Utsatt for omsorgssvikt som barn.

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for omsorgssvikt av min mor hele oppveksten og måtte oppholde meg store deler av livet mitt på rommet mitt. Min far tapte rettsaken om omsorgen og han har ikke gikk lyd fra seg siden, selv når jeg strekker ut en hånd og vil bli kjent med han. Føler meg jo temmelig uverdig som menneske og har psykiske lidelser den dag idag pga barndommen. Poenget mitt her er at min mor er blitt farmor til mine to barn, ikke sant? Og dem får masse masse kjærlighet og ignorerer meg. Hun er ekkel mot meg, viser meg ikke glede over min tilstedeværselse i det hele tatt. Når jeg prøver å ta henne for meg får hun resten av familien til å angripe meg, så må jeg underkaste meg. Det er selvfølgelig noe positivt av og til. Jeg tør ikke kutte kontakt pga de er min eneste "faste trygghet", kall meg gjerne skadet. Min mann blir brutalt frustrert av dette og de beskylder han for å være manipulativ og kontrollerende over meg pga jeg har begynt å stå opp for meg selv.

Mormor er en fantastisk mormor for barna våre, så jeg vil ikke gjøre noe for å ødelegge det. Hun er en god person for dem å ha i livet sitt. Men.... Jeg blir helt ødelagt av å ha kontakt med henne. Spesielt når hun sender masse bilder og videoer om hvor mye hun elsker dem og gir dem all oppmerksomhet dem måtte ønske. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, for det er så hjertekjærende for meg, rett og slett tortur. Jeg blir kjempe syk når jeg må ha med henne å gjøre, hun har en eller annen makt over meg. Dem får jo alt jeg ikke fikk, og når jeg påpeker det påstår hun at hun gjorde alt hun kunne for meg i barndommen og gav meg all den kjærligheten jeg fortjente! Så da blir jeg byrden... Og jeg er så psykisk utmattet av å være en byrde for verden. 

Anonymkode: b25fc...db5

[AnonymBruker]

Ikke farmor men mormor! ****

Anonymkode: b25fc...db5

[AnonymBruker]

ts

Kontakten er i utgangspunktet lite og vi bor laaaangt fra hverandre*

Anonymkode: b25fc...db5

[AnonymBruker]

Hun fortsetter å skvise deg til side sånn St hun kan få være midtpunkt. Mora di er ikke normal. Pass på at det ikke plutselig er ungene dine som blir hennes neste hoggstabbe. Flott at du ikke vil lage bråk men du vet innerst inne hvordan hun er. Begynn å jobbe emosjonelt med å akseptere at hun vil aldri bli den mammaen som trøster, løfter, roser og anerkjenner deg. Uansett hva du gjør. Hun har bare ikke den kapasiteten. Så får du forsøke å forholde deg praktisk og rasjonelt til henne slik at dine barnebarn kan få små dråper av familieliv og omsorg (muligens destruktiv men Ok) - samtidig som du jobber med å emosjonelt distanseren deg fra henne.

Anonymkode: 5c26f...a47