart at det er veldig galt å være utro. Men samtidig er det også galt å ikke gi kons si det hun så sårt ønsker og trenger. Jeg tror dessverre aldri han klarer å gi meg det. Men han er så god på alt det andre, og jeg ønsker ikke å ødelegge familien/barna. Og jeg virkelig elsker mannen min. Det kjenner jeg. Og han gjør meg også kåt. Bare ikke helt på samme måte. Det er vel pga det ikke er forbudt. 
 

Kan noen forstå dette uten og dømme meg? Noen som lever slik? Synes dere jeg bare burde holde kjeft? Kanskje få mine behov for bekreftelse tilfrestilt i det skjulte av og til? Tenker da med en kun max 2 ganger, så ikke følelser oppstår. 
Eller aldri igjen? 
 

 

Anonymkode: 4a60f...221

[AnonymBruker]

Hva er heftig sex?

Anonymkode: 2183f...9dd

[Hartroa]

Så du fortjener å være utro og få dine behov dekket utenfor ekteskapet?

Jeg tenker at din grunn ikke er annerledes enn andre som er utro og det fører sjeldent til noe godt, selv om du tror det.....

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og som har planer om å holde det hemmelig for alltid! 

Jeg har alltid tenkt at jeg aldri skulle være utro. Faktisk sitt ned på de som var utro. Uansett årsak. Men nå jeg jeg virkelig klarere og kan forstå hvorfor noen velger å være utro. Så lenge de ikke sårer partneren sin. 

Jeg har vært på grensen flere ganger, men alltid klart å stoppe før. Kun flørting og snapping. Vet snap/chat er på grensen til utroskap. Men jeg har behov for bekreftelse, siden jeg dessverre ikke får det av min mann. Og jeg sliter med veldig dårlig selvbilde. Alltid gjort. 

Så skjedde det. Edru. Møtte en jeg hadde snappet med i lang tid. Hadde fremdeles ikke tenkt å være utro. Men var jo klar over at det ikke var greit å treffe han uansett. Han var veldig på. Jeg ble veldig revet med. Og ble fort veldig kåt. Merkelig følelse. Vi hadde ikke sex den dagen. Jeg holdt igjen, flere ganger. Traff han flere ganger. Vi kysset og til slutt befølte hverandre. Alt utenom sex.

Han gjorde meg gal av lyst. Ja, jeg tenkte det var grusomt mot min mann. Men samtidig så tenkte jeg at det var fortjent siden jeg ikke føler meg sett, og det vet han at jeg savner. Men gjør dessverre ikke noe med det. 

Etter noen treff hadde vi sex. Og har hatt det flere ganger. Heftig sex som jeg aldri har hatt før. Aldri vært så kåt og gal. Han har gjort meg mer tilfreds og selvsikker. En slags lykkefølelse. Var redd det var forelskelse, men var nok bare rusen/spenningen? 

Han er egentlig ikke en mann jeg kunne falt for. Men tiltrekningen var der, og bare det at han viste tydelig at han hadde lyst på meg, og sa akkurat det jeg trengte å høre, som jeg har lengtet etter. Og det var ikke bare tøm og røm. Vi snakket mye også. 

Jeg fikk merkelig nok ikke dårlig samvittighet. Jeg forstår det bare ikke. Men jeg er ikke en ond person. Og jeg elsker faktisk mannen min. Og vi har bra sex, og et bra ekteskap med barn. 

Jeg ble fort klar over at jeg aldri kan si dette til min mann. Jeg vet han ikke godtar utroskap. Samtidig vet jeg at hvis dette merkelig nok skulle bli oppdaget (vi var veldig forsiktige) så har jeg en god grunn siden min mann ikke gir meg nok. Da får det evt være opp til han om han tilgir det eller ikke. 

Men så lenge dette ikke skader ekteskapet, sexen, men egentlig bare gjør det bedre. Jeg blir mer tilfreds, glad og slik. Og kåtere. 

Samtidig vet jeg at det ikke er bra/lurt å forsette slik. Hverken med elskeren eller noen andre. Men når behovet for å bli skikkelig sett ikke blir tilfrestilt av sin egen mann? Noen som flørter og er på kanten da, uten å si noe til mannen? 
 

Noen som har gjort dette, og klarer å leve med det? Ble det oppdaget? Evt hvordan? 
 

Noen som oppdaget at partner holdt på slik? 

Vi ble på en måte elskere. Jeg hadde ikke tenkt at det skulle skje. Men mye vil ha mer, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble fristet, igjen og igjen. Elskeren vet jeg er gift og aldri vil gå ifra min mann. 
Men jeg får følelsen av at han fikk følelser. Han sa han likte og savnet meg. Han har sagt han ønsket mer. Jeg vil som sagt aldri gå ifra mannen min. Ja, det går faktisk an å elske noen selv om utro. 
Det beste er nok å avslutte elskeren. Før det blir mer følelser. Merker jo jeg forsatt ønsker å ha han tilgjengelig, siden han gir meg så mye av det jeg trenger. Jeg kjenner også på savn. Og jeg blir faktisk lei meg når han ikke gir like mye lyd ifra seg lenger. Så det er kanskje på grensen til jeg også får følelser kanskje? Eller eiebehov, som jeg ikke kan ha. Han er jo singel. Og han ønsker forhold og barn. Han vet at det ikke blir med meg. Tror han trekker seg unna pga følelser og siden han vet det. Noen elskere som har vært med gift mann/dame og fikk følelser? Ønsket dere bare å avslutte sexen/kontakten da? 

Hva fikk deg til å være utro du som er gift? 
Mann/dame? Langvarig forhold/barn? 
 

Og noen som ikke fikk dårlig samvittighet? 
Jeg trenger ingen moralpreken, for jeg vet så klart at det er veldig galt å være utro. Men samtidig er det også galt å ikke gi kons si det hun så sårt ønsker og trenger. Jeg tror dessverre aldri han klarer å gi meg det. Men han er så god på alt det andre, og jeg ønsker ikke å ødelegge familien/barna. Og jeg virkelig elsker mannen min. Det kjenner jeg. Og han gjør meg også kåt. Bare ikke helt på samme måte. Det er vel pga det ikke er forbudt. 
 

Kan noen forstå dette uten og dømme meg? Noen som lever slik? Synes dere jeg bare burde holde kjeft? Kanskje få mine behov for bekreftelse tilfrestilt i det skjulte av og til? Tenker da med en kun max 2 ganger, så ikke følelser oppstår. 
Eller aldri igjen? 
 

 

Anonymkode: 4a60f...221

Jeg tror du som mange andre, savner ungdommen. Det å være nyfiken, det å få tent lystet på nytt, og la det kile i magen. Du har sagt det her. Fått lagt deg fra det. ALDRI si det til han, for det er bare din samvittighet du vil rense, for hva gir dette egentlig til den andre? Å såre? 

Anonymkode: c9b73...457

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen elskere som har vært med gift dame og fikk følelser? Ønsket dere bare å avslutte sexen/kontakten da? 

Ja. Nei.
M (39)

Anonymkode: 2765d...37b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Nei.
M (39)

Anonymkode: 2765d...37b

Men ble det ikke verre for deg å forsette når følelser, hvis hun forsatt ville være i ekteskapet? 

Anonymkode: 4a60f...221

[nordicfox]

Hvordan kan du påstå at du har en «god grunn» til å være utro? Den modne og voksne måten å gripe an din situasjon på ville ha vært å enten gå fra din mann (som du sier du elsker, men du har jo null respekt for han) eller faktisk jobbe med problemet i brunn; din usikkerhet som gjør at du har et behov for bekreftelse. Du fremstiller deg selv som et offer, noe som gjør at jeg forstår at du er enten veldig ung eller rett og slett bare svært umoden og egoistisk av natur. 

Du har dessuten tatt valget gang på gang allerede da du snappet og chattet, dét er utroskap det også. Og deretter igjen hver gang du valgte å treffe denne mannen. 

Endret 6. mars 2020 av nordicfox

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du som mange andre, savner ungdommen. Det å være nyfiken, det å få tent lystet på nytt, og la det kile i magen. Du har sagt det her. Fått lagt deg fra det. ALDRI si det til han, for det er bare din samvittighet du vil rense, for hva gir dette egentlig til den andre? Å såre? 

Anonymkode: c9b73...457

Jeg savnet det å se å føle noen ville ha MEG. Jeg har aldri følt skikkelig på det, før jeg traff min mann. Jeg har aldri følt meg slik begjert/ønsket før som ham elskeren fikk meg til å føle. Det var en god følelse både da og etterpå. Nei, jeg kommer aldri til å si det til min mann. Og jeg er sikker på jeg klarer å leve med det. Men det er rart og ikke ha dårlig samvittighet. Forstår det ikke helt. Trodde ikke det skulle bli så lett. 

Anonymkode: 4a60f...221

[AnonymBruker]

2 minutter siden, nordicfox skrev:

Hvordan kan du påstå at du har en «god grunn» til å være utro? Den modne og voksne måten å gripe an din situasjon på ville ha vært å enten gå fra din mann (som du sier du elsker, men du har jo null respekt for han) eller faktisk jobbe med problemet i brunn; din usikkerhet som gjør at du har et behov for bekreftelse. Du fremstiller deg selv som et offer, noe som gjør at jeg forstår at du er enten veldig ung eller rett og slett bare svært umoden og egoistisk av natur. 

Jeg er faktisk ingen av delene! Jeg er godt voksen, 39 år. Og jeg har et hjerte av gull og har alltid brydd meg om alle andre, utenom meg selv. Og jeg har respekt for min mann selv om jeg har vært utro. Jeg velger å tro at jeg virkelig trengte denne utroskapen, for å se og kjenne på min egen verdi. 

Anonymkode: 4a60f...221

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Hartroa skrev:

Så du fortjener å være utro og få dine behov dekket utenfor ekteskapet?

Jeg tenker at din grunn ikke er annerledes enn andre som er utro og det fører sjeldent til noe godt, selv om du tror det.....

Ja, jeg fortjener å bli sett. Hvorfor kan det ikke føre til noe godt? Er jo det jeg sier at det har gjort, for meg. Og siden jeg holder det hemmelig, skader jeg ikke min mann/barn. 

Anonymkode: 4a60f...221

[AnonymBruker]

Ikke døm deg? Det toget gikk fort, gitt! 
Helvete heller, for en egoist du er! 

Mannen din fortjener noe så mye bedre enn deg. Håper han finner ut av det, og får det livet han fortjener! 
 

Anonymkode: 620fa...be6

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er heftig sex?

Anonymkode: 2183f...9dd

At han tok kontroll over meg. Fikk lov til å være røff. 

Anonymkode: 4a60f...221

[nordicfox]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er faktisk ingen av delene! Jeg er godt voksen, 39 år. Og jeg har et hjerte av gull og har alltid brydd meg om alle andre, utenom meg selv. Og jeg har respekt for min mann selv om jeg har vært utro. Jeg velger å tro at jeg virkelig trengte denne utroskapen, for å se og kjenne på min egen verdi. 

Anonymkode: 4a60f...221

Nei, du har ikke et hjerte av gull. Da hadde du aldri vært så egoistisk som det du er. Hvordan klarer du å vri situasjonen slik du gjør uten å se hva du faktisk holder på med? Du har jo mistet helt begrep for virkeligheten og du er akkurat som alle andre som er utro.

[MegSelv11]

Hvorfor blir du i ekteskapet ditt? Det er det store spørsmålet for meg i denne tråden, ikke hvorfor du var utro. Det forklarer igrunnen seg selv i omtalen av din mann.

[Gjest Vegansucks]

.

Endret 6. mars 2020 av Vegansucks

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke døm deg? Det toget gikk fort, gitt! 
Helvete heller, for en egoist du er! 

Mannen din fortjener noe så mye bedre enn deg. Håper han finner ut av det, og får det livet han fortjener! 
 

Anonymkode: 620fa...be6

Fort gjort om dømme når du ikke har vært i samme situasjon. Mannen min får alt han fortjener av meg og vel så det. Han mangler ikke noe. Og det har han selv sagt. Nå får han jo også mer sex og en lykkeligere kone. 

Anonymkode: 4a60f...221

[Gjest Vegansucks]

1 minutt siden, Vegansucks skrev:

Kan vær at han tenner ekstra på at du var gift, hadde en kompis som en gang sa at det var ikke noe mer sexy enn en dame som hadde kjæreste

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MegSelv11 skrev:

Hvorfor blir du i ekteskapet ditt? Det er det store spørsmålet for meg i denne tråden, ikke hvorfor du var utro. Det forklarer igrunnen seg selv i omtalen av din mann.

Hva mener du? Jeg elsker min mann og vi har et godt ekteskap. Utenom det at han ikke ser meg nok og gir meg nok bekreftelse. Jeg ønsker ikke å være med noen andre. Kun å bli sett/sex. 

Anonymkode: 4a60f...221

[Hr. Aktiv]

Jeg har opplevd dette. Jeg var mannen til den utro dama. Hadde jobbet mye med forholdet vårt. Ja vi slet mye, men hun ville aldri si noe. Hver gang det kunne komme til sex så fant hun nye kreative løsninger for å unnslippe. Dette hadde foregått så lenge. Jeg fant jo ut etter hvert at hun fikk sin lyst fyllt opp andre steder. 

Hun fikk jo belønningen sin for utroskapet også. Herpes. 

Ikke skjønte jeg heller hvordan denne mannen skulle være mere spennende enn det jeg er for jeg kan være drøy hvis jeg vil og har skjønt på enkelte at jeg slettes ikke er noen menigmann hverken hva jeg vil være med på og hva lyst angår. 

Jeg har aldri vært utro mot mine damer. Jeg er nok for stolt og har for stor respekt for den andre partneren at jeg vil gjøre det. 

Kansje mannen til trådstarter er likedan som det jeg er for jeg tror ikke jeg er alene i denne båten. Men selvfølgelig er det lettere å dra ut og ordne nye problemer enn å rydde opp i dem du allerede har. 

[AnonymBruker]

Det naturlige å gjøre når en er misfornøyd i et forhold med en likeverdig partner man respekterer, ts, er å sette seg ned sammen og snakke om det. Og evner en ikke se saken fra hverandres sider, så går en til brudd. En partner som ikke evner å se en sak fra dine side er en verdiløs partner.

Men la oss nå anta (som man gjerne gjør) at du ikke har valgt en verdiløs partner (det ville jo tross alt vært ditt ansvar - du tok det valget). Da ville man landet på å enten forsøke være hverandre bedre partnere. Eller å åpne forholdet. Eller å bryte forholdet. Det er noe likeverdige partnere enes om. 

Du har rotet deg inn i et hjørne der du har valgt feil partner, og du ønsker å beholde han selv om du gir blanke f* i han. En kan anta at årsaken er at han bidrar med "noe". Gjerne penger som igjen gir lisvskvalitet etc. Og det er jo et valg du kan gjøre. Men det du driver med i ditt formålsløst lange innlegg er en ting: du rasjonaliserer et ekstremt dårlig livsvalg. Og når vi mennesker rasjonaliserer så er det fordi vi skammer oss. Du hadde en redelig utvei. Brudd. Den lå der så lettvindt og ærlig og åpen. Og så rasjonaliserte du valget bort. Hvorfor gjorde du det livsvalget? 

Anonymkode: fd2ba...0c4