Han fridde, jeg sa nei....

[Epictetus]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det en podcast? Ment til meg?

Anonymkode: 25f02...1f4

Ja, podcast. Du hører på samtalen i en parterapisesjon.

Ikke misforstå; jeg sier ikke at du er henne eller at han er deg. Men det er en dynamikk mellom dem som kan være spennende å høre om, og så bruke egne refleksjoner for å trekke lærdom til eget forhold.

[AnonymBruker]

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal let him go ja, for jeg får inntrykk av at du er ekstremt krevende - og han når ikke opp til dine merkelige krav.

Synes du virkelig det å tar sertifikat nå elelr da er en dealbreaker? Det er jo helt sjukt  At det er lurt å takke nei når man ikke ønsker det er bra, og om dere er unge så er de enda et argument. 

Men du trenger å vokse litt sånn generelt. Perspektivmessig altså. Og da ikke med ham.

Hilsen gift voksen dame med barn. 

Anonymkode: 652e8...fc8

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han er 30 år. Da er det ikke urimelig å kreve lappen. 

Synes du det er greit å være en familie på fem uten bil?

Anonymkode: 25f02...1f4

Denne var ment til deg.

Anonymkode: 25f02...1f4

[AnonymBruker]

1 time siden, LittDiva skrev:

Hvordan har dere det ellers? Har dere det morsomt sammen? Liker å gjøre ting sammen på fritiden? Bra sex? 
 

Tror jeg skjønner formålet med spørsmålene dine. At mine krav om førerkort er uviktige. Bare så det er sagt så handler det ikke kun å få et førerkort selv om det er vel så viktig, men pågangsmot og handlekraft. Jeg vil se energi og at man kjemper med nebb og klør for å få ting til å skje. F.eks dette å få lappen fordi det er viktig for familieliv. Eller for eksempel å bytte jobb fordi man fortjener bedre. 

Jeg har måttet kjempet med nebb og klør for å komme dit jeg er i dag. Jeg har opplevd en stor del av det å være menneske og livets skyggesider. Jeg har måttet kjempet for å bedre tilværelsen og gjøre noe med de kortene jeg hadde blitt utdelt. 

Jeg får også tilbakemeldinger fra jobb og omgivelsene at jeg er handlekraftig. Jeg sitter ikke og ser på at noe urettferdig skjer. Jeg tar grep og gjør noe for å endre situasjonen.

Det er et instinkt, og derfor vet jeg at jeg ville blitt en trygg morsfigur for mine barn. Fordi jeg har instinkter som jeg stoler på.

Det er dette jeg savner hos han. Han er snill og god, men hvor er handlekraften hvis barnet vårt skulle havne i en vanskelig eller farlig situasjon? 

Anonymkode: 25f02...1f4

[AnonymBruker]

1 time siden, wintergirl skrev:

Kanskje du egentlig ikke er bra for han i lengden. Kanskje du er typen som aldri blir fornøyd uansett. La han gå.

Jeg blir fornøyd når forholdene er tilrettelagt slik at jeg er trygg på at barna mine får en god oppvekst. Og da kan vi starte med lappen. 

Anonymkode: 25f02...1f4

[Gjest Anonymus Notarius]

Synes det er merkelig å sette likhetstegn mellom det å være snill og det å jatte med/ikke ha egne meninger. Det er ikke akkurat slemt å ha egne meninger.

[Gjest Fjeud]

1 time siden, Den tredje skrev:

Hmmm... 

Høres ut som meg han der. 

Et manne problem er at det er generelt vanskelig for menn enn for kvinner å forstå hva dette med «meningen med livet er.» Grunnen for det er at det er færre nervebaner mellom hjernen og sanse apparater hos menn, enn hos kvinner. Når en plukker opp mindre informasjon fra verden rundt så er det enkelt å havne i et skall. Spesielt når en er introvert som mannen din høres ut som.

Dette er det dummeste jeg har lest i hele dag. Du bruker ikke sanseapparatene dine for å finne meningen med livet, og det finnes ingen empirisk belegg for å hevde at menn har færre nervebaner mellom hjernen og sanseapparatene. 

Tror du på det du selv skriver eller legger du bare ut en ufiltrert tankestrøm av ting som kommer opp i hodet ditt?

[AnonymBruker]

Abusive girlfriend check 👍🏻 

Anonymkode: 0c09e...55f

[Lacy]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg skjønner formålet med spørsmålene dine. At mine krav om førerkort er uviktige. Bare så det er sagt så handler det ikke kun å få et førerkort selv om det er vel så viktig, men pågangsmot og handlekraft. Jeg vil se energi og at man kjemper med nebb og klør for å få ting til å skje. F.eks dette å få lappen fordi det er viktig for familieliv. Eller for eksempel å bytte jobb fordi man fortjener bedre. 

Jeg har måttet kjempet med nebb og klør for å komme dit jeg er i dag. Jeg har opplevd en stor del av det å være menneske og livets skyggesider. Jeg har måttet kjempet for å bedre tilværelsen og gjøre noe med de kortene jeg hadde blitt utdelt. 

Jeg får også tilbakemeldinger fra jobb og omgivelsene at jeg er handlekraftig. Jeg sitter ikke og ser på at noe urettferdig skjer. Jeg tar grep og gjør noe for å endre situasjonen.

Det er et instinkt, og derfor vet jeg at jeg ville blitt en trygg morsfigur for mine barn. Fordi jeg har instinkter som jeg stoler på.

Det er dette jeg savner hos han. Han er snill og god, men hvor er handlekraften hvis barnet vårt skulle havne i en vanskelig eller farlig situasjon? 

Anonymkode: 25f02...1f4

Dette med instinkter.. Instinktene i oss vekkes av kamper vi har blitt nødt til å kjempe eller ikke kjempe. Du har kjempet et liv, han har ikke,høres det ut som. 

Jeg har egentlig veldig masse jeg har lyst til å si, men nøyer meg med følgende: se for deg 2-3 unger vokse opp med to så handlekraftige foreldre? Jeg innbiller meg at det fort kan bli slitsomt, jeg 😊 i deres tilfelle vil du antagelig være resultat-skaperen mens mannen din vil dekke de emosjonelle behovene. Vi trenger begge deler! For mye av den ene skaper ubalanse 😊

Du må respektere at vi alle er forskjellige, alle har ikke vært nødt til å kjempe med nebb og klør for å overleve, og det er greit! 😊 Det kan godt hende at du hadde blitt utbrent av å ha en mann som utfordret deg for mye. I det å bli utfordret ligger det også en evig kamp for å bli hørt. Å kjempe denne på for mange arenaer er ikke sunt ❤️

 

 

[LittDiva]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg skjønner formålet med spørsmålene dine. At mine krav om førerkort er uviktige. Bare så det er sagt så handler det ikke kun å få et førerkort selv om det er vel så viktig, men pågangsmot og handlekraft. Jeg vil se energi og at man kjemper med nebb og klør for å få ting til å skje. F.eks dette å få lappen fordi det er viktig for familieliv. Eller for eksempel å bytte jobb fordi man fortjener bedre. 

Jeg har måttet kjempet med nebb og klør for å komme dit jeg er i dag. Jeg har opplevd en stor del av det å være menneske og livets skyggesider. Jeg har måttet kjempet for å bedre tilværelsen og gjøre noe med de kortene jeg hadde blitt utdelt. 

Jeg får også tilbakemeldinger fra jobb og omgivelsene at jeg er handlekraftig. Jeg sitter ikke og ser på at noe urettferdig skjer. Jeg tar grep og gjør noe for å endre situasjonen.

Det er et instinkt, og derfor vet jeg at jeg ville blitt en trygg morsfigur for mine barn. Fordi jeg har instinkter som jeg stoler på.

Det er dette jeg savner hos han. Han er snill og god, men hvor er handlekraften hvis barnet vårt skulle havne i en vanskelig eller farlig situasjon? 

Anonymkode: 25f02...1f4

Jeg forstår hva du mener. Om det er sånn du føler det, så gå videre før barn, hus og alt som gjør det vanskeligere.

Det er vel mye i det at man bare vet når det er riktig. 
 

Livet er for kort til « nest best» løsninger.

[Gjest Pastpresent]

Du sier at du er handlekraftig og savner denne egenskapen hos mannen din. 

For meg virker det som om han har handlekraft når han slipper alt han har i hendene for å ta vare på deg og appåtir har fridd(!) slik overskriften tyder på. 

Tror forholdet hadde gått dukken for lenge siden hvis han hadde vært like bestemt som deg. Sånt blir det bare krangel av. Synes du skal vise handlekraft nok til å dumpe, slik at han finner seg noe bedre. 

[regine]

Jeg skjønner ikke hvorfor det virker som mange er så sinte på TS? 

Det er da vel lov å mene noe om forholdet man er i, selv om mannen er aldri så snill? 

Og det å reflektere over hvordan man vil ha det i et forhold - når ble det gal? 

Jeg oppfatter det med førerkort mer som at de snakker sammen om at han burde ta lappen og han sier seg enig i at det burde han, men så skjer det ikke mer. Han gjør ikke noe med det, men han forklarer heller ikke for TS hvorfor han ikke gjør det, han bare lar være. Selv ville jeg også slitt med noe sånt, ikke fordi lappen i seg selv er det viktige, men fordi man tror man er enige om noe og så følges det likevel ikke opp av den andre, men uten at det på noe vis forklares hvorfor. 

For meg høres det ikke ut som dette forholdet egentlig er liv laga - men at du TS er engstelig for å avslutte det fordi "alle" er jo enige om at han er så snill, så han må du ikke slippe. Da blir jeg og litt "what-the-fuck"... fordi er det alt man som kvinne skal ønske seg? Altså så lenge han er snill (= ikke slår? ikke drikker for mye? prioriterer deg når du er syk?) så er det nok? 

DU er ansvarlig for ditt liv, TS, og du må avgjøre hva som er viktig for deg. Selv om det betyr at du må gjøre det slutt med en "snill" mann. Du har lov til det også.

 

[AnonymBruker]

Du høres ut som samboeren min og jeg høres it som mannen din. 
Er også altfor snill, gjør alt for dama. Jeg er en tøffel. Har skjedd at jeg har sagt nei og er uenig, men da blir det ekstremt store diskusjoner, så jeg holder kjeft isteden. 
 

Anonymkode: ee3a6...cfd

[wintergirl]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir fornøyd når forholdene er tilrettelagt slik at jeg er trygg på at barna mine får en god oppvekst. Og da kan vi starte med lappen. 

Anonymkode: 25f02...1f4

Du er fornøyd når du får alt på din måte. Det er ikke bare lappen  du klager på. Og barna dine får en trygg oppvekst selv om far er snill. Det er mye som vekkes opp i selv den mest «passive» når barna blir satt i fare. For alt du vet så kanskje det vekkes opp mer i han enn i deg. Men hvorfor prøver dere å få barn når du er så misfornøyd? Du skriver dere skal gifte dere, men takket nei til frieri? Dette er merkelig fra din side igjen. Hvis det er så gale så prøver du ikke å få barn med han.  Kan også være måten du går frem på. Noen ganger så er selvinnsikt en fin bil. Det er mange som lett ser feil på andre, men ikke skjønner selv at de kan ha en anklagende personlighet og kan si ting på en måte som ikke akkurat oppmuntrer. Har du tenkt på det? Prøv å ta en snakk med han og prøv å være mer oppmuntrende og si at du har tro på han. Men nå er det sånn at man er den man er, og noen menn er veldig snille og det er damer som ikke tenner seksuelt på snille menn, mens andre damer igjen er lei av menn som det blir for mye «mann» av igjen og setter pris på snille menn. For en annen så kanskje han er en gullgruve til mann. Jeg personlig elsker snille og tålmodige menn. Trives han med livet sitt så er det vel så bra. Vil han ha forandringer så må han selvsagt ta tak i det, men det kan ha sine grunner til at han ikke er så flink til å ta tak. Kanskje han har blitt holdt mye nede av andre før. Spør han om hvordan ha opplever deg når du snakker med han. Kanskje du også må forandre deg litt. Husk at ingen er perfekte da.

[wintergirl]

14 minutter siden, regine skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor det virker som mange er så sinte på TS? 

Det er da vel lov å mene noe om forholdet man er i, selv om mannen er aldri så snill? 

Og det å reflektere over hvordan man vil ha det i et forhold - når ble det gal? 

Jeg oppfatter det med førerkort mer som at de snakker sammen om at han burde ta lappen og han sier seg enig i at det burde han, men så skjer det ikke mer. Han gjør ikke noe med det, men han forklarer heller ikke for TS hvorfor han ikke gjør det, han bare lar være. Selv ville jeg også slitt med noe sånt, ikke fordi lappen i seg selv er det viktige, men fordi man tror man er enige om noe og så følges det likevel ikke opp av den andre, men uten at det på noe vis forklares hvorfor. 

For meg høres det ikke ut som dette forholdet egentlig er liv laga - men at du TS er engstelig for å avslutte det fordi "alle" er jo enige om at han er så snill, så han må du ikke slippe. Da blir jeg og litt "what-the-fuck"... fordi er det alt man som kvinne skal ønske seg? Altså så lenge han er snill (= ikke slår? ikke drikker for mye? prioriterer deg når du er syk?) så er det nok? 

DU er ansvarlig for ditt liv, TS, og du må avgjøre hva som er viktig for deg. Selv om det betyr at du må gjøre det slutt med en "snill" mann. Du har lov til det også.

 

Sint på Ts bare fordi man ikke er enig? Dette er bare tull. Kan være at Ts trenger en annen mann, men det kan også være lurt å gå inn i seg selv noen ganger. Eller skal man bare jatte med? Trodde Ts likte å bli utfordret litt jeg. For min del så kjefter ikke jeg eller andre her, men vi setter spørsmålstegn på det hun sier. 

Endret 6. mars 2020 av wintergirl

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har en kjempe snill og god mann!  Er du glad i han. Det er det som teller. Kjeder du deg - hvorfor forventer du at han skal underholde deg?... Kreve at han tar lappen - han må nok gå inn for dette og finne motivasjonen til dette selv. Folk vektlegger mye forskjellig i forhold til det de vil ha i et forhold. Ingenting er feil. Alle som vurderer hva de vil ha er forskjellige. Men det virker for meg at du synes det er viktigere med en handlingens mann enn den omsorgen han gir deg allerede. Man kan ikke endre andre mennesker. Mennesker kan kun endre seg selv, innenfra. For min del så er det de små, nære ting som gjelder... Man kan ikke få i pose og sekk. Kanskje gresset ditt er så grønt at du blendes og ikke ser hvor frodig og fint du har det

Anonymkode: 1d674...b01

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Mann her. 

I mitt hode høres det ut som du trenger en som kanskje har ''egne'' meninger og som kan handle ut fra ting som blir sagt, men som ikke blir gjort. Skjønner godt at dette blir en stor frustrasjon. 

Samtidig må du tenke over at han er en ''good guy'' som du nevner. Han tar skikkelig vare på deg når du er syk og alt annet blir uviktig. Hvis du leser flere tråder på KG så kan du se at flere føler seg oversett når de blir syke osv. 
Var selv også en slik ''good guy'', men forstod viktigheten av å ha egne meninger og handle deretter. Hvis ikke dør forholdet sakte men sikkert ut. De fleste har godt av å ha en person som ikke bare jatter med. 

Jeg har fått høre tidligere at jeg stiller for høye krav, vel, gjør jeg det? 

Nei, du stiller ikke høye krav her. Det du i utgangspunktet ønsker fra din mann er at han skal bli en MANN. Det er vel ikke for mye å forlange. 

Hvis du har et håp om å ordne opp med denne personen, så tenker jeg at du bør si det rett som det er til han. Enten tåler han det, ellers så gjør han det ikke. Han må virkelig fjerne de tøflene han har skaffa seg, for dette forholdet vil bli fryktelig kjedelig hvis dette på sikt fortsetter. 

Skal jeg holde han fast med armer og ben bare fordi han er en good guy?

- Nei, man skal ikke holde fast i noen kun fordi de er en good guy. For mye av det gode kan bli nok i lengden, kan det ikke? 

Mvh Mann 28

Anonymkode: 541e8...cda

Hei mann. Er du en mann eller en MANN? Er du det du som bestemmer hvem som er mann og MANN? 
 

Anonymkode: 6809d...309

[Pinkpashion]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tvinger ingen. Ikke putt ord i munnen min. Jeg stiller krav, og det er opp til han å etterkomme kravet eller ikke. Et krav om lappen før familieliv er ikke urimelig.

Anonymkode: 25f02...1f4

Du har ingen rett til å kreve at partneren tar førerkort. Det er galskap. Man snakker heller ikke om at partner skal «etterkomme krav»... Å kreve at noen skal ta førerkort, ellers forlater du, er et ultimatum. «Skal du være sammen med meg, så må du ta førerkort». Det som sjokkerer meg mest er at du krever, krever og forventer, samtidig som du mener han skal ha egne meninger. Men så skal du forlate når han ikke gjør som du sier.. Gi slipp på han, for all del. Egne meninger kommer han aldri til å få lov å ha i dette forholdet. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du har en kjempe snill og god mann!  Er du glad i han. Det er det som teller. Kjeder du deg - hvorfor forventer du at han skal underholde deg?... Kreve at han tar lappen - han må nok gå inn for dette og finne motivasjonen til dette selv. Folk vektlegger mye forskjellig i forhold til det de vil ha i et forhold. Ingenting er feil. Alle som vurderer hva de vil ha er forskjellige. Men det virker for meg at du synes det er viktigere med en handlingens mann enn den omsorgen han gir deg allerede. Man kan ikke endre andre mennesker. Mennesker kan kun endre seg selv, innenfra. For min del så er det de små, nære ting som gjelder... Man kan ikke få i pose og sekk. Kanskje gresset ditt er så grønt at du blendes og ikke ser hvor frodig og fint du har det

Anonymkode: 1d674...b01

Jeg ser nå at han tar lappen på alvor, og kjenner et stikk av dårlig samvittighet. OK, dere vil jeg skal gå inn i meg selv? 

Fra jeg var liten jente har foreldrene mine printet inn i hodet mitt hvor viktig utdannelse samt førerkort er for et familieliv. 

Jeg antar vel at jeg har tatt med meg dette tankesettet inn i voksenlivet og nå som det er alvor og han har fridd, så får jeg panikk når jeg ser at førerkortet ikke er på plass. Faktisk så er ikke engang bolig og en solid økonomi på plass.

Men også en kombinasjon av en skuffelse og usikkerhet over at han ikke har delt med meg tidligere om hvorfor han har utsatt å ta lappen - eller at vi prater om det og ingenting skjer. Som en annen bruker over her snakket om. 

 

Dere har også rett om en annen ting... han ER en omsorgens mann. Han dekker ALLE mine emosjonelle behov at det er nesten absurd. Han streber og har virkelig et talent innen å dekke emosjonelle behov. Tanken har også slått meg at han blir den som dekker de emosjonelle behovene til barna...

Kanskje jeg skal sette pris på det faktum at vi er forskjellige og har hver vår rolle.

Det er bare det at jeg er oppvokst med den tankegangen at hus, bil, økonomi, førerkort osv skal være på plass. Jeg tror fortsatt at det må det. Men dere utfordrer meg og forteller om eksempler der det ikke har vært nødvendig? 

TS

 

Anonymkode: 25f02...1f4

[Hr. Aktiv]

Støtter deg i å bytte partner. Skaff deg en som gjør alt du sier, men pass deg han kan være utro som sikkert er bedre. 

Alle har sine ting både positivt og negativt i et forhold. Du må bare velge hvor du vil ha manglene.

[wintergirl]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser nå at han tar lappen på alvor, og kjenner et stikk av dårlig samvittighet. OK, dere vil jeg skal gå inn i meg selv? 

Fra jeg var liten jente har foreldrene mine printet inn i hodet mitt hvor viktig utdannelse samt førerkort er for et familieliv. 

Jeg antar vel at jeg har tatt med meg dette tankesettet inn i voksenlivet og nå som det er alvor og han har fridd, så får jeg panikk når jeg ser at førerkortet ikke er på plass. Faktisk så er ikke engang bolig og en solid økonomi på plass.

Men også en kombinasjon av en skuffelse og usikkerhet over at han ikke har delt med meg tidligere om hvorfor han har utsatt å ta lappen - eller at vi prater om det og ingenting skjer. Som en annen bruker over her snakket om. 

 

Dere har også rett om en annen ting... han ER en omsorgens mann. Han dekker ALLE mine emosjonelle behov at det er nesten absurd. Han streber og har virkelig et talent innen å dekke emosjonelle behov. Tanken har også slått meg at han blir den som dekker de emosjonelle behovene til barna...

Kanskje jeg skal sette pris på det faktum at vi er forskjellige og har hver vår rolle.

Det er bare det at jeg er oppvokst med den tankegangen at hus, bil, økonomi, førerkort osv skal være på plass. Jeg tror fortsatt at det må det. Men dere utfordrer meg og forteller om eksempler der det ikke har vært nødvendig? 

TS

 

Anonymkode: 25f02...1f4

Så flott du åpner deg ts❤️ Klem til deg og omtanke for det du har gått igjennom. Du er utrolig heldig som har møtt den MANNEN. Du kunne ha møtt en som var langt mindre snill og empatisk. Han tar nå lappen på alvor og det er jo bra. Prøv å løsrive deg fra dine foreldres regler. Hva er viktig for deg? Du har en kjempe flott mann, det er ikke alle forunt. Du er heldig. Ts vare på han. Det er utrolig hvor mye kjærlighet og oppmuntrende ord kan gjøre for andre. Kanskje han tar mer tak i livet sitt og forandrer det han ikke er fornøyd med, takket være at du støtter han og tror på han. Kanskje han ikke er vant med at andre har så stor tro på han heller?