Barn i rullestol..

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som havnet i rullestol pga en ulykke som liten. Han har nå startet i barnehagen. H*n er skikkelig blid og søt, og de butikkansatte har pleid å hilse på ham og si et par ord til ham. De andre foreldrene i barnehagen er stort sett normalt hyggelige. For en stund siden fikk barnet vårt rullestol. Det har krevd mye trening og h*n har ikke greid å rulle noe særlig, så vi har ikke brukt den. For ikke så lenge siden løsnet det.

Tenkte da å begynne å bruke rullestolen. Jeg tok h*n med for å handle som vanlig etter barnehagen, og var skikkelig stolt over barnet som har blitt så dyktig på å rulle. Det ble en katastrofe. Det var så grusomt vondt å gå gjennom butikken. Fra å være en familie med et "normalt" barn som folk sier hei til når h*n sier hei, så var vi plutselig som luft. Alle gjorde alt for ikke å se på rullestolen. Da en pappa som faktisk kjenner barnet og datteren gikk forbi, så prøvde han å gå unngå meg mest mulig, og jeg så hvordan dette smittet over på datteren som ble usikker da hun sa "der er *navnet på barnet mitt* og ikke fikk respons (de stod så og si ved siden av oss). Det var skikkelig kunstig og rart, har aldri opplevd at noen jeg kjenner har stått ved siden av meg og nektet å se på meg. Butikkpersonalet som alltid pleier å snakke til ham overså ham også totalt. Jeg klarte å ta meg sammen der og da, men dro hjem og gråt. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med innlegget, kanskje bare høre andres respons. Gruer meg skikkelig til å dra på butikken igjen og unngår å dra noe sted med ungen min. Det er klart at det har vært tungt å lære seg å leve med at barnet mitt må bruke rullestol, men jeg tenker ikke så mye over det hjemme. Når jeg går ut blir det derimot noe annet. Hvordan er du mot barn generelt? Og mot barn i rullestol?

Anonymkode: 78226...f24

[AnonymBruker]

Hei TS, så leit å høre. Jeg tror de dere kjente fra bhg ble veldig usikre, og kanskje ikke visste hva de skulle si. Dersom det var første gang de så barnet i rullestol, kan det hende at pappaen egentlig følte han måtte kommentere på det, men ikke visste hvordan, og dermed unnlot å si noe.

Jeg har en venn med barn i rullestol. Jeg husker jeg selv syns det var litt ‘rart’ da jeg tilfeldig møtte de på butikken og så barnet i rullestol for første gang, men jeg oppførte meg såklart som vanlig og snakket om løst og fast. Har og et familiemedlem i rullestol, så er ganske vant til det. 

Sannsynligvis kommer noen til å kikke litt ekstra på dere, for det er tross alt ikke hver dag man ser barn i rullestol. Hev deg over det, folk er bare nysgjerrige. Ingen vil dere noe vondt! Men, du må kanskje selv ta initiativet på butikken. Lat som ingenting og prat i vei. 

Klem 😘
 

Anonymkode: 8e73c...32a

[AnonymBruker]

Har dere infoemert foreldrene, via foreldremøte for eksempel, at barnet sitter i rullestol og årsaken til dette. Så får folk forståelse, de skjønner mer og blir kanskje mer avslappet i forhold til dette. Ikke alle vet hvordan de skal reagere, si osv. Så kan du ta imot eventuelle spørsmål fra foreldrene på møte. Hadde folk unngått/ignorert meg og barnet i rullestol, så hadde jeg hevet stemmen, sagt tydelig, bestemt og vennlig  "jeg sa hei". Jeg hadde nok konfrontert personen der og da, kommer ann på situasjonen. 

Anonymkode: cd007...6d0

[Hjärtat]

Jeg tror som hun over, at folk blir usikre og ukomfortable. De vet ikke hva de skal si eller gjøre. Tenker også at du kanskje stråler en viss usikkerhet etter hvert som du blir påvirket av situasjonen, og det kan både forverre den, og det kan gjøre at du overtolker situasjonen. Er ikke sikkert det var sååå annerledes enn tidligere, men at du følte det sånn. 

Kan garantere at omtrent ingen synes det er rart, ekkelt, "teit", de fleste synes nok synd på barnet og dere, og vil ikke stirre for mye, så velger de heller å overse. 

Tipper dette går seg til❤️

Jeg jobber selv med multifunksjonshemmede, og opplever sjeldent at folk overser dem, heller at de ser på dem eller meg og smiler vennlig. Mange synes det blir feil og, at det blir et kunstig, sympatisk smil. 

Tror ikke man skal legge så mye i hvordan folk oppfører seg i sånne situasjoner, de fleste har gode intuisjoner, men vet bare ikke helt hva de skal gjøre. Det beste for en selv er å tenke sånn❤️

[Apis]

Tror du skal skifte taktikk og være mer pro aktiv, ta selv kontakt med folk dere kjenner når dere er ute, slik at dere bryter isen. Selv så har jeg jobbet med folk som sitter i rullestol eller bruker andre hjelpemidler i en liten mannsalder og har således et helt nøytralt syn på det.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kanskje dessverre må ha lyst ut av deg at du er ny i denne situasjonen, og at dermed folk unngår dere siden de ser på deg/tolker deg dithen at du ikke ønsker kontakt/ikke aner hva du skal si.

 

Selv tar jeg gjerne kontakt med bekjente voksne som sitter i rullestol, når jeg møter dem ute. 

 

Jeg personlig kjenner ingen barn som bruker rullestol, selv om jeg av og til ser en ungdom i nabolaget som bruker en slik stor "kjøre-/rulle-/stol/hva-det-nå-heter". Den personen kjenner jeg ikke da, og den personen har heldigvis ofte/alltid et knippe venner med seg også.

 

Lykke til.  

Anonymkode: 11165...906

[AnonymBruker]

Vi har en gutt som får rullestol snart, og dette er det vi gruer oss mest til. Vi prøver å være i forkant. Så barnehagen sendte ut ett skriv for oss (med lov, jeg orket ikke ta det opp på ett foreldremøte) der de beskrev diagnose og at han snart får rullestol. Samtidig har barnehagen vært med hele tiden, og snakket om det i samlinger. Lest bøker og vist bilder. Vi har feks tatt med bilder fra utprøvingen som de andre kan se. Barna snakker mye om det, og gleder seg til å se rullestolen hans. Han er ganske fornøyd selv. Tror jeg ville gjort noe lignende. Snakk med barnehagen, få de til å ta det opp i samlinger og med foreldre om du ikke ønsker det selv. 

Anonymkode: 55021...d06

[Millimani]

Ta det opp med barnehagen. Kanskje de kan ha et ekstra-ordinært foreldremøte pga situasjonen, eller sende ut et skriv om det. Ta det opp med en eller flere butikk-ansatte at du synes det er unødvendig av dem at de har begynt å behandle deg og barnet på en annen måte etter at barnet havnet i rullestol. Barnet er vel akkurat som før. Kan snakke ordentlig?, men ikke gå. Så normal intelligens, men dere har måttet lære dere å leve på en annen måte enn før rullestolen kom i hus. 

Vær stolt over det lille barnet ditt. Barnet er akkurat som før, bare at barnet har lært seg å bruke rullestolen, rulle selv. Vær mer "frampå" selv, ta kontakt med andre når du går forbi. Si hei, spør hvordan det går, hva de har gjort i helga osv. Da løsner det kanskje mer for de andre også. Kanskje du har andre venner som har akseptert situasjonen deres, som forstår dere, og som du kan snakke med om dette. Da kan disse personene også gi hint til andre om at alt er som før, bortsett fra rullestolen. Den er ny, og det er på samme måte som at et annet barn får seg f.eks. slalåmski. Forskjellen er at rullestolen må være der hele tiden og barnet må lære seg å bruke den på sin måte, akkurat som andre barn må/kan lære seg å gå på ski, skøyter og den slags. 

[AnonymBruker]

Så kjipt. Man blir usikker og redd for å si eller gjøre feil. Ikke for å såre seg eller barnet ditt. Håper det ordner seg.

Anonymkode: 3465f...5a3

[Sensi]

1 time siden, Apis skrev:

Tror du skal skifte taktikk og være mer pro aktiv, ta selv kontakt med folk dere kjenner når dere er ute, slik at dere bryter isen. Selv så har jeg jobbet med folk som sitter i rullestol eller bruker andre hjelpemidler i en liten mannsalder og har således et helt nøytralt syn på det.

Veldig enig. Vær den som tar initiativ. Fortell. 

[FjellFrua]

Jeg tror folk blir veldig usikre. 

Jeg har et barn som går selv mesteparten av tiden, men innimellom har vi bruk for rullestol, eller vogn. (han er straks tenåring nå, vogna kuttet vi ut i fjor tror jeg)  Vogn fungerte godt pga at han også ble skjermet med kalesje (har autisme), men den begynte å bli så helsikkes stor at jeg fikk den ikke inn i bilen. *ler* 
Nå har vi en liten el-stol som han styrer selv. Den blir brukt hvis vi må på kjøpesenter, 17 mai og slike ting. Vanlig butikk-turer unngår jeg å ha med han på.

Men poenget mitt, du må bare lære deg å gi beng. *ler* Og informer, det funker. Jeg har hele tiden vært veldig åpen, og både i barnehage og skole ble det informert om at innimellom kan de møte gutten i rullestol eller vogn, og vi forklarte hvorfor. 

Jeg har et utrolig rørende bilde fra 1 klasse 17 mai. Da sitter gutten i vogna, og ser gjennom laminerte kort som vi brukte til avledning, og rundt han står 7 unger fra klassen, som ser på kortene sammen med han. ❤️   

Nå har jeg blitt såpass hardhudet at hvis jeg overhører at folk sier noe, så bruker jeg å si "Hei, jeg heter sånn og sånn, er det noe du lurer på? Jeg hører du kommenterte at det er feil at den store gutten skal sitte i vogn, du skjønner, han ser funksjonsfrisk ut, men han har autisme, og han sliter med motorikken, så det er vanskelig for han å gå, spesielt nå som det er så mye folk. *stooooort smil*"  Det bruker å gjøre folk kanskje paff.  

Det er tøft i begynnelsen - men det blir bedre, jeg lover. ❤️  

[AnonymBruker]

Hva skal folk gjøre da? Ser vi på gutten i rullestolen, er det galt. Ser vi ikke på gutten i rullestolen, er det også galt.

Anonymkode: 54bc1...ae4

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal folk gjøre da? Ser vi på gutten i rullestolen, er det galt. Ser vi ikke på gutten i rullestolen, er det også galt.

Anonymkode: 54bc1...ae4

Dette var jo snakk om noen de kjente, ikke tilfeldige folk på gata.

Anonymkode: 8e73c...32a

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal folk gjøre da? Ser vi på gutten i rullestolen, er det galt. Ser vi ikke på gutten i rullestolen, er det også galt.

Anonymkode: 54bc1...ae4

Man forholder seg til gutten (og foreldrene) på samme måte som før det var en rullestol i bildet. Man kan i tillegg vise at man ser at det har skjedd en forandring og adressere den på en hyggelig og støttende måte, uten å ta verdens sørgeligste tonefall og vinkling. Bare et forslag.

Anonymkode: 178b2...ac6

[AnonymBruker]

Folk er redde for å si eller gjøre noe feil. Så det at de overser dere er egentlig godt ment, selvom det ikke føles sånn for oss. Jeg havnet i rullestol da jeg var 19 (var helt frisk før det) og ble også veldig overrasket over hvor annerledes jeg plutselig ble behandlet. Etter en stund skjønte jeg at folk bare er usikre, og at det er mitt ansvar å hjelpe folk til å skjønne at en rullestol ikke er farlig. Så nå pleier jeg å tulle og vitse om rullestolen, og da slapper folk av og oppfører seg mer normalt. 

Små barn stirrer selvfølgelig, men det er jo fordi de aldri har sett noe så rart før. Hvis foreldrene sier at det er greit lar jeg barn sitte på fanget og ruller en liten runde i butikken, det synes de er kjempegøy. Da synes de ikke rullestolen er rar eller skummel neste gang vi treffes. 

Jeg har en bekjent som har løst det ved å pynte rullestolen med klistremerker og sånt. På ryggen har hun et humoristisk skilt som innbyr til kontakt. 

Tror det er viktig for deg å ikke fremstå som utrygg eller usikker. Vis at du er stolt av barnet ditt. Ta den plassen dere fortjener. Prat og smil til folk, så får dere nok noen smil tilbake.

Anonymkode: 2fbdc...ae4

[AnonymBruker]

Når skjedde det som ble til bruk av rullestol ? Kanskje folk ble usikker fordi de tenkte det hadde skjedd noe alvorlig siden de sist så det og ikke visste om det bar riktig å spørre om noe alvorlig var skjedd eller late som ingenting og være som før ? Bare en tanke. 
 

Tenker også at det er du som må være frempå å ta kontakt med folk dere møter. Om du vil og orker: forklar og fortell. Om det ikke passer akkurat da å forklare: vær hyggelig og glad og vennlig og inkluder ungen i samtalen. ( og noen ganger overser du selv folk fordi det er en slik dag 😉)

Anonymkode: 5bd67...652

[AnonymBruker]

Siden sist så det = siden de sist så dere

Anonymkode: 5bd67...652

[AnonymBruker]

Er jo ikke rart at folk forsøker å unngå å stirre, i nesten alle intervjuer og samtaler med folk som sitter i rullestol så kommer det en eller annen kommentar om at folk ser sånn på dem og rullestolen. Antar det er derfor folk prøver å unngå dere. 

Anonymkode: 0a03a...155