Flytte sammen?

[Gjest Vendela]

Hei!!!

Er helt forvirret om dagen, jeg!!! Har nå vært sammen med kjæresten min i 3 måneder, og det går kjempebra!!!!!!

Han har vært sammen med en del jenter før meg, men at det har aldri vært slik som nå........ Han føler at vi virkelig kommer til å være sammen resten av livet!!! (men, vi alle vet jo at ting kan endre seg med årene)

Selv har jeg sterke følelser for han og vi fungerer veldig bra sammen.....

I begynnelsen så dagdrømte jeg om at vi kom til å flytte sammen og alt det der.........

Så i helgen tok han det opp med meg, helt uten videre!!! Ble litt forbauset over at han vil flytte sammen med meg allerede nå!

Glad ble jeg også! Har jo veldig lyst til dette, men det er noe som holder meg igjen!!!! Følelsen av at det er litt tidlig og at jeg er redd for at det ikke vil gå bra!! (må alltid ha noe å bekymre meg over) Uff...... Tingene vil forandre seg og det er som jeg starter på et nytt kapittel i livet mitt hvis vi flytter sammen..... Kanskje er jeg mest redd for å gå videre!?

Men, han er det beste som har hendt meg og jeg vil ikke gi slipp på alt det fine vi kan oppleve ved å bo sammen....... Det værste jeg vet er å savne han!

Noen som forstår meg eller bare vet hvorfor jeg er litt usikker.....?

[Gjest sexysadie]

Stol på instinktene, ingen grunn til å forhaste seg!

[Pernille]

Hei Vendela!

Ja, stol på instinktene ! Vær ærlig ovenfor deg selv og forsøk å få tak i hvorfor du er skeptisk og hva du føler deg "moden" for.

Er dette noe du virkelig har lyst til og som du tror vil fungere, så hopp i det! Hvis du mener det er for tidlig og er usikker, vil han nok forstå dette og tenke seg å flytte sammen med deg når du føler deg klar for det også!??!

Jeg hadde ikke vært samboer tidligere, da kjæresten min spurte meg om jeg kunne tenke meg å flytte inn sammen med ham. Vi hadde også vært sammen i bare 3 månder da, og jeg kjenner veldig godt igjen det du skriver. Dette er nå snart 2 år siden, jeg tok "sjangsen" og har ikke angret en dag - dette er mannen jeg vil være sammen med!!! Som du sier starter man på sett og vi på et nytt kapittel, noe som kan være skremmende på mange måter, men også vanvittig bra hvis det fungerer!

Lykke til!

[Gjest Vendela]

Hei.....!

Jeg tok sjansen og nå har vi bodd sammen en uke!!

Angrer ikke et sekund på min litt usikre avgjørelse....

Selv om en uke ikke er nok grunnlag for hvordan vi kommer til å få det!!

Han trives godt i leiligheten, og jeg har trukket meg litt tilbake når det kommer til husarbeid slik at han får et naturlig forhold tildet!!

Men, jeg må si at jeg blir overrasket av å se at det faktisk er han som er en pådriver når vi skal gjøre rent!!!

Er enda mer forelsket nå, selv om jeg trodde det var umulig.....!

Så min usikkerhet har ikke hatt noe med forholdet våres å gjøre. Tror det rett og slett har føltes veldog seriøst og uvant for meg.... :blunke:

[Gjest Vendela]

Hei.....!

Jeg tok sjansen og nå har vi bodd sammen en uke!!

Angrer ikke et sekund på min litt usikre avgjørelse....

Selv om en uke ikke er nok grunnlag for hvordan vi kommer til å få det!!

Han trives godt i leiligheten, og jeg har trukket meg litt tilbake når det kommer til husarbeid slik at han får et naturlig forhold tildet!!

Men, jeg må si at jeg blir overrasket av å se at det faktisk er han som er en pådriver når vi skal gjøre rent!!!

Er enda mer forelsket nå, selv om jeg trodde det var umulig.....!

Så min usikkerhet har ikke hatt noe med forholdet våres å gjøre. Tror det rett og slett har føltes veldig seriøst og uvant for meg.... :blunke:

[Gjest Waldemar]

Du er nok ikke den første som etter tre måneder tror de har funnet den de skal leve med resten av livet...

[Midnattsol]

Lykke til Vendela. Det går sikkert kjempebra. Ble samboer selv for ikke så lenge siden, og det går strålende.

[Gjest Tutte]

er ikke meningen å være frekk ,men jeg vil bare få frem et poeng så her begynner jeg :

Da jeg var 16 år traff jeg en hærlig gutt som var et år eldre enn meg....som ungdommer flest så var vi naiv og lite erfaren på kjærlighets fronten....

Vi var sammen i et år og han begynnte å snkke om at vi skulle flytte sammen når han var ferdig med fag brevet sitt og kunne forsørge oss mens jeg gikk på skolen...vi tenkte mye på dette og jeg var ikke klar syntes det var for tidelig..alikavel så trodde jeg med hele mitt hjere at denne gutten var mannen i mitt liv.....han maste og tøt på dette og syntes at vi skulle flytte sammen...da vi hadde vert sammen i to år hadde han satt opp et budsjett,for han trodde det var det jeg bekymmret meg for....det var det ikke ...jeg begynnte i lære og da fant han ut at vi hadde råd å bo sammen...men jeg følte at jeg var allt annet enn klar nesten et år senere gikk vi fra hverandre og hvem vet det hadde sikkert hendt før om vi bodde sammen.....

Poenge mitt er at om man føler at mann ikke er klar er man ikke klar og det er en grunn for det....

selv satt jeg meg et mål og det var at jeg ikke noen gang skulle flytte sammen med noen så sant at jeg kunne si med hånden på hjerte at jeg elsket den personen....

Så i en alder av bare 22 har jeg no bodd med en mann som jeg elsker høyere enn meg selv...vi har planer om å gifte oss og leve med hverandre resten av våre liv,men vi holder gifte planene på is til vi har vert sammen i tre år slik at vi vet at vi kjenner hverandre og vil virkelig og klarer å leve sammen resten av våre dager....

Så bedre føre var enn etter snar...

*lykketil i allefall*

[Gjest Anonymous]

Hei,

Har opplevd det samme.Vi flyttet sammen etter 2 mnd,forlovet oss etter 6 mnd,er like forelsket i hverandre den dagen i dag...Elsker ham over alt på jord.Tvilte ett sekund da han spurte om vi skulle flytte sammen.Derfor må du lytte til hjertet ditt,er du ikke klar så er du ikke d!Lykke til med samboerskap!

[lindus]

Enig med flere her inne:"lytt til hjertet ditt".Samtidig så syns jeg også det er viktig å ta noen sjanser, fungerer det ikke så har du iallefall prøvd.Min samboer(Min mann om 18 dager)flyttet inn etter 3 uker :o.Jeg var også litt i tvil om det kanskje var i tidligste laget, men GUD hvor glad jeg er for at vi tok sjansen Du får ha lykke til med valget du gjør

[Gjest Vendela]

Takk for mange gode råd og vink.... Er selv ganske avslappet til situasjonen nå!! Vi trives veldig godt sammen og jeg elsker han veldoig mye.... For både gode og dårlige sider!!

Har aldri tenkt at han er mannen mitt liv..... Vi passer bare så utrolig godt sammen at alt har blitt helt naturlig for meg! Ingen store drømmer om fremtiden,vet bare at vi tar et skritt ad gangen sammen!

Nå bor vi sammen og trives med det...

Og skulle vi en dag skilles våre veier, så er det vel en mening med det!! Men, slik som ting er nå så vet jeg at vi vil vokse tettere sammen og bygge videre på det.....

Er 22, så jeg har god tid på meg til å finne ut av ting.... Han blir snart 25, og vet at han aldri har følt en slik tilknytning til noen i hele sitt liv!!

Så, kanskje vi holder sammen ut resten av livet, kanskje ikke......

Det får bare tiden vise.....

[Gjest pulverheksa]

Syns en del av dere er litt negative til å flytte sammen etter kort tid. Kommer selvsagt av at folk er forskjellige, og har forskjellig ståsted.

selv har jeg god erfaring med å flytte sammen etter kort tid.

Tror det ligger i familien min søster og bror var også ganske kjappe med sine kjærester.

Traff mannen(hadde aldri møtt ham før) i mitt liv på fredags ettermiddag for tre og et halvt år siden, vi flyttet sammen lørdagen (dagen etter). offisielt meldte jeg flytting etter en måned da jeg hadde sagt opp leiligheten min.

Vi har ikke kranglet en eneste gang, kunne ikke vært mer samstemte om vi hadde vært gift i 50 år.

Så vendela, you go girl.