Hvordan holde ut i jobben?

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb innenfor et svært snevert fagfelt. Det er svært vanskelig å få jobb. Jeg begynte på arbeidsplassen min for 2 år siden. Jeg kjente veldig på at arbeidsmiljøet er svært ekskluderende. Jeg tenkte at jeg kom til å komme inn i det og at slik er det å være ny. Jeg trodde det skulle gå seg til. 

Jeg er den eneste innenfor mitt fagfelt. De ulike fagfeltene holder seg sammen og jeg har gjort alt jeg kan tenke meg for å inkludere meg selv. Det har ikke fungert. 

Nå sitter jeg på kontoret og holder på å begynne å gråte. En kollega jeg har jobbet tett med skal ha avslutning i dag. Alle på min enhet er invitert bortsett fra meg. Jeg spurte om det var en feil, men fikk beskjed om at det var det ikke. Ingen forklaring! 

Jeg har mange venner på privaten og blir beskrevet som sosial og omgjengelig. Jeg begynner å bli desperat. 

Stillinger innefor mitt fagfelt utlyses maks en gang i året og har alltid flere hundre søkere. Det er derfor tilnærmet umulig å bytte jobb.

Ledere min er aldri tilgjengelig og er overarbeidet. Det er umulig å få til møter med henne. Vi har medarbeidersamtale en gang i året for jeg får utelukkende gode tilbakemeldinger. Jeg vet jeg er flink i jobben min og vet at jeg ikke er sosialt tilbakeståande. Hva skal jeg gjøre? 

Jeg er nær bristepunktet. Hvordan holde ut? Hvordan klare denne jobben? Jeg har ikke råd til å slutte. 

Anonymkode: 00383...2fd

[AnonymBruker]

Arbeidsdagen min har også endret seg fra å være spennende og utfordrende til å bli svært monoton og kjedelig. Stadige innsparinger gjør at jeg ender opp med oppgavene til andre som er oppsagt som overhodet ikke er innenfor min kompetanse. Jeg ble lovet visse arbeidsoppgaver men de blir det færre og færre av fordi jeg har vært et ja-menneske og alle vet at jeg fikser det meste. 

Jeg føler jeg blir straffet for å være flink. Hadde arbeidsoppgavene i det minste vært interessant, hadde det vært greiere. 

Jeg er så lei og fortvilet. Føler meg fanget. 

Anonymkode: 00383...2fd

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: 00383...2fd

[AnonymBruker]

Søk andre jobber så mye som mulig dette høres ikke bra ut for deg. Selv om du kansje ikke får akkurat den stillingen du ønsker vil mye annet være bedre.  P.S noen bruker også godteri på skrivebordet triks. Det vil kanskje gjøre at flere sveiper "tilfeldigvis" bortom deg. De har en skål med godteri stående som de ikke spiser av selv men det gjør til at kollegaer kommer for å slå av en prat (og forsyner seg av skålen) 

Anonymkode: 40b92...42f

[AnonymBruker]

Det at du jobber med noe litt snevert kan gjøre det litt verre. Men søk likevel nye jobber, om det ikke er 100% det du jobber med i dag. Kan du selge inn kunnskapen din til noen som ikke vet at det du kan kan komme til nytte? Har du f.eks et stort nettverk du kan dra med det? Er god på salg, kundeservice eller annet? Dra frem det du er god på og selg deg så godt du kan. 

Kan du evt starte for deg selv? Leie deg ut som konsulent? Har du mulighet for hjemmekontor? 

Ellers vet jeg mange i samme situasjon ser på jobben som et oppholdssted hvor de gjør en jobb og henter penger. Ikke noe sosialt eller selvrealisering. En annen ting er at selv om sjefen er vanskelig å få tak i, skal hun sette av tid til sine ansatte. Send en mail (om du ikke treffer henne hver dag), be om et møte og skriv hva det gjelder. Leder er pliktig til å følge opp sine ansatte både faglig og sosialt.

Anonymkode: b0e70...a7d

[AnonymBruker]

Til deg har jeg kun ett råd: se deg om etter en annen jobb så raskt som mulig. Bytt beite om du må, og skaff deg kompetanse innen noe annet gjennom mer utdanning, kursing eller annet hvis det trengs. Kartlegg deg selv: hva liker du? Hva er du interessert i? Hva skal til for at du skal trives? Hva kan du, som kan brukes til noe annet enn akkurat det smale arbeidsområdet ditt?

Dette har jeg egen erfaring med: både den ensomme rollen, det snevre arbeidsfeltet, ekskluderingen og det dårlige arbeidsmiljøet. Jeg forsøkte å holde ut fordi kulturen på arbeidsplassen var at den som gir seg er en dritt. Det endte ikke vakkert eller lykkelig, men derimot med langvarig sykemelding, enda mer langvarig terapi, knekt selvbilde, selvforakt, totalt manglende tro på egne evner og ingen følelse for egen verdi. 

 

Anonymkode: 93c93...efa