Han fridde, jeg sa nei....

[Duftavsommerregn]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke sånn ment. 

Jeg liker faktisk menn som er litt bakpå, men er alltid nervøs for at det skal komme beskyldninger om at jeg sjefer eller overstyrer. 

Det forstår jeg  Digger damer som har sterke meninger jeg! Som styrer og sjefer og tar konsekvensen av det i praktisk handling. Da er det bare utrolig sjarmerende! Som et eksempel! En kvinne som ønsker å pusse opp huset innvendig. Vil bruke masse tid og ressurser på dette, legger ned sin solide arbeidsinnsats på dette og dermed nedprioriterer noe annet og står for det! Det er utrolig sjarmerende! Men det å kreve det samme, og så forlange at mannen skal gjøre dette for henne, og så kreve en dyr ferie i denne perioden og fremover? Det er et eneste stort rødt flagg! Det er katastrofe for meg å oppdage at en partner har slike tendenser. Ville resultert i direkte brudd med en gang.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, wintergirl skrev:

Ts sitt hovedinnlegg:

Når jeg har vært syk har han aldri nølt ett sekund med å legge bort alle andre prioriteringer på hylla for å ta vare på meg. Å prioritere hobby, venner osv er ikke engang et spørsmål når jeg er syk. 

Han ville aldri vært utro. Dette er en mann som jeg har en sikker framtid med, og som vil stå ved min side til døden skiller oss ad. 

Han gjør alt, og da mener jeg alt for at jeg skal ha det bra. Han er villig til å etterkomme alle mine ønsker.

Høres dette ut som din eks?

Monotont og kjedelig kaller hun det. Sier det deg at dette forholdet bør vare?

Anonymkode: 2e852...f27

[wintergirl]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Monotont og kjedelig kaller hun det. Sier det deg at dette forholdet bør vare?

Anonymkode: 2e852...f27

Det er ikke det jeg mener! Er du så besatt av å demonisere menn som ikke når opp til din standard ? Sier Ts noe om at mannen hennes er fæl og slem? Du sammenligner denne mannen med din eks. Hvor urimelig er ikke det?

[Krok1]

Vet ikke om dette kommer altfor sent i en allerede ferdig diskutert debatt, men:

Jeg giftet meg med en sånn mann. Verdens snilleste, gjorde alt for meg, og etterhvert alt for barna. 

Han kunne ikke si nei, og hadde ingen meninger. Det var noe han ønsket og var villig til å jobbe med. Det var også et par helt konkrete ting han sa han skulle begynne med, bla. trening. Det skjedde aldri.

Vi snakka masse om det vi slet med. Jeg er heller ikke perfekt og jobbet med mitt. Men følte aldri at vi kom dit at vi var ordentlig på lag, han gikk to skritt bak og sa "ja, kjære". 

Ette 8 år var det nok. Jeg innså at han aldri kom til å justere de tingene han hadde lovt i 8 år, han hadde aldri lært å kjenne igjen egne meninger, tanker, følelser, og nå ville det kreve profesjonell hjelp, og han var så selvutslettende at jeg og barna kom først og han klarte ikke prioritere terapi. 

Det påvirket forholdet vårt så mye at den dårlige stemningen begynte å påvirke barna våre. Da var det slutt. 

Man kan ikke regne med at noen vil forandre seg veldig etter bryllupet, om en person har sider man ikke klarer å leve med, eller mangler noe man ikke kan leve uten, så bør man revurdere. Om man selv klarer å justere seg så man likevel klarer å leve med de tingene, så er jo det bra. Men noen ting funker bare ikke, og det handler ikke om at en har rett og en har feil, man er bare ikke kompatible. 

Det er i mange tilfeller ikke noe problem at en voksen mann ikke har lappen. Det kan være et problem at noen sier de skal ta lappen, og så skjer det ikke. 

[Høyeheler]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger å lufte noen tanker...

Jeg tror jeg er i ferd med å gjøre det slutt med en "good guy".

Dette er det første forholdet i livet mitt hvor vi har pratet seriøst om barn, hus, bil og generell familieplanlegging. Vi har de samme ønskene for livet og framtiden. 

Han elsker meg av hele sitt hjerte, og jeg elsker han også. 

 

Når jeg har vært syk har han aldri nølt ett sekund med å legge bort alle andre prioriteringer på hylla for å ta vare på meg. Å prioritere hobby, venner osv er ikke engang et spørsmål når jeg er syk. 

Han ville aldri vært utro. Dette er en mann som jeg har en sikker framtid med, og som vil stå ved min side til døden skiller oss ad. 

Han gjør alt, og da mener jeg alt for at jeg skal ha det bra. Han er villig til å etterkomme alle mine ønsker.

Og det er her problemet kommer.

Hvem er han midt oppi alt det her? 

Hva er han ønsker?

Hva er hans verdier?

Hva er hans sanne meninger?

Hvem ER han?

 

Jeg innser at det er jeg som har styrt skuta omtrent 90% av hele forholdet. Ja, han ønsker og har de samme verdiene som meg. Men hadde han hatt dem uten å høre mine meninger først?

Jeg opplever ikke at han har den store drivkraften for å få ting til å skje.

Dette er en mann uten lappen, som over lang tid har lovet å få førerkortet. Jeg ser ingenting. Jeg ser ikke at det skjer. Det ble en diskusjon ut av det igjen. Jeg kan telle på to hender alle gangene det er blitt diskusjon og utrivelig stemning ut av det.

Jeg kjenner jeg mister respekt og muligens følelser for å måtte mase om noe så trivielt som førerkort. Mannen er voksen, og vi planlegger barn i framtiden. 

Hvor er handlingskraften?

 

Det er flere ting i hans liv hvor han tidligere har pratet om at han vil endre fordi han ikke er lykkelig med det han gjør. 
Men jeg har ikke sett noen antydning til endring. 

 

Mannen er snill og god, men i mine øyne mangler han handlingskraften.
 

I tillegg føler jeg at han forsvinner inn i et skall. Ja, han svarer når jeg prater. Det vil si, jeg prater og deler tanker, følelser, refleksjoner om opplevelser og rundt viktige tema i livet og verden. Han nikker, følger med (tilsyneltende) og lytter. 
Og er jeg misfornøyd med noe, legger han seg flat og sier unnskyld.

Dette fungerer ikke for meg! Det er flatt og monotont! Men jeg innser at det kanskje har vært slik hele tiden... Jeg har bare vært blind. Det var fint å få viljen sin konstant i begynnelsen, men jeg har kommet til å innse at jeg ønsker ikke denne ubalansen i forholdet. 

Jeg vil ikke være den som styrer og bestemmer og han etterkommer. Det skal være 50/50. 
Og det blir ikke 50/50 når det er som det er. 

Jeg føler ikke den dype refleksjonen og kontakten med ens egne følelser, er til stede hos han. Fælt å si det. Men jeg føler han er en som liker å "adlyde" og "please". Og dermed forsvinner inn i seg selv.

 

På bakgrunn av dette har jeg sagt nei til frieri. Og jeg vurderer å gjøre det slutt nå.

Men siden jeg er relativt ung så ønsker jeg å vite om tankene jeg gjør meg, er helt på bærtur?

Jeg har fått høre tidligere at jeg stiller for høye krav, vel, gjør jeg det? 

Skal jeg holde han fast med armer og ben bare fordi han er en good guy?

Anonymkode: 25f02...1f4

Mannen uten lappen det er ikke sikker han vil ha lappen.  Det er han ikke alene om   Har du lappen?? hvis ikke har du vurdert å ta lappen?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, wintergirl skrev:

Det er ikke det jeg mener! Er du så besatt av å demonisere menn som ikke når opp til din standard ? Sier Ts noe om at mannen hennes er fæl og slem? Du sammenligner denne mannen med din eks. Hvor urimelig er ikke det?

Nei, jeg er ikke besatt av noe jeg. Jeg svar er mest ut fra det at hun mener hun er lei av å dra lasset. Den delen traff jeg vist godt på. Jeg sammenligner da med min erfaring med lignende og tro meg, kommer det barn i slikt så må hun dra lasset ennå mer. Mest sannsynlig vil hans personlighet kun eskalere. Hun får ingenting ut av samtaler med han fordi han bare jatter med. Hva gir det i et forhold da? 

Selvfølgelig er det mange ulikheter med min eks og, det er jo ikke samme mennesket. 

Anonymkode: 2e852...f27

[AnonymBruker]

Hvorfor ble denne tråden omgjort til AB...f27 sin tråd? 

Jeg venter egentlig på å høre fra TS igjen, men alt drukner jo i alle innleggene til AB...f27 - irriterende. 

Anonymkode: 18480...754

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ble denne tråden omgjort til AB...f27 sin tråd? 

Jeg venter egentlig på å høre fra TS igjen, men alt drukner jo i alle innleggene til AB...f27 - irriterende. 

Anonymkode: 18480...754

Takk, får takke for meg da siden jeg er så dominerende. 

Anonymkode: 2e852...f27

[AnonymBruker]

Jeg er enig at fast inntekt som sikrer tak over hodet, klær på kroppen og mat på bordet er viktig. Dette og trygge, kjærlige foreldre er faktisk det eneste et barn trenger, hverken mer eller mindre. Alt annet kan komme senere.

Jeg er uenig at utdannelse og førerkort er et must for å kunne tilby gode oppvekstvilkår. Misforstå meg rett, utdannelse er alltid en fordel, men dersom man har fast jobb uten utdannelse så er det like bra. Utdannelse kan også komme etter man får barn. Førerkort er praktisk, men langt i fra viktig og kan også evt. vente til økonomien tillater det.

Jeg tror at dette med at alt skal være så perfekt før barna kommer er en av grunnen til at mange får barn veldig sent i dagens samfunn. Det er så mye stress og press at årene går fra oss.

Anonymkode: 08b26...f37

[wintergirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er ikke besatt av noe jeg. Jeg svar er mest ut fra det at hun mener hun er lei av å dra lasset. Den delen traff jeg vist godt på. Jeg sammenligner da med min erfaring med lignende og tro meg, kommer det barn i slikt så må hun dra lasset ennå mer. Mest sannsynlig vil hans personlighet kun eskalere. Hun får ingenting ut av samtaler med han fordi han bare jatter med. Hva gir det i et forhold da? 

Selvfølgelig er det mange ulikheter med min eks og, det er jo ikke samme mennesket. 

Anonymkode: 2e852...f27

Nå dømmer du et menneske du ikke kjenner da. Om han vil eskalere eller ikke vet du ingenting om. Han høres ut som en veldig fredelig og snill mann ifølge Ts. Han kommer nok til å møte en kvinne som setter enormt pris på han en dag. En ting er å ikke passe sammen, men man trenger ikke å gjøre en person verre enn dem er bare for å poengtere seg selv. 

Endret 6. mars 2020 av wintergirl

[petterm]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, vi prøver å bli gravide og skal snart gifte oss. Og du synes jeg skal akseptere at vi skal etablere en familie uten å ha det essensielle på plass.

Jeg krever ikke å ha alt på plass; slik som bolig, bil osv.. Jeg krever EN ting før barnet kommer og det er lappen.

Anonymkode: 25f02...1f4

Etter å ha skummer igjennom det du skriver skjønner jeg ikke hvorfor du vil ha barn med han? Planlegger du å bli alenemor?

[AnonymBruker]

Å ta lappen i Norge koster mange penger, jeg tipper det kan være en del av årsaken. En god del av årslønnen skal gå til å betale for kurset. Har noen i det hele tatt uttrykt det i debatten?

Anonymkode: aef85...b93

[AnonymBruker]

Gutten trenger selvtillit. Han er redd for å miste deg, og tørr derfor ikke dette foten ned for ting som betyr noe for han. Det betyr nemlig ikke så mye at han er villig til å miste deg.

Kan dere begynne på en aktivitet sammen som kan bygge hans selvtillit? Er det noe du kan gjøre for å gjøre han tryggere på seg selv?

Denne mannen har mange kvaliteter en kvinne trakter etter, men ingen kvinne vil ha en mann uten ryggrad.

Anonymkode: 38836...252

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser nå at han tar lappen på alvor, og kjenner et stikk av dårlig samvittighet. OK, dere vil jeg skal gå inn i meg selv? 

Fra jeg var liten jente har foreldrene mine printet inn i hodet mitt hvor viktig utdannelse samt førerkort er for et familieliv. 

Jeg antar vel at jeg har tatt med meg dette tankesettet inn i voksenlivet og nå som det er alvor og han har fridd, så får jeg panikk når jeg ser at førerkortet ikke er på plass. Faktisk så er ikke engang bolig og en solid økonomi på plass.

Men også en kombinasjon av en skuffelse og usikkerhet over at han ikke har delt med meg tidligere om hvorfor han har utsatt å ta lappen - eller at vi prater om det og ingenting skjer. Som en annen bruker over her snakket om. 

 

Dere har også rett om en annen ting... han ER en omsorgens mann. Han dekker ALLE mine emosjonelle behov at det er nesten absurd. Han streber og har virkelig et talent innen å dekke emosjonelle behov. Tanken har også slått meg at han blir den som dekker de emosjonelle behovene til barna...

Kanskje jeg skal sette pris på det faktum at vi er forskjellige og har hver vår rolle.

Det er bare det at jeg er oppvokst med den tankegangen at hus, bil, økonomi, førerkort osv skal være på plass. Jeg tror fortsatt at det må det. Men dere utfordrer meg og forteller om eksempler der det ikke har vært nødvendig? 

TS

 

Anonymkode: 25f02...1f4

Mange har nettopp alt på plass, men de er ulykkelige...

Anonymkode: c12b1...ad6

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Takk, får takke for meg da siden jeg er så dominerende. 

Anonymkode: 2e852...f27

Bra.

Anonymkode: 7405a...8c1

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er 30 år. Da er det ikke urimelig å kreve lappen. 

Synes du det er greit å være en familie på fem uten bil?

Anonymkode: 25f02...1f4

Har du selv lappen? 

Anonymkode: ea999...646

[AnonymBruker]

På 6.3.2020 den 7.52, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger å lufte noen tanker...

Jeg tror jeg er i ferd med å gjøre det slutt med en "good guy".

Dette er det første forholdet i livet mitt hvor vi har pratet seriøst om barn, hus, bil og generell familieplanlegging. Vi har de samme ønskene for livet og framtiden. 

Han elsker meg av hele sitt hjerte, og jeg elsker han også. 

 

Når jeg har vært syk har han aldri nølt ett sekund med å legge bort alle andre prioriteringer på hylla for å ta vare på meg. Å prioritere hobby, venner osv er ikke engang et spørsmål når jeg er syk. 

Han ville aldri vært utro. Dette er en mann som jeg har en sikker framtid med, og som vil stå ved min side til døden skiller oss ad. 

Han gjør alt, og da mener jeg alt for at jeg skal ha det bra. Han er villig til å etterkomme alle mine ønsker.

Og det er her problemet kommer.

Hvem er han midt oppi alt det her? 

Hva er han ønsker?

Hva er hans verdier?

Hva er hans sanne meninger?

Hvem ER han?

 

Jeg innser at det er jeg som har styrt skuta omtrent 90% av hele forholdet. Ja, han ønsker og har de samme verdiene som meg. Men hadde han hatt dem uten å høre mine meninger først?

Jeg opplever ikke at han har den store drivkraften for å få ting til å skje.

Dette er en mann uten lappen, som over lang tid har lovet å få førerkortet. Jeg ser ingenting. Jeg ser ikke at det skjer. Det ble en diskusjon ut av det igjen. Jeg kan telle på to hender alle gangene det er blitt diskusjon og utrivelig stemning ut av det.

Jeg kjenner jeg mister respekt og muligens følelser for å måtte mase om noe så trivielt som førerkort. Mannen er voksen, og vi planlegger barn i framtiden. 

Hvor er handlingskraften?

 

Det er flere ting i hans liv hvor han tidligere har pratet om at han vil endre fordi han ikke er lykkelig med det han gjør. 
Men jeg har ikke sett noen antydning til endring. 

 

Mannen er snill og god, men i mine øyne mangler han handlingskraften.
 

I tillegg føler jeg at han forsvinner inn i et skall. Ja, han svarer når jeg prater. Det vil si, jeg prater og deler tanker, følelser, refleksjoner om opplevelser og rundt viktige tema i livet og verden. Han nikker, følger med (tilsyneltende) og lytter. 
Og er jeg misfornøyd med noe, legger han seg flat og sier unnskyld.

Dette fungerer ikke for meg! Det er flatt og monotont! Men jeg innser at det kanskje har vært slik hele tiden... Jeg har bare vært blind. Det var fint å få viljen sin konstant i begynnelsen, men jeg har kommet til å innse at jeg ønsker ikke denne ubalansen i forholdet. 

Jeg vil ikke være den som styrer og bestemmer og han etterkommer. Det skal være 50/50. 
Og det blir ikke 50/50 når det er som det er. 

Jeg føler ikke den dype refleksjonen og kontakten med ens egne følelser, er til stede hos han. Fælt å si det. Men jeg føler han er en som liker å "adlyde" og "please". Og dermed forsvinner inn i seg selv.

 

På bakgrunn av dette har jeg sagt nei til frieri. Og jeg vurderer å gjøre det slutt nå.

Men siden jeg er relativt ung så ønsker jeg å vite om tankene jeg gjør meg, er helt på bærtur?

Jeg har fått høre tidligere at jeg stiller for høye krav, vel, gjør jeg det? 

Skal jeg holde han fast med armer og ben bare fordi han er en good guy?

Anonymkode: 25f02...1f4

Isabel? Fra Gift fra første blikk? 

Anonymkode: 8c64e...ed9

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg skjønner formålet med spørsmålene dine. At mine krav om førerkort er uviktige. Bare så det er sagt så handler det ikke kun å få et førerkort selv om det er vel så viktig, men pågangsmot og handlekraft. Jeg vil se energi og at man kjemper med nebb og klør for å få ting til å skje. F.eks dette å få lappen fordi det er viktig for familieliv. Eller for eksempel å bytte jobb fordi man fortjener bedre. 

Jeg har måttet kjempet med nebb og klør for å komme dit jeg er i dag. Jeg har opplevd en stor del av det å være menneske og livets skyggesider. Jeg har måttet kjempet for å bedre tilværelsen og gjøre noe med de kortene jeg hadde blitt utdelt. 

Jeg får også tilbakemeldinger fra jobb og omgivelsene at jeg er handlekraftig. Jeg sitter ikke og ser på at noe urettferdig skjer. Jeg tar grep og gjør noe for å endre situasjonen.

Det er et instinkt, og derfor vet jeg at jeg ville blitt en trygg morsfigur for mine barn. Fordi jeg har instinkter som jeg stoler på.

Det er dette jeg savner hos han. Han er snill og god, men hvor er handlekraften hvis barnet vårt skulle havne i en vanskelig eller farlig situasjon? 

Anonymkode: 25f02...1f4

Hvorfor prøver du å lage barn med han når du ikke vil gifte deg med han? Han har jo ikke engang førerkort (ironisk ment). Vil du bli alenemor? 

Anonymkode: 8c64e...ed9

[AnonymBruker]

Du virker litt overkjørende Ts! Han vil gifte seg og da vil ikke du, der har han en egen mening. Han vil ikke ta lappen, men du vil overkjøre han. 

Finnes sikkert noen single taxisjåfører der ute for deg, er du heldig finner du en som ikke stiller opp når du er syk 👍🏻

Anonymkode: d29cf...a1c

[AnonymBruker]

Det er det samme om han har lappen.

Det viktige er: elsker du ham? Er du tiltrukket av ham? Det høres ikke sånn ut.

Dersom kjæresten frir, skal man bli veldig glad og si ja med en gang. Ellers er det noe feil. Snakker av erfaring.

La ham gå.

 

-Ylva

Anonymkode: 59bdf...67b