Han fridde, jeg sa nei....

[AnonymBruker]

Jeg trenger å lufte noen tanker...

Jeg tror jeg er i ferd med å gjøre det slutt med en "good guy".

Dette er det første forholdet i livet mitt hvor vi har pratet seriøst om barn, hus, bil og generell familieplanlegging. Vi har de samme ønskene for livet og framtiden. 

Han elsker meg av hele sitt hjerte, og jeg elsker han også. 

 

Når jeg har vært syk har han aldri nølt ett sekund med å legge bort alle andre prioriteringer på hylla for å ta vare på meg. Å prioritere hobby, venner osv er ikke engang et spørsmål når jeg er syk. 

Han ville aldri vært utro. Dette er en mann som jeg har en sikker framtid med, og som vil stå ved min side til døden skiller oss ad. 

Han gjør alt, og da mener jeg alt for at jeg skal ha det bra. Han er villig til å etterkomme alle mine ønsker.

Og det er her problemet kommer.

Hvem er han midt oppi alt det her? 

Hva er han ønsker?

Hva er hans verdier?

Hva er hans sanne meninger?

Hvem ER han?

 

Jeg innser at det er jeg som har styrt skuta omtrent 90% av hele forholdet. Ja, han ønsker og har de samme verdiene som meg. Men hadde han hatt dem uten å høre mine meninger først?

Jeg opplever ikke at han har den store drivkraften for å få ting til å skje.

Dette er en mann uten lappen, som over lang tid har lovet å få førerkortet. Jeg ser ingenting. Jeg ser ikke at det skjer. Det ble en diskusjon ut av det igjen. Jeg kan telle på to hender alle gangene det er blitt diskusjon og utrivelig stemning ut av det.

Jeg kjenner jeg mister respekt og muligens følelser for å måtte mase om noe så trivielt som førerkort. Mannen er voksen, og vi planlegger barn i framtiden. 

Hvor er handlingskraften?

 

Det er flere ting i hans liv hvor han tidligere har pratet om at han vil endre fordi han ikke er lykkelig med det han gjør. 
Men jeg har ikke sett noen antydning til endring. 

 

Mannen er snill og god, men i mine øyne mangler han handlingskraften.
 

I tillegg føler jeg at han forsvinner inn i et skall. Ja, han svarer når jeg prater. Det vil si, jeg prater og deler tanker, følelser, refleksjoner om opplevelser og rundt viktige tema i livet og verden. Han nikker, følger med (tilsyneltende) og lytter. 
Og er jeg misfornøyd med noe, legger han seg flat og sier unnskyld.

Dette fungerer ikke for meg! Det er flatt og monotont! Men jeg innser at det kanskje har vært slik hele tiden... Jeg har bare vært blind. Det var fint å få viljen sin konstant i begynnelsen, men jeg har kommet til å innse at jeg ønsker ikke denne ubalansen i forholdet. 

Jeg vil ikke være den som styrer og bestemmer og han etterkommer. Det skal være 50/50. 
Og det blir ikke 50/50 når det er som det er. 

Jeg føler ikke den dype refleksjonen og kontakten med ens egne følelser, er til stede hos han. Fælt å si det. Men jeg føler han er en som liker å "adlyde" og "please". Og dermed forsvinner inn i seg selv.

 

På bakgrunn av dette har jeg sagt nei til frieri. Og jeg vurderer å gjøre det slutt nå.

Men siden jeg er relativt ung så ønsker jeg å vite om tankene jeg gjør meg, er helt på bærtur?

Jeg har fått høre tidligere at jeg stiller for høye krav, vel, gjør jeg det? 

Skal jeg holde han fast med armer og ben bare fordi han er en good guy?

Anonymkode: 25f02...1f4

[AnonymBruker]

Du må følge hjertet og magefølelsen din, og det virker som det er det du gjør. Bedre at det blir slutt nå enn når dere er gift og har fått barn. Når det er sagt så er det slett ikke sikkert at du finner noe bedre der ute, men det er en sjanse man må ta.

Anonymkode: 066d7...f2a

[AnonymBruker]

Mann her. 

I mitt hode høres det ut som du trenger en som kanskje har ''egne'' meninger og som kan handle ut fra ting som blir sagt, men som ikke blir gjort. Skjønner godt at dette blir en stor frustrasjon. 

Samtidig må du tenke over at han er en ''good guy'' som du nevner. Han tar skikkelig vare på deg når du er syk og alt annet blir uviktig. Hvis du leser flere tråder på KG så kan du se at flere føler seg oversett når de blir syke osv. 
Var selv også en slik ''good guy'', men forstod viktigheten av å ha egne meninger og handle deretter. Hvis ikke dør forholdet sakte men sikkert ut. De fleste har godt av å ha en person som ikke bare jatter med. 

Jeg har fått høre tidligere at jeg stiller for høye krav, vel, gjør jeg det? 

Nei, du stiller ikke høye krav her. Det du i utgangspunktet ønsker fra din mann er at han skal bli en MANN. Det er vel ikke for mye å forlange. 

Hvis du har et håp om å ordne opp med denne personen, så tenker jeg at du bør si det rett som det er til han. Enten tåler han det, ellers så gjør han det ikke. Han må virkelig fjerne de tøflene han har skaffa seg, for dette forholdet vil bli fryktelig kjedelig hvis dette på sikt fortsetter. 

Skal jeg holde han fast med armer og ben bare fordi han er en good guy?

- Nei, man skal ikke holde fast i noen kun fordi de er en good guy. For mye av det gode kan bli nok i lengden, kan det ikke? 

Mvh Mann 28

Anonymkode: 541e8...cda

[Gjest Dævendøtte]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er villig til å etterkomme alle mine ønsker.

Bortsett fra å ta lappen? Og dette har dere kranglet om titalls ganger..

Kanskje han ikke orker å være uenig med deg, eller ha andre meninger enn deg, siden du overkjører ham? 

I begynnelsen synes du dette var helt fint, og nå skal han plutselig forandre seg fullstendig, bare for at du vil? 

Mange menn er rett og slett enkle og synes livet er perfekt når alt går på skinner, om de må svelge en kamel eller to, så gjør de det, bare for å bevare husfreden. 

[Gjest Den tredje]

Hmmm... 

Høres ut som meg han der. 

Et manne problem er at det er generelt vanskelig for menn enn for kvinner å forstå hva dette med «meningen med livet er.» Grunnen for det er at det er færre nervebaner mellom hjernen og sanse apparater hos menn, enn hos kvinner. Når en plukker opp mindre informasjon fra verden rundt så er det enkelt å havne i et skall. Spesielt når en er introvert som mannen din høres ut som.

Absolutt noe du kan prate med han om.

Jeg personlig ville ikke slått opp for de grunnene du snakker om. Handlekraft kan kreves og læres. Egne meninger, kommer med erfaring og øving på å være ekstrovert. 

Dessuten er du så klar over hva problemet ditt er. Så du kan fortelle det til ham, og se hva han gjør. Du burde legge det frem som at dette er grunnen for at jeg ikke ønsker å gifte deg med han. Og at du vil si ja om han får det til. Derfor det handler om din trygghet, og trygghet overfor barna. Du vil ha noen med egne meninger over for barna, du er på en måte ikke sterk nok alene menings messig. 

 

lese bøker er anbefalt. Fordi det er ikke dine meninger. Be han å les bøker som hjerteforeldre av gottman. Eller kanskje denne trendene boken 12 rules for life av Jordan peterson. Spesielt 12 rules of life gir argumenter for å være handle kraftig, og snakker tett opp mot dette med meningen med livet. Det er en veldig fin bok. Spesielt for folk som har manglet en handle kraftig far i livet sitt for å moderere seg etter. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal let him go ja, for jeg får inntrykk av at du er ekstremt krevende - og han når ikke opp til dine merkelige krav.

Synes du virkelig det å tar sertifikat nå elelr da er en dealbreaker? Det er jo helt sjukt  At det er lurt å takke nei når man ikke ønsker det er bra, og om dere er unge så er de enda et argument. 

Men du trenger å vokse litt sånn generelt. Perspektivmessig altså. Og da ikke med ham.

Hilsen gift voksen dame med barn. 

Anonymkode: 652e8...fc8

[AnonymBruker]

Ja, jeg syns du er kravstor. Jeg syns det høres ut som du har en såkalt "drømmemann" og du vil kaste alt det på båten fordi han ikke er handlekraftig og ikke vil ta førerkort. 

Jeg tenkte det samme som deg da jeg var ung, og fikk høre det samme av de som da var på den alderen jeg er nå. Den gangen ville jeg ha noe "tyggemotstand", men nå hadde jeg vært kjempeglad for å ha et forhold med en mann som virker god og hengiven som mannen din. 

Du må uansett følge hjertet og magen som over her nevnt, men hadde det vært mannen min så hadde jeg vært lykkelig. 

Anonymkode: 18480...754

[AnonymBruker]

Han er 30 år. Da er det ikke urimelig å kreve lappen. 

Synes du det er greit å være en familie på fem uten bil?

Anonymkode: 25f02...1f4

[Loff77]

Kan jo være noe i dine refleksjoner, han har jo feks ikke ordnet førerkort som avtalt.

Han kan jo også være hodestups forelsket og da kanskje han pleaser deg og mener lite?

[LittDiva]

Hvordan har dere det ellers? Har dere det morsomt sammen? Liker å gjøre ting sammen på fritiden? Bra sex? 
 

[Butternut]

 Jeg hadde aldri gitt slipp på en slik fyr, det finnes så utrolig mange fæle menn der ute.

[wintergirl]

Kanskje du egentlig ikke er bra for han i lengden. Kanskje du er typen som aldri blir fornøyd uansett. La han gå.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er 30 år. Da er det ikke urimelig å kreve lappen. 

Synes du det er greit å være en familie på fem uten bil?

Anonymkode: 25f02...1f4

Jeg syns det er urimelig å kreve at han skal ta lappen, ja. 

Jeg syns i hvert fall at det er urimelig å avslutte et forhold pga det. 

Jeg kan ta feil, men jeg syns det virker som du er så vant til å få viljen din at når han sier nei til denne ene tingen så er du bortkjemt på å få viljen din, så "hvis du ikke gjør som jeg sier, så går jeg fra deg og jeg vil i hvert fall ikke gifte meg med deg"

Det høres ut som et ultimatum. Kjenner egentlig at jeg er litt stolt av mannen din som "endelig" sto opp mot deg og sa nei til deg. 

 

Anonymkode: 18480...754

[Pinkpashion]

Altså, hva....? Dere krangler over at han ikke tar førerkort? Noe som koster flere titalls tusen og krever både tid og en del innsats. Tar han buss, sykler eller går dit han skal, slik at du slipper å skysse han rundt omkring? Ja? Da synes jeg bare det er merkelig å krangle over førerkortplanene hans. 
 

Jeg har planlagt å ta videreutdanning og oppgradere min bachelor til en master - men det krever tid og penger, så derfor utsettes det til jeg har de overskuddene jeg trenger. Aldri i livet om jeg hadde funnet meg i at mannen skulle krangle over det!!! 
 

Og forøvrig, ut fra det jeg leser her, lurer jeg på om du overkjører han? Kan det være derfor han ikke gidder å si deg imot? Kan det være DU som må dempe deg selv, for at han skal få mulighet til å heve seg selv? 

Endret 6. mars 2020 av Pinkpashion

[AnonymBruker]

Enig med de på slutten her

Først krever du at han skal ha egne meninger, og når han endelig får det, da vil du kneble han. Du høres litt maktsyk ut

Anonymkode: 3358b...922

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er urimelig å kreve at han skal ta lappen, ja. 

Jeg syns i hvert fall at det er urimelig å avslutte et forhold pga det. 

Jeg kan ta feil, men jeg syns det virker som du er så vant til å få viljen din at når han sier nei til denne ene tingen så er du bortkjemt på å få viljen din, så "hvis du ikke gjør som jeg sier, så går jeg fra deg og jeg vil i hvert fall ikke gifte meg med deg"

Det høres ut som et ultimatum. Kjenner egentlig at jeg er litt stolt av mannen din som "endelig" sto opp mot deg og sa nei til deg. 

 

Anonymkode: 18480...754

Han har ikke sagt nei, han har meldt seg på trafikalt grunnkurs nå.

Anonymkode: 25f02...1f4

[wintergirl]

En annen ting. At mannen din er snill og rolig av seg betyr ikke at det at han bare jatter. Ikke alle liker eller trenger drama i livet sitt. Å sette krav er vel så bra, men å klage og sette mange krav er urimelig. Liker du krangling og drama så skaff deg en mindre snill mann som heller ikke tar vare på deg. For noen mennesker dras nemlig mot drama og har alltid noe de må ta opp. Er du en sånn en Ts? Lappen koster og krever tid. La han ordnet seg litt til før han kaster seg i det. 

Og det at han er snill og tar vare på deg betyr ikke at han aldri vil være utro. Verdsetter du han ikke og har lett for å krangle så blir denne mannen en dag lei hele deg og kan falle for damer som faktisk setter pris på slike menn. Så man skal aldri si aldri. 
 

Hvordan snakker du til han egentlig? Du kan tydeligvis ikke snakke så bra for deg du heller så lenge det blir krangling ut av det hver gang. Hva med å lære seg å oppmuntre istedet? Kanskje du skal se litt inn i deg selv og se hvordan du er mot han og hvordan du snakker til han? Kanskje ham blir demotivert av måten du sier ting på? Kanskje han ikke trenger en som sier;« også må du gjøre det, også må du gjøre det sånn, også det må du gjøre , også må du forandre deg osv osv»

Men hvis han ikke er noe for deg pga av disse ting så la han gå. Du kan nemlig ikke forandre andre. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Pinkpashion skrev:

Altså, hva....? Dere krangler over at han ikke tar førerkort? Noe som koster flere titalls tusen og krever både tid og en del innsats. Tar han buss, sykler eller går dit han skal, slik at du slipper å skysse han rundt omkring? Ja? Da synes jeg bare det er merkelig å krangle over førerkortplanene hans. 
 

Jeg har planlagt å ta videreutdanning og oppgradere min bachelor til en master - men det krever tid og penger, så derfor utsettes det til jeg har de overskuddene jeg trenger. Aldri i livet om jeg hadde funnet meg i at mannen skulle krangle over det!!! 
 

Og forøvrig, ut fra det jeg leser her, lurer jeg på om du overkjører han? Kan det være derfor han ikke gidder å si deg imot? Kan det være DU som må dempe deg selv, for at han skal få mulighet til å heve seg selv? 

Altså, vi prøver å bli gravide og skal snart gifte oss. Og du synes jeg skal akseptere at vi skal etablere en familie uten å ha det essensielle på plass.

Jeg krever ikke å ha alt på plass; slik som bolig, bil osv.. Jeg krever EN ting før barnet kommer og det er lappen.

Anonymkode: 25f02...1f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger å lufte noen tanker...

Jeg tror jeg er i ferd med å gjøre det slutt med en "good guy".

Dette er det første forholdet i livet mitt hvor vi har pratet seriøst om barn, hus, bil og generell familieplanlegging. Vi har de samme ønskene for livet og framtiden. 

Han elsker meg av hele sitt hjerte, og jeg elsker han også. 

 

Når jeg har vært syk har han aldri nølt ett sekund med å legge bort alle andre prioriteringer på hylla for å ta vare på meg. Å prioritere hobby, venner osv er ikke engang et spørsmål når jeg er syk. 

Han ville aldri vært utro. Dette er en mann som jeg har en sikker framtid med, og som vil stå ved min side til døden skiller oss ad. 

Han gjør alt, og da mener jeg alt for at jeg skal ha det bra. Han er villig til å etterkomme alle mine ønsker.

Og det er her problemet kommer.

Hvem er han midt oppi alt det her? 

Hva er han ønsker?

Hva er hans verdier?

Hva er hans sanne meninger?

Hvem ER han?

 

Jeg innser at det er jeg som har styrt skuta omtrent 90% av hele forholdet. Ja, han ønsker og har de samme verdiene som meg. Men hadde han hatt dem uten å høre mine meninger først?

Jeg opplever ikke at han har den store drivkraften for å få ting til å skje.

Dette er en mann uten lappen, som over lang tid har lovet å få førerkortet. Jeg ser ingenting. Jeg ser ikke at det skjer. Det ble en diskusjon ut av det igjen. Jeg kan telle på to hender alle gangene det er blitt diskusjon og utrivelig stemning ut av det.

Jeg kjenner jeg mister respekt og muligens følelser for å måtte mase om noe så trivielt som førerkort. Mannen er voksen, og vi planlegger barn i framtiden. 

Hvor er handlingskraften?

 

Det er flere ting i hans liv hvor han tidligere har pratet om at han vil endre fordi han ikke er lykkelig med det han gjør. 
Men jeg har ikke sett noen antydning til endring. 

 

Mannen er snill og god, men i mine øyne mangler han handlingskraften.
 

I tillegg føler jeg at han forsvinner inn i et skall. Ja, han svarer når jeg prater. Det vil si, jeg prater og deler tanker, følelser, refleksjoner om opplevelser og rundt viktige tema i livet og verden. Han nikker, følger med (tilsyneltende) og lytter. 
Og er jeg misfornøyd med noe, legger han seg flat og sier unnskyld.

Dette fungerer ikke for meg! Det er flatt og monotont! Men jeg innser at det kanskje har vært slik hele tiden... Jeg har bare vært blind. Det var fint å få viljen sin konstant i begynnelsen, men jeg har kommet til å innse at jeg ønsker ikke denne ubalansen i forholdet. 

Jeg vil ikke være den som styrer og bestemmer og han etterkommer. Det skal være 50/50. 
Og det blir ikke 50/50 når det er som det er. 

Jeg føler ikke den dype refleksjonen og kontakten med ens egne følelser, er til stede hos han. Fælt å si det. Men jeg føler han er en som liker å "adlyde" og "please". Og dermed forsvinner inn i seg selv.

 

På bakgrunn av dette har jeg sagt nei til frieri. Og jeg vurderer å gjøre det slutt nå.

Men siden jeg er relativt ung så ønsker jeg å vite om tankene jeg gjør meg, er helt på bærtur?

Jeg har fått høre tidligere at jeg stiller for høye krav, vel, gjør jeg det? 

Skal jeg holde han fast med armer og ben bare fordi han er en good guy?

Anonymkode: 25f02...1f4

Du vil ha en som tar mer styring og kontrollen. Slik som det ser ut nå er du sammen med en tøffel/dott. Det liker du ikke. De fleste damer vil ha en de ikke må styre rundt for at ting skal skje. Hvis du ikke tar tak, så tar ingen tak. Kjenner til det selv og det er veldig slitsomt. Var forlovet selv i et lignende forhold, glad det ble slutt før noe bryllup.

Anonymkode: 2e852...f27

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså, vi prøver å bli gravide og skal snart gifte oss. Og du synes jeg skal akseptere at vi skal etablere en familie uten å ha det essensielle på plass.

Jeg krever ikke å ha alt på plass; slik som bolig, bil osv.. Jeg krever EN ting før barnet kommer og det er lappen.

Anonymkode: 25f02...1f4

Prøver du som er så misfornøyd å bli gravid nå? Du får være litt mer lur selv da og knipe beina sammen til han er blitt manne du vil han skal være. Innlegget ditt så er det ikke bare lappen som er problemet, men omtrent hele han. Jeg tror han er for snill for deg. Skal snart gifte dere? Du sa nei til friere og attpåtil prøver du å bli gravid. Litt av en skrue av du. 

Anonymkode: 323dd...dc8