Føler meg så mislykka..

[AnonymBruker]

Hei

Jeg vet ikke hvor jeg burde skrive dette, eller om jeg burde skrive det i det hele tatt.. 

Jeg er en gift kvinne på 30 år, vi har et barn sammen. Mannen jobber i et lavtlønnet yrke, og jeg prøver å finne jobb. Jeg er arbeidsledig, vi har dårlig økonomi, vi leier en mindre pen leilighet i trygge omgivelser, vi har en gammel bil, og vi kommer kanskje ikke til å eie noe før om ti år.. 

Jeg har skikkelig dårlig snitt fra VGs, har en bachelor i noe vagt jeg ikke får brukt, og vurderer nå og ta opp fag for å få bedre snitt så jeg kommer inn på noe som gir en tittel, så jeg får en jobb og en lønn man kan leve av, men alt virker så fjernt og umulig! Tenk om jeg ikke greier det.. Jeg er gammel. Det virker som at de fleste er nyutdanna i fast jobb og eier hus i alder av 25..

Samtidig sliter jeg i ekteskapet og skulle ønske ting var annerledes, men jeg klarer ikke gå fra ham fordi barnet vårt trenger oss begge. Jeg føler at dette er noe vi må greie, ettersom vi ikke greier noe annet. 

Familien min er vellykkede og har gode jobber og de tjener mer enn nok. Det er vanskelig for meg og se alt dette.. 

Jeg har dummet meg skikkelig ut i arbeidslivet, og de to rekkene jeg leverer i ny og ne er bare bortkasta.. 

Jeg vil gjerne høre noen solskinnshistorier om folk som har vært langt nede og kommet seg opp..? Tør ikke snakke med noen om dette på ekte.. 

Anonymkode: 0b7d3...78b